Tankevekkende artikkel om hyttebygging

[panda]

http://www.ba.no/nyheter/article4589446.ece

[Cerberus]

Jeg lurer på hvem som skal kjøpe alle disse hyttene. Det bygges fortsatt ut kolossalt med hytter og etter hvert leilighetskomplekser o.l. overalt. Kvamskogen er snart tettere befolket enn Bergen i helgene, og området Seljestad-Håradalen-Røldal har tatt av de siste årene.

I grunn OT, men jeg sliter litt med å forstå at dette selger så godt som det gjør. Slik det er blitt i Myrkdalen, deler av Kvamskogen og haugevis av andre plasser (Hemsedal osv) betaler man millioner av kroner og kjører i timesvis for å komme seg til fjells. For å ha plass rundt seg og armslag? Neida, for å sitte og glo rett inn i stuen til naboen.

Hver sin lyst...

[aleks]

Har ikke markedet snudd litt ? Er det ikke slik at såkalte hyttefelt, som vi ser i f.eks Geilo, Trysil, Hemsedal osv - er mindre populært nå? Og at hytter som ligger mer øde, eller i veldig små hyttefelt, er inn?

[Cerberus]

Har ikke markedet snudd litt ?

Det har du sikkert rett i, men det er fremdeles enormt mye som under bygging, og som her, under planlegging. Godt mulig disse utbyggerne kommer til å gå på en smell. Time will show osv.

[josteink]

http://www.voss.kommune.no/Artikkel.aspx?AId=3575&back=1&MId1=11&MId2=684&MId3

Hm, 3500 nye fritidsbustadar i følge Voss kommune.... og dette kjem i tillegg til den storstilte utbygginga som skjer over Røldal. Myrkdalen kan søka om bystatus

Skjønar heller ikkje at det kan vera marked for dette... men no vert vel prisane pressa ned så då kan vel nokon og ein kvar få kjøpe seg hytte.

[Storsteinsfjelltrollet]

For et par uker siden var jeg i Geiloområdet for å se på ulike naturbaserte turismebedrifter der, og et av stedene vi besøkte var et enormt utbyggingsprosjekt som allerede er godt i gang; Geilo fjellandsby. Daglig leder vi snakket med var økonom og brydde seg ikke noe mer om naturen rundt enn det kundene krever, men selv han stilte spørsmålstegn ved hvorfor folk ønsker å bo så tett når de først skal "på hytta for å slappe av". Det eneste som kommer til å skille den landsbyen fra byen hjemme er vel at du ser en etterlatt fjellbjørk her og der..

Hyttene ligger mellom 2 og 20 millioner, selger som varmt hvetebrød, og flere (faktisk) av eierne tar gjerne helikopter til fjells grunnet den dårlige standarden på veiene. At deler av utbyggingsområdet tidligere var et LNFR-område er det visst ingen som snakker om lenger..

Jeg ønsker ikke å bygge oppunder noen Jantelov her, har folk penger skal de få lov til å bruke dem, men det er ikke all bruk som fremstår like fornuftig..

[essem]

Det fine med dette er at hvis der ikke er kjøpere så vil hyttene automatisk bli så mye billigere at kjøperne kommer. Ingen gidder å kjøpe hytte i et område som ikke er slik de vil ha det. Det positive er at dette skaper arbeidsplasser i distriktene i byggeperioden, og "rikfolket" (hva enn det nå er..) legger igjen x antall kroner i distriktene som øker pengeflyten/inntjeningen og dermed infrastrukturen. Aldri så galt så er det godt for noe.

Det store flertallet av hytteeiere vil i dag kjøre i 80 til dørstokken, bikke inn bagasjen og rett i lenestolen i ei varm hytte. Bekvemt altså. Dette store flertallet skjønner ikke vitsen med å dasse med seg 20-25kg på ryggen i timesvis for så å sove ubekvemt og trangt. SÅ forskjellig er folk. Heldigvis. Noen liker mora, andre dattera. Så har du Ole Brumm.

[kryk]

http://g.api.no/obscura/www.ba.no/m/02818/1253135243000_Myrkdalen1500x1000_2818593m.jpg

Er det noen som synes dette hyttelandskapet er tiltrekkende??

Noe så vannvittig stygt og groteskt har jeg nesten ikke sett før.

Og snart er det tusenvis av hytter i hver kommune, millioner av hytter i Norge blir det ganske snart. Burde kanskje slått sammen kommuner, så tallet hadde kommet fram enda tydeligere i statistikken...

Positivt med arbeidsplasser i distriktet, sier essem. Det er bare kortsiktig, på lang sikt så står bygdene igjen totalt utsolgt, og ingen mulighet for verdiskaping. Eksemplene er mange på grunneiere som har solgt omtrent hele sin eiendom til hyttefelt, og etterkommerne står nå igjen med ingen ting, bortsett fra en haug med utsolgte hyttetomter. Verdiene har rent bort i sanden.

[Fimax]

Enig i at hytteområdene er ekstremt stygge, men Essem har absolutt et poeng i at det ser ut til at flertallet av nordmennene vil ha slike hytter.

Jeg er mer bekymret over den stadige utbyggingen av veier i distriktene. Den enslige hytta på fjellet, en km fra veien, er mer ødeleggende for naturen enn hyttebyene. Disse veiene er stort sett bygd for skogsdrift, lett framkomst til sætra, for å skape arbeidsplasser i distriktene ol.

Det er nesten ikke villmark igjen i Norge (definert som 5km fra vei), noe en hver som har trampet litt rundt i landet vet. En link til en animasjon som viser utviklingen fra 1900 til 1992: http://www.globio.info/region/europe/norway/Norway_anim.html.

[panda]

Kommunedelplanen (ett offentlig dokument) er her utarbeidet av et privat firma (Opus) som er spesialister på å prosjektere hyttebyer. Såvidt jeg kan se er det ikke tatt hensyn til at villreinbestanden i området blir berørt.

[essem]

http://g.api.no/obscura/www.ba.no/m/02818/1253135243000_Myrkdalen1500x1000_2818593m.jpg

Er det noen som synes dette hyttelandskapet er tiltrekkende??

Positivt med arbeidsplasser i distriktet, sier essem. Det er bare kortsiktig, på lang sikt så står bygdene igjen totalt utsolgt, og ingen mulighet for verdiskaping. Eksemplene er mange på grunneiere som har solgt omtrent hele sin eiendom til hyttefelt, og etterkommerne står nå igjen med ingen ting, bortsett fra en haug med utsolgte hyttetomter. Verdiene har rent bort i sanden.

Når anleggsområdene får gro til igjen ser det bedre ut. Jeg skal være enig i at folk skulle vært mer opptatt av at hyttene føyer seg inn i terrenget, at hytta er tilpasset tomta. Det er de altfor ofte ikke. Det samme gjelder valg av farger, vegetasjonen rundt hytta skal bestemme fargen på hytta. Dette er god hytteskikk.

Hytteeiere bruker penger i det området de har hytta. De kjøper først og fremst det de trenger i det daglige når de er på hytta. De kjøper også brøyting, tilsyn, vedlikehold osv. Dette er penger som blir i omløp i lokalmiljøet og gir et bedre grunnlag for distriktsbosetting og gir arbeidsplasser i bredere omfang enn bare håndverkere. Hva er alternativet? Det er ikke noe alternativ å gnage barken av trærne, da lokker det mer å flytte mer sentralt. Disse arealene er sågodt som død kapital for grunneierne ved tradisjonell bruk. Omgjort til hytteområder er gråstein gjort til gull.

[200-meter samler]

Slutt å kall det hytter. Dette er hus.

[essem]

Slutt å kall det hytter. Dette er hus.

Fritidsbolig er det rette ordet...

[josteink]

Hyttebyen ovenfor er eit eksempel på dårleg tilrettelegging og dårleg planlegging. Her kan ein sitje og nyte synet av SUVane om sommarskvelden

Verdiskapning i lokalsamfunnet er viktig men under rammer som tek hensyn til andre ting enn berre økonomi.

[kryk]

Kommunedelplanen (ett offentlig dokument) er her utarbeidet av et privat firma (Opus) som er spesialister på å prosjektere hyttebyer. Såvidt jeg kan se er det ikke tatt hensyn til at villreinbestanden i området blir berørt.

Det er typisk at bl.a. vilt og spesielt villreinområder er dårlig behandlet i kommunedelplaner.

Jeg følger fortløpende med i endel planer, og regelen er at fylkesmannen kommer med innsigelser fordi det er mangelfull planarbeid i forhold til f.eks. villreinen. Det er elendig utført arbeid når et privat firma ikke klarer å utrede dette. Plan og bygningsloven beskriver at det skal tas hensyn til viktige viltområder. At de er overasket at dette dukker opp i langt ut i prosessen har de bare seg selv å takke for.

Det finnes eksempel på gode velgjorte dokumenter i forbindelse med arbeider kommunedelplaner.

F.eks. Alvdal kommunes arbeid med kommunedelplan fikk mye skryt av fylkesmannen for grundig utført arbeid.

http://www.alvdal.kommune.no/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=15779&DGI=856&Head=1

Her er bl.a. viltbiotoper beskrevet og det er laget temakart for ulike hensyn som vektlegges for området.

Meget bra eksempel på godt utarbeidet dokumenter.

[kryk]

Hytteeiere bruker penger i det området de har hytta. De kjøper først og fremst det de trenger i det daglige når de er på hytta. De kjøper også brøyting, tilsyn, vedlikehold osv. Dette er penger som blir i omløp i lokalmiljøet og gir et bedre grunnlag for distriktsbosetting og gir arbeidsplasser i bredere omfang enn bare håndverkere. Hva er alternativet? Det er ikke noe alternativ å gnage barken av trærne, da lokker det mer å flytte mer sentralt. Disse arealene er sågodt som død kapital for grunneierne ved tradisjonell bruk. Omgjort til hytteområder er gråstein gjort til gull.

Penger fra dagligvarehandel, brøyting, vedlikehold etc. er lommerusk, ikke gull. Hvor er egentlig verdiene som skapes? Dagligvarer har hyttefolkene bruk for uansett hvor de er, om det er på hytta eller i byen...

[essem]

Penger fra dagligvarehandel, brøyting, vedlikehold etc. er lommerusk, ikke gull. Hvor er egentlig verdiene som skapes? Dagligvarer har hyttefolkene bruk for uansett hvor de er, om det er på hytta eller i byen...

Selvfølgelig, men for hvor pengene tar veien er det av betydning hvor de blir brukt. Penger i omløp skaper arbeidsplasser. Bare det å beise/male disse hyttene gir mange årsverk. Hvor mange tror du gjør denne jobben selv? Dette er en fin måte å flytte kapital fra byene til bygdene på. Verdiene som skapes er at det først og fremst blir mulig å bo desentralisert.

[kryk]

Dette er en fin måte å flytte kapital fra byene til bygdene på.

Eller en måte å gi fra seg verdiene, fra bygd til by.

Det er mulighetene for å utvikle næringer, gjerne fra fornybare naturressurser som skaper mulighet for bosetting i distriktene. Pengetrykking i byen for å dryppe litt på bonden hjelper ikke stort i det lange løp.

Stor virksomhet med hyttefelt reduserer andres muligheter til å skape verdier, både ved økte produksjonskostnader (dyrere arbeidskraft), samt kraftig reduserte muligheter til utnytting av naturressurser.

Hva har en egentlig igjen for å selge bort hyttetomter og legge seg i slavearbeid for byfolk? Når økonomien svinger er det f.eks. fort gjort å redusere behovet for lokal arbeidskraft rundt driften av hyttefeltene. Er enkelt å kutte kostandene her for hyttefolkene.

Og er det bare i dag det skal bygges fritidsboliger? Det er knapt noen som har magemål når planer lages. Kanskje kan det være muligheter til å bygge fritidsboliger for senere generasjoner også?

[essem]

kryk, her er vi grunnleggende uenig:

Uten kapital fra sentrale strøk (som etterspør) er verdien på grunnarealet lav. Ved å godta denne kapitalflyten øker verdien for bygdene, disse pengene investeres i sin tur på nytt i den samme bygda som automatisk blir mer kredittverdi fordi grunneierne pløyer pengene tilbake gjennom sparing og forbruk. Pengemengden i lokalsamfunnet øker og aktiviteten øker. Dette bør være ganske basic.

Så ja, det byttes verdier. Men det er nettopp byttet som øker verdien! For grunneieren. Jorda er død kapital ved tradisjonell bruk, lavere avkastning skal du lete lenge etter.

Hva har en egentlig igjen for å selge bort hyttetomter og legge seg i slavearbeid for byfolk?

Her vet du ikke hva du snakker om. Alle som er ansatte er pr definisjon slavearbeidere for kapitalen ved en slik tankegang. I store hytteområder finner du bønder som bruker traktoren til brøyting i en tid da traktoren ellers ville stått ubrukt. Du finner folk som lager sin egen virksomhet og tilbyr vaktmestertjenester/tilsyn osv. Håndtverkere tar vedlikehold av bygningene og står selvfølgelig for mye av byggingen også. Vann og kloakk må vedlikeholdes enten det går rett i det kommunale eller via tanker som må tømmes. osv. Slavearbeid? I tillegg har du effekten av at alle disse hytteeierne legger igjen penger gjennom kjøp av varer og tjenester mens de bruker hyttene sine. I sum øker likviditetsstrømmen i bygda og det skapes mange arbeidsplasser. Er det mer penger i omløp, vil det etterspørres flere varer og tjenester. Etterspørselen varierer selvsagt, det er overhodet ikke unikt for bygdene.

Det er mulighetene for å utvikle næringer, gjerne fra fornybare naturressurser som skaper mulighet for bosetting i distriktene.

Kom med eksempler på hva de kan gjøre. Så skal du få vite av meg hvor mye som kreves av grunninvesteringer og at risikoen for å mislykkes er så stor at ingen på bygdene vil ta den investeringen. Eller vil du at bygdene skel selge seg og bli slaver for storkapitalen..? Tanken er fin den, men den er ikke realiserbar.

[kryk]

Spørsmålet er viktigere på lang sikt enn kort. Jeg kjenner flere grunneiere som rynker på nesen når det er snakk om hyttebygging som verdiskaping. Og det har de jammen veldig mye rett i.

Når økonomien svinger så er markedet for fritidsboliger veldig utsatt. "Opp som en bjørn og ned som en skinnfell" heter det vel. Du snakker om alle servicebehov som må utføres iforbindelse med hyttefelt, men du skal se at når hyttemarkedet kjølner, så faller dette fort bort, kostnadene må kuttes. Hvem gidder å betale for slik service når ikke realverdien på hytta stiger mere? Er det egentlig positivt med store driftskostnader ved hyttefelt??

Eller hva synes du om Lom kommune sin satsing på kultur og natur, imotsetning til å bygge ned naturen med hytter og kraftanlegg?? Er Lom en "bakgårdskommune"...?

Produktiviten i distriktene har alltid vært tilknyttet landbruk og utmarksbruk, basert på bærekraftig ressursutnyttig. Og det vil det være på lang sikt også. Endel av dette forringes av hyttebygging for evig og alltid.

[essem]

Alle kommuner kan ikke drive med det samme. Hytter passer veldig godt i tilknytning til alpinanlegg, det er i disse områdene også prisene blir høyest (ser vekk fra sommerhytter ved sjøen..). Men alle kan ikke bygge ut store alpinanlegg, så da må en satse på noe annet. Hytteeiere er en form for turister, bare at de kommer innom hele året. Ikke bare i Juli. Turister skaper vel generelt grunnlag for arbeidsplasser og bosetting, ikke sant? Lom har sikkert gjort et valg som de mener er riktig for kommunen. Jeg stoler på at lokaldemokratiet vet hva som er best for akkurat deres kommune. Det er tross alt de som skal bo der hele tiden, jeg passerer der av og til og har null jeg skulle ha sagt.

[panda]

Hyttebyen ovenfor er eit eksempel på dårleg tilrettelegging og dårleg planlegging. Her kan ein sitje og nyte synet av SUVane om sommarskvelden .

Tror ikke folk bruker slike hytter om sommeren i særlig grad.

Norefjell har den typen hyttebyer. Der har det omtrent aldri vært noen når jeg har gått tur i området. Alt står tomt mesteparten av året.

[essem]

Alt står tomt mesteparten av året.

Du har ikke hytte panda, det skjønner jeg godt ut fra veldig mye du skriver. Se på dette sitatet som eksempel. Jeg har under 1 time reisetid til hytta og bruker den ganske aktivt. Likevel står den tom mesteparten av året. Og grunnen er...? Jeg har et hus som jeg bor i mesteparten av tiden. Hytteeiere er ikke overmennesker som kan være flere steder på en gang.

Det å tro at dine "stikkprøvekontroller", når du passerer de såkalte hyttebyene, er representativt for de gangene du ikke passerer... Tro om igjen.

[Adler]

Det store flertallet av hytteeiere vil i dag kjøre i 80 til dørstokken, bikke inn bagasjen og rett i lenestolen i ei varm hytte. Bekvemt altså. Dette store flertallet skjønner ikke vitsen med å dasse med seg 20-25kg på ryggen i timesvis for så å sove ubekvemt og trangt. SÅ forskjellig er folk.

Dette var en fin observasjon og analyse. Jeg tilhører selv den gruppen som dyrker ekte friluftsliv med telt og ryggsekk. Fra jeg som ungdom begynte i speideren og klatreklubben, og senere fikk mange år som vervet i militæret, har jeg lært å sette pris på den ultimate friheten som kun lange dagsmarsjer og telt kan gi. Jeg har aldri klart å forbinde hytter med friluftsliv.

Men så ble jeg voksen og giftet meg, og eks-kona mi fikk det for seg at vi måtte kjøpe hytte på fjellet slik at også hun, barna, svigers og bikkja kunne ta del i det fantastiske friluftslivet. Hytta lå to timers biltur fra hjemmet vårt, men heldigvis kunne vi ligge i 80 nesten hele veien. Dessverre måtte vi bære bagasjen de siste 50 meterne fra P-plassen, på en sti som den lokale bonden hadde måket på forhånd etter avtale med svigers, og inn i hytta, som jeg hadde vansker med å kalle hytte da den hadde både strøm, vann og toalett. Min eks-kone, som er meget sosial, hadde klokelig valgt en hytte midt i feltet, med nærmeste nabo utrolige 20 meter unna, slik at overgangen fra boligfeltet hjemme ikke skulle bli for voldsom for ungene. Den største forskjellen fra hjemme var at jeg hele tiden måtte holde bikkja i bånd, for at den ikke skulle plage reinsdyra som ifølge skiltet lissom skulle beite i hyttefeltet ? Men de gangene jeg var der så jeg aldri så mye som et spor etter et reinsdyr, så de dyra var flinke til å kamuflere seg. Det var også en artig sosial erfaring å gå på ski mange etter hverandre i en lang rekke så langt øyet kunne se. Hjemme i Tønsberg føles det ofte som om jeg er den eneste som bruker lysløypa.

Min venn essem beskriver over hvor bekvemt det er å sette seg i lenestolen i en varm hytte, og for min svigerfar var det sikkert det. Han hadde innstallert et snedig apparat som automatisk kunne slå på strømmen i hytta idet vi reiste hjemmefra, slik at vi kom til oppvarmet hytte. Han var også såpass makelig anlagt at han beslagla hyttas eneste lenestol, og henviste meg til den trange sofaen sammen med alle fire ungene. I en rus av hemningsløs virilitet hadde jeg i perioden før jeg oppdaget kondomet laget flere unger enn det som viste seg praktiskt å innkvartere på en hytte av den størrelsen. Fordelen var at minibussen vår var billigere i drift enn en liten personbil, takket være avgiftspolitikken til de rødgrønne. En annen fordel med mange unger var en statlig regulering som gjorde det lønnsomt for meg å jobbe mindre, men å gå i dybden her frykter jeg vil spore av tråden, så dette var kun til informasjon.

Men mitt moderne hytteliv kort fortalt, er at vi kjørte i 80 nesten helt frem til den på forhånd oppvarma hytta, og her tilbrakte vi fredags kveld foran en vanlig TV. Lørdag på hytta var som en vanlig lørdag hjemme, bikkja dreit tre ganger, ungene sloss og krangla inne, og jeg fikk en kort fellestur på ski sammen med hundre naboer, før kvelden ble avslutta foran TV. Hele søndag gikk med til å vaske hytta slik at den skulle være ren til neste gang vi kom. Jeg vil neppe regne dette hyttekjøpet blant min eks-kones mest fornuftige investeringer, og var lykkelig da vi skiltes. Alle turer siden har vært alene med 25 kg ryggsekk og telt, slik meningen med friluftsliv er.

Takk

[Adler]

Jeg må si det var deilig å få det ut