Halvmaraton gjennom Jørpelandsheia 19/9-09

[Kaare_70]

Med godt høstvær meldt og barnepass organisert ble det endelig mulig å ta en fin langtur i Jørpelandsheia, som jeg har hatt i tankene i mange år. Dette er min barnoms- og ungdoms fjellhei, hvor grunnlaget for fjellgleden ble lagt. Det er en vakker hei i 400-800m høyde på nordsiden av Lysefjorden, med utallige topper og rike vassdrag. Det har i alle år vært kjempet både for og imot kraftutbygging, og det ser ut til at de kompromissene som er valgt, er levelige for begge parter.

Jeg parkerte bilen ved Liarvatnet ovenfor Jørpeland og fikk transport forbi Bjørheimsbygd og Tysdalsvatnet til Målandsdalen, nærmere bestemt Boremyrå. Her går det skogsvei og senere god sti oppover langs Sagånå som kommer fra Målandsvatnet. Etter en liten time var jeg kommet over skoggrensa og fikk god utsikt nordover. Det var svært vakkert med begynnende høstfarger her oppe på snaue lyngheia, og veldig lettgått. Etter enda en halvtime kom jeg over toppen på Brogaheiå på ca. 600m og fikk nydelig utsikt nedover mot Longavatnet.

Dette området knytter det seg atskillig kulturhistorie til. Det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg tenker på Milorg-karene fra Strand som ofret så mye for å ta imot våpenslipp fra England i krigsårene. "Plane coming tonight to Langevann" var den korte beskjeden de fikk over radio, da de måtte vasse hit opp i snøen, lage landingsbane og sette opp markørlys. Den dag idag kan man se de rustne restene av slippcontainerene. Heldigvis kom det aldri til kamphandlinger i Strand, men to av ungdommene måtte bøte med livet i Tyskland.

Nå var jeg kommet på kjente trakter, og den snart 100 år gamle vakkert oppmurte stemmen ved Vardhustjødnå/Longavatnet stod akkurat som sist. Før har jeg alltid kommet til Longavatnet fra Forenesvatnet, men denne gangen hadde jeg bestemt meg for å ta en nærmere kikk på Ospeskardet og derfor gå veien om Holmavatnet. Det var tydelig at de gamle stiene langs Longavatnet og opp mot Ospeskardet var lite brukt. Flere ganger fikk jeg god bruk for GPS for å finne stien. På veg mot Ospeskardet tok jeg en tur oppom Knausane (587moh), en liten men fin utsiktstopp. Så gikk det greit opp i Ospeskardet, med vakker utsikt både tilbake mot Longavatnet og ned mot Holmavatnet. I gode snøvintrer var det fra gammelt av vanlig å ta en ekstra rundtur gjennom Ospeskardet og ned på Longavatnet på ski, før returen om Forenesvatnet til Grimsli.

Ved Holmavatnet traff jeg flere hyttefolk som syntes det var kjekt med turister. Jeg hadde opprinnelig tenkt å gå videre på østsiden av Holmavatnet og videre om Øyavatnet og Nagatjødnane, men ble rådet til heller å gå på vestsiden om Gudbrandsdalen fordi det var mye bedre sti. Jeg valgte å lytte til lokale eksperter selv om det ville bety at jeg gikk i kjent terreng. På veg opp Gudbrandsdalen tok jeg en avstikker oppom Liarknuten (647moh) og fikk nydelig utsikt over heia og ned i Grimsli.

Etter en kort matbit gikk turen opp til brotet mot Småsildalen. Jeg var nå sånn passe kjørt og kunne ha tatt snarvegen ned Småsildalen til bilen ved Liarvatnet, men jeg hadde lyst til å komme opp på dagens tredje nye topp, nemlig Krossfjellet (716moh). Rundet derfor øst for Småsildalen og tok østover mot Krossfjellet på høyde med Botnafjellet. Det tok ikke lange stunden før jeg stod på toppen. Ikke all verdens spenstig, men nye vinkler på kjente fjell og vel verdt slitet.

Nå stod den lange veien hjem om Nagaheia og Revafjellet for tur. Og den ble virkelig lang. Regner meg som ganske kondisjonssterk, men nå fikk jeg rett og slett antydning til krampe i begge lårmusklene. Var nok også litt omtåket og trøtt i hodet etter litt lite væskeinntak. Over Revafjellet gikk det derfor skremmende trått. Men til slutt kom jeg meg ned mot stemmen ved Svortingsvatnet hvor det var rekordlavt vannivå og brakkerigg pga. utbedringen av den nær 100 år gamle steinstemmen.

Jeg fant stien ned på nordsida av Lågaliånå, som jeg aldri tidligere har gått. En artig snarveg til Revafjellet, som jeg skal benytte meg av neste gang. Sliten og kjempefornøyd ankom jeg Liarvatnet og bilen etter 23km, 1200hm og 7t 15min på tur.

En kjempefin tur i vakkert Ryfylkelandskap som kan anbefales på det varmeste!

[Sisher]

Flott tur og flotte bilder

[Dag G - Evje]

Fine bilder fra flott natur.

Eneste befatning med området er en tur fra Laugaland-Trodlatyssdal-Lyngsvann-Lyse.

[Fjellbukken]

Flott natur!

Nå vet jeg hvor neste turmål er

[Bjarne Lindholdt]

Takk for en flott turrapport fra et for meg ukjent områte, Kaare_7

Spesiell bilde 05 'Vardhusheiå fra Ospeskardet' er flott.

[oyvindbr]

Mye pent her! Er det mye furu i området? Barskog er tingen for meg...

Rogaland er et ubeskrevet blad for meg, trur det er ubeskrevet for mange turinteresserte østlendinger.

Sikkert fort gjort å bli sliten i sånt kupert terreng.

[Kaare_70]

Angående furuskog, så er det noe, men ikke veldig mye, men faktisk er området rundt Longavatnet og Forenesvatnet (betegnende navn) vernet pga. urskog av nettopp fore/furu. Dette er furuskog som sikkert er mange hundre år gammel og som har fått stå og skjøtte seg selv. Derfor er det også endel spesielle lavarter osv. i området. Ellers er det noe furuskog bl.a. rundt Småsildalen, se det karakteristiske siste bildet mitt.

For de som ikke er kjent i området, er dette nærmeste nabo i nord til den langt mer kjente Preikestolen. Så de av dere som har vært der, har sett innover dit bildene er tatt. Vi som er fra området, regner jo også Preikestolen som en del av Jørpelandsheia. Nå er det faktisk seriøse planer om å fremme forslag om nasjonalpark i området. Jeg tviler vel på at det går, men en eller annen form for fredning burde la seg gjøre. Som sagt, er hele området en kraftutbyggers våte drøm, og har vært det siden de første dammene ble anlagt for ca. 100 år siden.

Av andre flotte turmål i området kan nevnes Reinarknuten (787moh), ruvende over Rv. 13 langs Tysdalsvatnet og de for lengst nedlagte Hengjande- og Bratteligardane som nås ved å ta til venstre i Neverdalsskardet halvvegs til Preikestolen (altså innover langs nordsida av Lysefjorden). Fra Bratteli kai ved Lysefjorden får man om sommeren skyss av turistferja som setter kikkerten på kaien og plukker opp folk. Har selv blitt med på film fra ferjeturister som synes det er litt eksotisk når ferja legger snuten til den lille kaien og vi hopper om bord.

[oyvindbr]

Takk for info! Jeg er egentlig veldig interessert i sånne typer områder. Jeg går jo mer på tur i skogsområder enn på fjellet, men ligger mye lavere i terrenget i overført betydning når det gjelder skog og andre småfjellsidyller i forhold til stortoppområder, egentlig fordi jeg er en superegoist . Takket være denne rapporten har jeg fått nok en lys ( ) idé om langtur med tid og stunder, fra Drammen til Stavanger (iallfall nesten). Men det blir nok noen år til et sånt prosjekt.

Det kan iallfall ikke bli sagt ofte nok: Man lider ingen nød som villmarksentusiast sjøl om Jotunheimen ligger langt unna!