Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Annonse
Skrevet

Dette har skjedd mange ganger på vestlandet. Det var et program på tv for ikke lenge siden, om ei bygd/et dalføre som hadde blitt rammet flere ganger. Husker ikke detaljer, men noen gjør kanskje det? Breer på vestlandet har fått økt massebalanse de siste 50 årene, selv om noen klimaforskere framhever det misvisende faktum at breene har mistet masse de siste årene. Trenden er altså større breer på vestlandet.

Å koble dette mot global oppvarming er lettvint, breer ligger lokalt og er gjenstand for lokale endringer. En bre på vestlandet bryr seg lite om hvordan klimaet endrer seg på Galapagos. Når breer blir større, så kan de lage demninger. Vann har en tendens til å finne sine egne veier, og is flyter oppå vann... Ikke noe fiksfakseri dette.

Skrevet
Her var det "bare" 12.000 m³ som forsvant, mens det oppdemte vannet ved Trakarding Glacier (Tsho Rolpa) i Nepal innholder 100.000.000 m³ med vann.

Store dimensjoner, men det blir allikevel bare for et musepiss å regne dersom en sammenligner med Lake Agassiz i Nord-Amerika, som også var en bredemt innsjø med et areal som større enn Det kaspiske hav – omtrent 1000 ganger Mjøsa. Da denne innsjøen tømte seg i Nord-Atlanteren for 8-9000 år siden ble Golfstrømmen bremset og medførte en rask nedkjøling av klimaet på våre breddegrader.

Skrevet
Dette har skjedd mange ganger på vestlandet. Det var et program på tv for ikke lenge siden, om ei bygd/et dalføre som hadde blitt rammet flere ganger. Husker ikke detaljer, men noen gjør kanskje det? Breer på vestlandet har fått økt massebalanse de siste 50 årene, selv om noen klimaforskere framhever det misvisende faktum at breene har mistet masse de siste årene. Trenden er altså større breer på vestlandet.

Og ikkje for å gløyme Flatbreen i Fjærland:

http://www.bre.museum.no/Default.aspx?tabid=6509&language=nb-NO

Siden 2000 har alle brear på vestlandet minka i volum og utbredelse. I perioden 1960 til 2000 var det eit masseoverskudd på vestlandet som skuldast mykje nedbør i perioden 1989 til 2000, før 1989 var breane sin massebalanse = 0. Siden 2000 har kombinasjonen snøfattige vintrar og svært varme somrar ført til ei stor tilbakesmelting. Naturlige svingingar eller menneskeskapt påverknad, hard too know = meir pengar til forskning.

Skrevet

Og i 2007 gjorde en tilsvarende hendelse på New Zealand (de kaller det Lahar) at 1,3 km³ forsvant fra kratersjøen på Mount Ruapehu. I 1953 døde 151 mennesker i en nesten like stor flom.

http://www.doc.govt.nz/upload/documents/about-doc/news/issues/lahars%20poster.pdf

Jeg var en gang 50 meter fra toppen bak sjøen, men måtte snu. Det var speilblank is, og en potensiell rutsjebane flere hundre meter ned i en vulkanvarm sjø fristet ikke...

Skrevet
Jøkullaupet fra Vatnajøkul i november -96 ble beregnet til å tømme Grimsvatn på 4,5 km³.

(4 500 000 000 m³) Dette tok med seg 100 000 000 ton masse på sin vei mot havet.

Maks vannføring var 50 000m³/s (Glommas vannføring er akkurat nå ca. 660 m³ ved Sarpsborg.)

Likevel bare småtteri i forhold til da en bre-demning brast for et par hundretusen år siden, og skapte den engelske kanal.

"The flood would have lasted several months, releasing as much as one million cubic metres of water per second."

http://en.wikipedia.org/wiki/English_Channel

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.