Klimaskoger - har det noe for seg?

[Kjell Iver]

Jeg vet ikke om mange har fått med seg at det nå skal settes i gang en storstilt skogreising langs kysten vår. Dette gjelder tilplanting med grantre.

I første omgang skal det plantes 1 million dekar på 20 år (bestemt av stortinget), hovedmålet er 5 million dekar på 50 år.

Det skal være en stor konferanse i sakens anledning om et par uker. Tema skal være; Hvilken betydning vil denne storstilte skogreisningen få for interesser som biologisk mangfold, inngrepsfri natur, jakt, fiske og annet friluftsliv, landskaps- og naturverdier osv.?

Jeg har forsøkt å sette meg inn i saken, og lest opplysende "Spørsmål og svar" : http://www.plant-tre.no/default.asp?gruppe=100

Er det noen som har veldig gode argumenter i mot en slik satsning - eventuelt som vet om noen som jobber i med dette som ikke har skylapper... Vurderer å delta på konferansen.

[josteink]

Binding av CO2 vert brukt som eit kjempeargument her for at ein skal plante meir skog, og at industriell skog bind meir ergo skal ein ikkje ha gammal skog. Eit argument som bør vegast opp mot ein auke i skoggrensa og auke i volumet med skog i noreg.

Granplantefelta på vestlandet er nokre av dei mest sterile områda vi har i høve til artsmangfald. Trea vert planta tett for å utnytte arealet og for at skogen skal strekka seg raskast mogleg. I tillegg har ein herleg Sitkagran som spreiar seg raskt og som dominerar over lokal flora. I Hordaland har ein enkelte stadar starta å hogga ned sitkagranfor å ta vare på artsmangfaldet i mindreområder. Vanleg kystlauvskog eller lynghei er veldig rike på på sopp, flora og fauna. Når det indirekte vert vist til at gammelskog ikkje er bra fordi denne bind mindre co2 i tillegg til at den er mindre produktiv så blir eg litt oppgitt. Ofte må Furuskog vike for rasktvaksande gran eller lerk. Gammelskog av furu er ein svært viktig biotop for storfugl. På kysten av vestlandet er det ikkje gammel granskog fordi denne vert hoggen ned då den er planta.

Og over alt så er jo gran ein innført art på kysten på vestlandet.

Gran på vestlandet er av elendig kvalitet, den veks svært raskt, noko som gjer at den er lite kompakt i trevirke og stort sett går til papir. Det vert her argumentert med at ein kan nytte skog til å lage papir, men det er jo ein overproduksjon i verden i dag av papir. Eik, bøk, lind furu eller askeskog gjer trevirke som er av mykje betre kvalitet men denne veks mykje saktare (og er difor av betre kvalitet). Og skal ein ha ved på vestlandet så fyrer ein med alt anna enn gran og lerk. Dette er ved som har liten brennverdi, mykje betre med bjørk!

Eg meiner at å drive granplanting på kysten av vestlandet er tull, ein bør kunne nytte tresortar i området til å ved og tømmer.

[essem]

Problemet er vel her at de som jobber med slikt har skylapper. Innen naturvern er det slik at målet forhelliger middelet, alt er lov. F.eks gjelder ikke lenger demokrati fordi folk ikke skjønner sitt eget beste. Er en motstander her så er det bare å gå ut å lenke seg fast i et tre, slå tilbake med samme mynt.

[thule]

I Norge tilsvarer den årlige nettobindingen i skog rundt halvparten av de samlede CO2-utslipp. Kyoto-protokollen gir imidlertid bare mulighet til å trekke fra en brøkdel av dette i klimaregnskapet.

For min del var jeg ukjent med stortingsvedtaket Kjiver nevner, når ble dette fattet? Jeg nekter inntil det motsatte er bevist å tro at det planlegges å plante mer granskog på Vestlandet, sett i lys av alle dårlige erfaringer og den enorme tilveksten vi har av annen naturlig forekommende vegetasjon.

[springsteen]

Lyngheiene er jo en viktig del av Nordsjøhistorien. De brennes med jevne mellomrum for å kunne bevares, men granplanting vil i hvert fall virke i motsatt retning.

[Kjell Iver]

For min del var jeg ukjent med stortingsvedtaket Kjiver nevner, når ble dette fattet?

Jeg var i beste fall upresis. Det var en stortingsmelding fra regjeringen med blant annet et forslag om planting av en million dekar de neste 20 år

Stortingsmeldingen finnes i følgende vedlegg

http://www.regjeringen.no/pages/2196816/PDFS/STM200820090039000DDDPDFS.pdf

Stortingsmeldingen var et svar på "Melding om Kystskogbruket" http://fylkesmannen.no/Melding_om_kystskogbruket_OY73K.pdf.file

Det kan virke som at saken får en grundig saksbehandling i vårt byråkrati - og demokrati - og bra er det! Jeg er personlig av den meningen at de storskala eksperimentene man gjorde med Sitka og tett granskog etter krigen, ikke alltid bare har vært heldig...

[Torgis]

Jeg tviler på at planting av skog kan være dumt mtp. klimaet, helt sikkert det motsatte. Men helt uten å ha satt meg inn i saken, tror jeg at overvokst er det største mulige problemet. Store deler av (nord-)vestlandet gror jo praktisk talt igjen pga mangelen på gårdsbruk, bønder etc. Og dette er et stort problem for evt. turisme i området. Dersom skogen dyrkes opp på plasser der dette ikke vil bli et problem, har jeg ikke så mange innvendiger.

[essem]

Jeg tviler på at planting av skog kan være dumt mtp. klimaet, helt sikkert det motsatte. Men helt uten å ha satt meg inn i saken, tror jeg at overvokst er det største mulige problemet. Store deler av (nord-)vestlandet gror jo praktisk talt igjen pga mangelen på gårdsbruk, bønder etc. Og dette er et stort problem for evt. turisme i området. Dersom skogen dyrkes opp på plasser der dette ikke vil bli et problem, har jeg ikke så mange innvendiger.

Og alt dette krattet som nå erstatter tidligere beiteområder har allerede fanget mye CO2. Og krattet/skogen blir stadig større/høyere. Turismen lider, helt klart. Men pyttsann, vi kan hinke videre på et ben.

[200-meter samler]

La naturen gå sin gang...

I Austrheim i Hordaland er det nå slik at enten er det lynghei, eller så ser man bare trær. Men sitkagran er imponerende når de når en 40-50 meters høyde.

[200-meter samler]

Lyngheiene er jo en viktig del av Nordsjøhistorien. De brennes med jevne mellomrum for å kunne bevares, men granplanting vil i hvert fall virke i motsatt retning.

Den brenningen er det blitt mindre og mindre av.

[thule]

Jeg var i beste fall upresis. Det var en stortingsmelding fra regjeringen med blant annet et forslag om planting av en million dekar de neste 20 år.

OK, da vil det vel etter hvert bli fremmet en stortingsproposisjon på denne saken, så gjenstår det å se hva Stortinget vedtar. Så vidt jeg kan se av stortingsmeldingen er det ikke nevnt noe om hvor plantingen eventuelt skal foregå, men det er vel heller ikke naturlig på et så tidlig stadium i prosessen.

Du spør i åpningsinnlegget ditt om folk som jobber med dette uten skylapper. Et tips kan være Norsk institutt for skog og landskap, som blant annet bidrar til utarbeidelsen av landets offisielle klimaregnskap. Artikkelen under gir på en balansert måte en grei oppsummering av de naturlige sammenhengene – blant annet vises det statistikk som dokumenterer hvordan nettoutslippet av klimagasser i Norge ble redusert med 30% i perioden 1990-2006 som en konsekvens av naturlig tilvekst i skogen:

http://www.skogoglandskap.no/filearchive/skog_gjor_norge_mer_klimavennlig.pdf

[Dag G - Evje]

kjiver skrev:

Jeg vet ikke om mange har fått med seg at det nå skal settes i gang en storstilt skogreising langs kysten vår. Dette gjelder tilplanting med grantre.

I første omgang skal det plantes 1 million dekar på 20 år (bestemt av stortinget), hovedmålet er 5 million dekar på 50 år.

.

Galskap.

Gran er ugras.

[REs]

Jeg hadde nettop fått inntrykk av at gran, og spesielt Sitkagran skulle fjernes fra vestlandet. For en tid siden var det en forsker som var på radioen og tok til ordet for å utrydde alle innførte planter og trær siden de var til hinder for det naturlige biologiske mangfoldet. Han fikk litt problemer med bøkeskogen som jo i noen deler av landet er veldig populær, men alle forstår jo at å gå så langt nok er litt for ekstremt.

Jeg tror ikke at alle er klar over hva navnet på byen jeg bor i betyr, men jeg bor faktisk i en by som har navnet sitt helt tilbake fra folkevandrings- eller vikingetid. Stavanger kommer av gammelnorsk og er satt sammen av ordene stav og anger. Stav kommer av stokk eller tømmer, samme som i stavkirke, og anger er gammalnorsk for fjord. Og hvorfor heter byen det? Jo, helt tilbake i vikingetiden ble det tatt ut skipstømmer og spesielt mastetømmer innover i Ryfylket. Den gangen var det store mengder høyreist gammel furuskog i området og det sies at til og med Osemergskipet er bygget her.

Uthugging av furu og nyplanting av gran har nok endret store deler av området. kanskje til fordel for noens lommebøker, men ikke til fordel for dyrelivet.

Når jeg gikk i ungdomsskolen så var det en stor skogbrann like sør for Stavanger og etter brannen var ungdomsskoleelever fra hele området ute og plantet ny skog. I dag står denne skogen høy og grønn. men det er nesten umulig å ferdes her utenom de ferdig tillagede stiene i området. Granskogen står tett og skogbunnen er mørk og død. Nå er det faktisk krefter i gang for å få fjernet denne skogen, "min skog som jeg var med og plantet?", til fordel for lauvskog og furuskog. Sikkert ingen dum idé.

Da er det litt rart at noen vil plante mer av denne granskogen som stort sett bare er en pest og en plage.

P.S.

Noen nevnte visst lynghei eller røsslyng et sted i denne tråden. Røsslyng er også et gammelnorsk ord og betyr hestelyng. Røss er et gammelnorsk ord for hest og brukes faktisk fremdeles på Island.