Over lumske bresprekker og luftig egg til Skagsnebb (2003 meter)

[bjorntinden]

Skagsnebb er en nydelig topp som absolutt bør tas i godt vær. Etter to mislykkede forsøk, det første i regn og tåke opp fra Geitsætre, det andre på ski fra Krossbu der sikten ble 5 meter etter hvert, skulle jeg endelig lykkes med å komme til topps. Siden kona og de fleste av mine fjellvenner har vært på denne toppen før, ble det til at jeg dro alene denne gangen.

Skagsnebb er et mektig skue når man kommer inn Leirdalen. Den virker ikke lett å komme opp på, men som de fleste topper har de også en snill side. I bilen var også min svigerinne og hennes kjærest som hadde vært på Galdhøpiggen et par dager før, men ellers ikke har gått så mye i fjellet. De hadde tenkt seg på juvass og for å stå på ski, men fant ut at de var såpass sent ute at de heller kunne ta en topptur. Jeg sa de kunne være med meg hvis vi hadde nok utstyr bak i bilen, men da vi så etter hadde vi et par stegjern for lite (noe min svigerinne var svært fornøyd med...). Det ble da tur til Kyrkja på de og Skagsnebb på meg.

Kl 11 la jeg i vei fra Geitsætre. Hurra ble krysset uten problemer nesten helt nederst der det er flere løp og moreneryggen ble fulgt oppover. Det var ikke like tydelig sti som sist gang jeg gikk her (mulig den dårlige sommeren er årsaken) men det er enkelt å følge ryggen oppover. Litt ovenfor en stor stein tok jeg av mot venstre og inn dalen for å unngå å gå for lang opp. Litt løse stein men ellers greit bort til elva. Snart stod jeg ved brekanten og tok på meg stegjern og fant fram isøksa. Opp breen fulgte jeg kanten mot Skagsnebb. Når jeg kommer opp på ca 1500 meter er det en del sprekker, så jeg går inn på fast fjell og klyver over. Dette trenger man ikke om det er flere i følge og man går i tau. På ca 1650 meter tar jeg opp en liten bre (som ikke står på kartet) i skaret mellom bakerste skagsnebb og skagsnebb. Her ser jeg spor etter fire eller fem stykker som må ha gått opp dagen før. Det går veldig fint å følge nederst på denne breen et godt stykker oppover.

Ca 100 høydemeter under toppunktet tar jeg rett opp breen i sporene til de som har gått der før. Breen er fast og fin selv om jeg ser noen sprekker ut mot venstre. Siden jeg går alene, blir det til at man kjenner godt om det er noen sprekker der det ligger noe nysnø over. Etter hvert flater det ut og jeg er nesten oppe på ryggen. Her ligger det også mer snø og erfaringsmessig er dette et område med lumske sprekker (selv om man tror man er over det værste). Selv om jeg følger sporene fra i går kjenner jeg godt etter med isøksa og går sakte oppover. Det var lurt for helt opp på toppen og inn mot eggen er det en lumsk sprekk. Jeg banker bort snøen og ser ned i et dypt hull som det ikke hadde vært lett å komme opp av. Jeg må innrømme at hjertet banket noe fortere. Til andre som går opp her: dette er en bre med sprekker selv om den ikke står på kartet!

Etter at breen var forsert, fulgte jeg snøkanten et stykke bortover under eggen før jeg klatret opp på eggen, tok av stegjern og lot sekken ligge igjen. Ryggen bortover er litt kilen med noen smale og luftige steder, men det er mulig å gå noe ned i sidene, noe jeg stort sett ikke gjorde da det var løst og snø der. Men tar man tiden til hjelp går det bra bortover. Man kommer først til en topp som muligens er den høyeste, men det anbefales sterkt å gå helt ut på den ytterste toppen. Her er det en fantastisk utsikt ut over Leirdalen og toppene rundt så her ble jeg sittende og nyte livet en times tid. Det smakte også himmelsk av sjokoladekaken jeg hadde med

Nedturen ble som vanlig bedre enn oppturen (rart dette...). Det begynte å komme noen skyer inn fra vest og det var fasinerende å se hvordan de stadig kom nærmere. Jeg fulgte samme vei tilbake som jeg hadde kommet opp, med unntak av at jeg fant en rute over breen der jeg hadde gått på fjellet opp. Jeg kom ned til Geitsætre litt før kl 17 og la meg i gresset sammen med alle geitene til Anette og Spencer kom og hentet meg. De hadde gått Kyrkja og var storfornøyd med det!

Alt i alt en strålende tur til enn kjempefin topp. Husk imidlertid at det er sprekker på breen!

[Atomsilda]

Hei! Hyggelig å hilse på dere! Flott tur! Skagsnebba er faktisk en topptur jeg gjerne gjør igjen. Turen er forholdsvis kort og man får en flott utsikt! Spesielt Bakerste Skagsnebb er flott. Toppen ser litt skremmende med sin bratte og "mørke" hammer, men klyvingen er enkel og grei faktisk! En gang vil jeg "krydre" turen ved å gå videre eggen mot Hurrbreatinden!

[500fjell]

Dette så ut som en flott tur! Jeg og Atomsilda gikk samme ruta i juni http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/06/halvdarlig-vr-pa-skagsnebbene.html Dårligere vær da, og var litt skeptisk mtp sprekker siden det var så sent på skisesongen... Hørte at Arne (tinderangling.no) hadde gått igjennom en sprekk på samme isbre.

[Mitandi]

Nyyyyydelige bilder. Gleder meg til Skarstind rett over dalen.