Gå til innhold
  • Bli medlem

Bjørnen...


Danish

Anbefalte innlegg

Annonse
  • Svar 58
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Postede bilder

Nåja, det er nå ikke alltid bjørnen lar seg skremme av skudd, Arvasslibinna som oppholdt seg i Sørli i Lierne kommune i Nord - Trøndelag for noen år siden var vel mer "facsinert" av smell fra både børser, granater og fyrverkeri. Men så var den i likhet med de fleste andre bjørnene her i landet tilvent til mennesker (forskere) fra den var en søt liten bjørnunge, man kan muligens kalle den omsorgen og tilvenningen en bjørnetjeneste. I grunnen litt komisk, en elg i et boligfelt i Oslo bli skutt omtrent umiddelbart, en bjørn som gikk mellom husene i Lierne i årevis og ga blanke i alle forsøk på å bli jagd utgjorde ihht. Direktoratet for enartsforvaltning (også kalt naturforvaltning) ingen fare. Så legg deg heller ned og spill død!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så legg deg heller ned og spill død!

det kommer vel litt an på hva slags bjørn det er snakk om. da jeg var i aspen for et par uker siden ble en dame angrepet av bjørn mens hun lå og sov på terassen sin. døere enn det er det vanskelig å komme (hvis man har tenkt å våkne etter hvert...). i det området er det jo snakk om svartbjørn, og da anbefales det å lage masse bråk og evt. slåss tilbake hvis bjørnen går til angrep.

men det sies jo at det er lurt å spille død på noen andre bjørner, feks grizzly og andre typer brunbjørn. isbjørnen bør man vel rett og slett bare holde seg unna... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Tror høye lyder kan virke provoserende og anbefales ikke... utifra hva jeg har lest. Bjørn er generelt ikke farlig, man må bare vite hvordan man skal opptre... skremming med signalhorn= unødvendig dumt men les linken...

http://vassfaret-bjornepark.no/no/html/dyrene_vaare/02_mer_om_bjornen/om_du_moter_en_bjorn/

Takker for link! Der var det mye god og nøktern informasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har lært om forholdsregler i bjørneland, er det viktig å gi seg til kjenne. Dette kan skje gjennom lyd og syn. Når bjørnen reiser seg på to, er det for å få oversikt, ikke fordi den er agressiv og vil angripe. Lyder vil skremme den. Det samme vil antakelig synet av en fjellfant med en eller annen prektig hodekreasjon som jo fjellfanter flest har. Hva som kan skje ved plutselige møter tror jeg er høyst uforutsigbart.

Jeg har selv gått jaktoppsyn i Snåsaområdet sammen med en som traff på bjørn. Dette skjedde ute på ei moltemyr. Plutselig begynte bikkja å skjelle noe alldeles forferdelig, og kameraten snudde seg for å be bikkja holde stilt. Da stirret han rett inn i ansiktet på bamsen. Avstanden var bare 8-10 meter, og hva gjør du da? Han fortalte at han på forunderlig vis greide å beholde roen. Etter å ha sett hverandre i øynene, tok han ett skritt tilbake. Det samme gjorde bamsen. Slik fortsatte de til de var ute av syne for hverandre, han trakk seg rolig tilbake. Da han var bak nærmeste haug, heiv han beina på nakken og sprang. Bikkja fant han under trappa ved hytta som lå noen kilometer unna, skjelvende som et aspelauv.

Forøvrig mener jeg det er naivt å ha romantiske forestillinger om villdyrene vi har i norsk natur. Før eller senere vil vi få møter mellom mennesker og villdyr som ender i forferdelse. Det er uungåelig. Ulv og bjørn er ikke kosedyr, det viser alle rovdyrtapene oss hva husdyr gjelder.

Dessuten er det mange mennesker som føler seg utrygge med rovdyr i nabolaget. Spesielt de med små barn. Dette forstår jeg godt. Derfor mener jeg at rovdyrene bør forvaltes slik at bestanden holdes på et meget lavt nivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

larka, de største rovdyra er vel oss mennesker.

Å ville utslette alle rovdyr fordi det finnes en mikroskopisk mulighet for at det en dag i fremtiden kan skje at en bamse dreper en turgåer, bygger på samme logiske tankegods som å ville forby risiko-aktiviteter som fjellklatring, fallskjermhopping, grotting og dykking fordi folk som ikke driver med det selv føler at det kan føles litt farlig og sånn, og alt som føles farlig må forbys i sosialdemokratiets navn.

Hvis vi ser på statistikken over dødsårsak til mennesker under 60 år, så finner vi at 25 % skyldes trafikkulykker, 25 % er kreft pga røyking, 25 % er alkoholskader, og resten er arbeidsulykker, mord, og selvmord. Det er ytterst sjeldent at noen dør når de hopper fallskjerm. Det er faktiskt så sjeldent at når det først skjer blir det en stor nyhet på alle førstesider, slik at folket krever forbud mot fallskermhopping slik at det ikke skal skje flere ulykker i fremtiden. Og kravet om forbud mot risikosport fremsettes gjerne av folk som selv kjører bil, røyker, drikker alkohol eller gjør andre statistisk farlige ting.

Konklusjon: Å treffe en bamse ute i naturen føles skremmende fordi det er uvant. Å gå langs veien mens drapsvåpen på 4 hjul og med fart på 100 km timen farer forbi deg med få centimeters klaring, føles tryggt fordi du gjør det hver dag. Alle husker sitt første fallskjermhopp fordi det føltes farlig, men etter kun 20 hopp er det blitt rutine, og etter hundre hopp føles det like trygt som å sitte i en bil. Hade vi bodd i Alaska og møtt bamsen hver dag så hadde ingen av oss giddet å skrive om det engang, fordi det hadde vært rutine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

larka, de største rovdyra er vel oss mennesker.

Å ville utslette alle rovdyr fordi det finnes en mikroskopisk mulighet for at det en dag i fremtiden kan skje at en bamse dreper en turgåer, bygger på samme logiske tankegods som å ville forby risiko-aktiviteter som fjellklatring, fallskjermhopping, grotting og dykking fordi folk som ikke driver med det selv føler at det kan føles litt farlig og sånn, og alt som føles farlig må forbys i sosialdemokratiets navn.

Hvis vi ser på statistikken over dødsårsak til mennesker under 60 år, så finner vi at 25 % skyldes trafikkulykker, 25 % er kreft pga røyking, 25 % er alkoholskader, og resten er arbeidsulykker, mord, og selvmord. Det er ytterst sjeldent at noen dør når de hopper fallskjerm. Det er faktiskt så sjeldent at når det først skjer blir det en stor nyhet på alle førstesider, slik at folket krever forbud mot fallskermhopping slik at det ikke skal skje flere ulykker i fremtiden. Og kravet om forbud mot risikosport fremsettes gjerne av folk som selv kjører bil, røyker, drikker alkohol eller gjør andre statistisk farlige ting.

Konklusjon: Å treffe en bamse ute i naturen føles skremmende fordi det er uvant. Å gå langs veien mens drapsvåpen på 4 hjul og med fart på 100 km timen farer forbi deg med få centimeters klaring, føles tryggt fordi du gjør det hver dag. Alle husker sitt første fallskjermhopp fordi det føltes farlig, men etter kun 20 hopp er det blitt rutine, og etter hundre hopp føles det like trygt som å sitte i en bil. Hade vi bodd i Alaska og møtt bamsen hver dag så hadde ingen av oss giddet å skrive om det engang, fordi det hadde vært rutine.

Kunne ikke blitt mer enig, godt sagt....

Det er nærmest umulig å gå på bjørn selv om man vil se den, å vil du ikke treffe på den er det ikke noe problem... Bare å holde seg hjemme det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og skulle man være så heldig/uheldig å overraske en bjørn, så vil den vel etter all sannsynlighet løpe vekk, med mindre det er en binne med unger. Et skinnangrep kan det vel også hende bjørnen foretar seg. Da skal man vel bare stå i ro og lage lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

larka, de største rovdyra er vel oss mennesker.

Å ville utslette alle rovdyr fordi det finnes en mikroskopisk mulighet for at det en dag i fremtiden kan skje at en bamse dreper en turgåer, bygger på samme logiske tankegods som å ville forby risiko-aktiviteter som fjellklatring, fallskjermhopping, grotting og dykking fordi folk som ikke driver med det selv føler at det kan føles litt farlig og sånn, og alt som føles farlig må forbys i sosialdemokratiets navn.

Ærlighet adler mannen, Adler. Har da ikke i det hele tatt snakket om å utslette alle rovdyr. Fri og bevare meg vel. Jeg sa at jeg ønsker en forvaltning, f.eks. av bjørn, på et lavt nivå. Hva et lavt nivå er i denne sammenhengen har jeg ikke sagt noen verdens ting om. Men noe særlig større enn den er i dag bør bestanden ikke bli.

Synes forøvrig det du kaller "risikoaktiviteter" er alldeles utmerkede sådanne, fascinerende og spennende for en som stort sett foretrekker flatmark for eget vedkommende.

Hva din negative holdning til sosialdemokratiet angår, minner jeg om salig Einar Førdes tese om at her i landet er vi alle sosialdemokrater, uansett partitilhørighet.

Ellers ønskes lykke til i forsvaret av rovdyras ve og vel. Men glem ikke at sauer også er allrighte dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er som mange ute i bygdene enig med Larka, rovdyrbestanden bør holdes på et lavt og kontrolert nivå.

Må bare innrømme at jeg stadig oftere tenker på bjørn når jeg er ute i naturen, ikke slik at jeg stadig går rundt og er redd men tanken er iallefall der.

Selv om sjansen før å møte Brakar er liten og rissikoen for å få problemer med ham er mikroskopisk, vet jeg at mange har blitt mer skeptiske til å ferdes alene i fjellet de siste årene.

At mange mennesker blir redde for naturen burde alene være en god grunn til å holde bestanden nede.

Argumenter som "redde folk må holde seg hjemme" er helt på trynet, kanskje er disse menneskene de som har mest nytte av å komme seg ut i naturen.

Det må også i fremtiden være mulig å slippe husdyr på beite i utmark, komentarer fra de som ikke liker sauer, ikke liker bønder etc.

passer ikke inn i debatten.

Selvfølgelig er det mulig å misslike sauer eller bønder, men husdyrhold er en viktig næring i distriktene og må også beskyttes.

Hvor mye jaktbart vilt går tapt med en sterk rovdyrbestand?

Dette vet jeg ingenting om, men jakt er en kjær hobby for mange og en resurs for distriktene, også økonomisk.

Det kan virke som om mange av rovdyrforkjemperne har et heller overfladisk forhold til naturen og bruk av den.

Kanske noen burde blitt tvangssendt på fottur gjennom bjørneland, kanskje de da ville forstå at f.eks innbyggerne i Lierne synes det er vel mange bamser i skogene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er som mange ute i bygdene enig med Larka, rovdyrbestanden bør holdes på et lavt og kontrolert nivå.

Må bare innrømme at jeg stadig oftere tenker på bjørn når jeg er ute i naturen, ikke slik at jeg stadig går rundt og er redd men tanken er iallefall der.

Selv om sjansen før å møte Brakar er liten og rissikoen for å få problemer med ham er mikroskopisk, vet jeg at mange har blitt mer skeptiske til å ferdes alene i fjellet de siste årene.

At mange mennesker blir redde for naturen burde alene være en god grunn til å holde bestanden nede.

Argumenter som "redde folk må holde seg hjemme" er helt på trynet, kanskje er disse menneskene de som har mest nytte av å komme seg ut i naturen.

Det må også i fremtiden være mulig å slippe husdyr på beite i utmark, komentarer fra de som ikke liker sauer, ikke liker bønder etc.

passer ikke inn i debatten.

Selvfølgelig er det mulig å misslike sauer eller bønder, men husdyrhold er en viktig næring i distriktene og må også beskyttes.

Hvor mye jaktbart vilt går tapt med en sterk rovdyrbestand?

Dette vet jeg ingenting om, men jakt er en kjær hobby for mange og en resurs for distriktene, også økonomisk.

Det kan virke som om mange av rovdyrforkjemperne har et heller overfladisk forhold til naturen og bruk av den.

Kanske noen burde blitt tvangssendt på fottur gjennom bjørneland, kanskje de da ville forstå at f.eks innbyggerne i Lierne synes det er vel mange bamser i skogene?

Du kommer med tre argumenter i innlegget ditt.

1. Bjørn dreper sauer, og for å opprettholde distriktsbosetningen må dette holdes på et lavt nivå.

Sauer på utmarksbeite er ikke en naturlig ting, og selv om det er viktig for distriktene kan vi ikke la dette gå framfor rovdyrene. Slev om det er viktig for enkelte vestlandskommuner å tråle etter fisk i korallrevene ute i sjøen kan en ikke tillate det.

2. Bjørn, og andre rovdyr, dreper vilt, og for å gjøre jaktopplevelsen bedre for jegere bør rovdyrbestanden reguleres.

Dette er ikke et holdbart argument. Jaktfalk dreper 150000-300000 ryper hvert år. (Steen 2004:172) Det blir likevel feil å skyte vekk alt som fins av jaktfalk i fjellet bare fordi de konkurrerer med jegerne om rypa.

3. Folk i bjørneland er utrygge, og derfor bør bestanden reguleres.

Dette kan det være noe i. Foreldre kan være redde for å slippe barn ut i bamseskogen. Men hvor mye er "mange bjørn" ? Og er denne frykten litt som frykten for asylmottak i nabolaget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Larka har helt rett i at det bare er tidsspørsmål før det går liv til ulv eller bjørn. Om det er turgåere eller jegere er en sak. Vi går frivillig i skauen. Verre er det når man ikke tør slippe ungene ut for å leke. Det er situasjonen flere steder i Dalarna nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3. Folk i bjørneland er utrygge, og derfor bør bestanden reguleres.

Dette kan det være noe i. Foreldre kan være redde for å slippe barn ut i bamseskogen. Men hvor mye er "mange bjørn" ? Og er denne frykten litt som frykten for asylmottak i nabolaget?

Jeg tror mye av dette oppstår fordi en bjørnunge i dag omtrent blir født inn i armene til en "forsker", tvert de kommer ut av hiet blir de merket, vist fram i avisa av ivrige forskere og viltforvaltere, så blir de remerket med jevne mellomrom hele livet, enten til de dør av alderdom, blir skutt i nødverge, skutt med tillatelse eller (ironisk nok) blir skutt under kvotejakt. Når "villdyra" da blir utsatt for menneskelukt så ofte, vil det ikke være rart om frykten for mennesket forsvinner. Jeg har høyere opp nevnt Arvasslibinna, binna gav fullstendig blanke i de fleste tenkelige forsøk som ble gjort for å skremme henne vekk fra bebyggelsen, og overførte atferden til sine egne unger. Når den slags unormal atferd blir vanligere, er det ikke rart om man reagerer litt. Våre forrige hyttenaboer bodde i Nordli sentrum (kommunesentret i Lierne) og de fikk en kveld telefon fra naboen om ta inn "dyret" sitt, da sto bamsen på plena. (Og nei, dette var ikke en avsidesliggende gård) Så kan man sammenligne det byråkratiske helvetet DN (Direktoratet for nedleggelse av norske bygder) og Miljøverndepartementet satte i gang for å hindre at det ble gitt en tillatelse, med det oppstyret som blir om en uskyldig elg roter seg ned i Holmenkollåsen... den blir skutt. Og man kan jo stille spørsmål om ikke DN og MD gjør seg en rekke bjørnetjenester ved å til de grader hindre at de få individene som viser nettopp unormal atferd blir skutt. Det sier noe om prioritering av mennesker, folk i Oslo skal beskyttes mot en stakkars drøvtygger, men folk i Lierne og andre distrikt får ikke lov til å beskytte seg mot langt farligere dyr som gjentatte ganger kommer ned i beboelsesområder.

Så kan man forsåvidt også si noe om byråkratiets frekkhet; når Janne Sollie (en del av S- geriljaen i norsk Naturforvaltning de to andre er Erik Solheim og Heidi Sørensen) som direktør for DN (og følgelig utøver av stortingets beslutninger) aktivt går ut og advarer mot konsekvensene av politikken til et av regjeringspartiene har hun ikke bare beveget seg på tynn is i forhold til eget mandat, men krysset så kjent og synlig linje at hvis Erik Solheim hadde hatt noe som helst ønske om å bevare troverdigheten i distrikts Norge hadde gråpapiret blitt plukket fram med en gang. (Men man ofrer jo som kjent ikke sine kampfeller)

Vi kunne fått til en fornuftig rovdyrforvaltning i Norge, vi kunne hatt levedyktige bestander, men fordi byråkratene i DN og MD nekter å samarbeide og møte lokalsamfunnene til dialog og gjensidig kunnskapsutvikling akselerer kun konflikten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare eit par kommentarar på bjørn her:

- bjørn tek nesten ikkje sau i det heile tatt (ei heller ulv). jerv, rev og gaupe står for nesten alle sauedrap (av rovdyr). Å sei at ein ikkje kan ha bjørn pga at den truar verdiskaping i distrikta er ikkje eit argument.

- Ang risiko, Lars Monsen var ei veka i telt rundt i Lierne i byrjinga av 2000-talet, der han bevisst braut alle reglar for bjørnesikkerhet. Han lagde lite lyd, kokte mat i teltet, lagra mat rett utenfor teltet. Alt han høyrde til det livsfarlege dyret var noko som rusla i skogen rundt teltet eine kvelden. Kan i tillegg få sei at Polen har 750 ulv og 100 bjørn, og veldig mykje mindre naturområder enn det er i noreg. Til tross for dette er det ikkje dei siste 10 åra registrert bjørne eller ulveangrep på mennesker her.... I forhold til personskade bør vi kanskje skyta ned elgbestanden ettersom denne kvart år står for mange personskader?

- Rovdyr tek jaktbart vilt. Å driva ein form for predatorkontroll synes eg er ok så lenge predatorbestanden tåler eit uttak og det er ein bevisleg effekt. Å drive uttak av ein rovdyrbestand der det nesten ikkje er individ igjen er bare tull. Dersom ein skal opne for å ta ut rovdyr fordi dei tek ut jaktbart vilt så gjer det ein presedens som fører til at alt av rovfugl og rovvilt kan jaktast ned.

- Rovdyrpolitikken i Noreg er prega av ein tankegang der rovdyr er store og truande, øydelegg for verdiskaping i distrikta og trugar menneskeliv. Bra med haustingstankegang men når oppfatninga vert at einaste føremålet til naturen er å vera av direkte nytteverdi for menneske så er ein på ville vegar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare kaster ut en tanke her, kom gjerne med innspill! HVordan tror dere et signalhorn hadde gjort seg i en truende situasjon med bjørn? Er dette noe som kunne ha skremt den? Noen med erfaringer?

Arne Nævra og ein russisk isbjørnforskar var på ei øy utenfor Sibir ein haust. Her samla det seg stor mengder isbjørn, dvs 50-150 individ rundt hytta. Dei nytta ikkje skytevåpen eller liknande, men ein 3 meter lang 2tomsfirtoms, interessant å sjå ein liten russisk forskar jaga 2 store hanbjørner med ein planke i handa 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal mene her. Det eneste jeg kan si er at jeg er tilhenger av de fire store, og bjørnen er et meget fascinerende dyr! Alle villdyr har livets rett.

Men jeg vet for lite om dette med forvaltning. Jeg har også hørt om denne Monsenhistoria i Lierne der han brøt alle regler bevisst, han la vel også en fisk på teltduken mener jeg. I de fleste tilfeller går det sikkert bra, men historier om bjørner som har mista sin naturlige skyhet og dødsulykken i Sverige 4 km unna norskegrensa for to år siden kan jo heller ikke bortforklares. Selvsagt var det klassikeren om hund med bjørn i hælene som flyr mot eieren som dermed også blir bjørnens offer, men denne bjørnen var farlig fordi den over lengre tid hadde blitt provosert av alt som hadde med sivilisasjonen å gjøre, og dette igjen skyldtes at den ikke hadde sin naturlige skyhet i behold.

Jeg trur sjansen for farlige situasjoner med bjørn er større i grensetraktene med trykk fra svenskebestanden enn langt inni Norge hvor det er få individer og langt mindre konkurranse om revirer, det finnes vel knapt revirer, stort sett reksler. Jeg skal gladelig innrømme at jeg fantaserte om bjørn og bjørnefrykt og lagde lyd i krongleterreng på tur hjemmefra til Vassfaret i sommer, men det er nærliggende å tru at bjørner i disse traktene fortsatt har sin naturlige skyhet i behold. I grensetraktene finner man vel fort såkalte "søppelbjørner" fordi konkurransen fra andre individer er stor, trur jeg iallfall.

Jeg har aldri forstått hvorfor man ikke følger Canadas eksempel om bjørnefengsler. Da bedøver man dyret og sperrer det inne ei uke eller flere uten mat og slipper de ut igjen langt unna, og erfaringen var at isbjørnene som det gjaldt i disse tilfellene ikke gjenoppsøkte et område de forbandt med sult og elendighet.

Det er en vanskelig sak dette, og det er synd regjeringa tar så lett på det. Det er feil å sitte i et område med lav bjørnetetthet og være sofasjef, men bjørnen har livets rett og fortjener en fornuftig forvaltning. Folk må få lov til å føle seg trygge, men sånt funker jo tydeligvis i enkelte land, så hvorfor skal det være umulig i Norge?

PS: Avliving av elg som forviller seg til tettbygde strøk på sentrale østlandet er helt skandaløst 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arne Nævra og ein russisk isbjørnforskar var på ei øy utenfor Sibir ein haust. Her samla det seg stor mengder isbjørn, dvs 50-150 individ rundt hytta. Dei nytta ikkje skytevåpen eller liknande, men ein 3 meter lang 2tomsfirtoms, interessant å sjå ein liten russisk forskar jaga 2 store hanbjørner med ein planke i handa 8)

Jeg så episoden. Men akkurat denne mannen har senere blitt drept av isbjørn allikevel, har jeg hørt. Men det var artig at han klarte å skremme vekk de fleste med et enkelt hjelpemiddel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så episoden. Men akkurat denne mannen har senere blitt drept av isbjørn allikevel, har jeg hørt. Men det var artig at han klarte å skremme vekk de fleste med et enkelt hjelpemiddel.

Kan avkrefta det ryktet. Den russiskse forskaren, Ovsyanikov, er i live. Deltok ma i sommar på eit seminar om isbjørn i Canada.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive

Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.