Råna og Midtre Regndalstind 14.september 2009

[oyvindbr]

Jeg var jo egentlig innstilt på Skjåkfjella 14-15.september. Men uten egen bil og ferjer man ikke rekker så blir det vanskelig. Jan Petter skulle jo være på Sunnmøre til tirsdag og kunne ikke hjelpe meg. Men tur skulle det bli, og tida har jo for lengst blitt overmoden med tanke på en tur i Sunnmørsalpene!

Så det var ingen grunn til å grave seg ned, en formidabel stortur sto for døra, Råna fra Urke, eller rettere sagt Haukåssetra. Ingen stor tur lengdemessig, men en av de desidert flotteste i Sunnmørsalpene har jeg blitt fortalt. Og denne delen av Sunnmørsalpene har jeg alltid vært tiltrukket av, synes dette på mange måter er den fineste delen. Det er jo opplest og vedtatt at Kolåshalvøya har det flotteste flotte i disse alpene, men jeg har alltid likt Rånahalvøya best, synes liksom at fjella er mer selvstendige og ruvende her. Og fornærmer sikkert Kolåstindens tilhengerskare. For å banne ytterligere i kjerka kan jeg si at det er en liten anelse Jotun over området med Regndalsbreen og tindene med Brekketind og Smørskredtind i bakgrunnen sett fra Råna.

Det ble nok litt seint før vi kom i gang fra Haukåssetra. Innover mot Nordkopen gikk det radig, men etterhvert kom vi til et punkt hvor elva måtte krysses over ei diger snøfonn. Ikke godt å vite hvor solid den kunne være, og vading frista ikke. Så vi gikk rett på sak oppover lia selv om stia var på andre siden av elva. Unødvendig skulle det vise seg. Jan Petter klarte seg som vanlig greit, men jeg kløna på de litt fuktige svabergene. Dette førte til masse tapt tid før jeg innså at jeg måtte ned og rundt.

Nye bratte bakker ble forsert helt til vi kom opp i området der hvor enkelte går rett opp når det ligger ei snøfonn der. Den var i minste laget nå, og så bratt som det var oppover der frista det lite. Jan Petter gikk på skrå oppover noen digre svaberg som sikkert hadde bra nok med hyller, men jeg var for nedpsyka med tanke på å rote meg opp i et uføre som ville bety tap av tid. Så jeg fulgte svaene nedover for å skrå meg bort til merkaruta. Men det var ikke bare lett, man trur alltid at lenger nede er det nok enklere å komme seg på neste avsats, men det hele er oftest bare en parallellforskyvning. Nå begynte panikken å ta overhånd, ikke fordi jeg fryktet for livet, på ingen måte, nei, jeg var livredd for å bomme på åpent mål, kaste bort for mye tid så det ikke ble noen topp på meg på en så fantastisk dag. Det var nesten så tårene begynte å sprenge på. Jeg forbannet det faktum at jeg er så klønete! Men som på turen til Stølsnostind i mai i fjor oppdaget jeg plutselig en passasje jeg hadde oversett. Dermed var jeg i gang igjen. Godt var det, for uten toppfangst på en dag som denne kunne jeg fort bli uspiselig for mine omgivelser.

Herlig var det å komme opp på ryggen og se utover Hjelledalen og Hjørundfjorden i bakgrunnen. Et stykke lenger opp åpenbarte Hjelledalstindane (fint navn forresten) seg sammen med Råna. Her var det luft å få under vingene. Men det problematiske partiet det snakkes om på egga var en spasertur i parken for meg på tørt føre. Klart man må ta det med ro, men det blir omtrent som når et maksløft i benk går sakte, men man vet hele tida at man kommer til å klare løftet. Jan Petter kalte det for en enkel utgave av et parti fra toppegga på Store Memurutind.

Videre oppover gikk det stort sett greit, men enkelte steder var underlaget såpass kronglete at jeg ble desto mer klønete, og selv om jeg hadde lyst klarte jeg derfor ikke å skru opp tempoet. Men klart dette er lett terreng når man ser stort på det.

Å komme til topps på Råna var en fantastisk følelse, og denne toppen skuffet virkelig ikke Dette var alpin utsikt ja! Jeg klarte å lire av meg en setning om at Rondane er mye kraftigere fjell, og det står jeg for, men i forhold til alpin villskap og eleganse har de selvsagt ikke nubbesjans mot Sunnmørsalpene. Men det er jo dette som er så flott og fascinerende med landet vårt, at vi har så mange herlige fjellområder med hver sin egenskap.

Gjennom kikkerten til Jan Petter så jeg at Lodalskåpa hadde tatt på seg vinterdrakta. Vi så Pyttegga i det fjerne og sannsynligvis plukka vi ut Skridulaupen ganske greit. Men flottest var det før omtalte partiet med Regndalsbreen, Regndalstindane og Urkedalstindane med noen andre gromtopper i bakgrunnen. Et alpint paradis!
Slogen var flott fra denne kanten, og nesten nifst var det å se ned i Trandalen og hengebreen fra Hjelledalstindane som hadde visse likheter med en hengebre på en 2k-topp med Knut i navnet sitt.
Dette var rett og slett topp!


Men vi måtte jo ned også. Etter en drøy time startet vi på nedturen, men vi måtte jo ta med Midtre Regndalstind også. Utsikten derfra er ganske lik den fra Råna, men nå er det ingen Trandal å se ned i lenger. Derimot kunne haikjeftene nede på Regndalsbreen studeres godt fra like over stupkanten. Skummelt og rått!

Etterpå ble det somling for min del fordi jeg rett og slett er treigere enn selv de fleste førstegangsvandrere når det går nedover. Nedturen tar alltid betydelig lengre tid enn oppturen. På vei ned Nordkopen fant vi fort ut at elva på et punkt var meget enkel å krysse, og nå forsto vi hvor unødvendig det hadde vært å gå opp lia på oppturen. At vi med alt det innlagte sommelet mitt bare brukte litt i overkant av tre timer til topps på Råna står for meg som en gåte. Men det er nå artig å tenke på i ettertid. Nederst i Nordkopen dufta vegetasjonen merkelig nok av nylaget jordbærsyltetøy! Sjarmerende

Vel nede var vi enige om at dette hadde vært en fantastisk tur. Jeg fikk ikke den toppovernattinga jeg hadde sett for meg, men det får jeg ta igjen i løpet av høsten håper jeg.

Det er herlig å kunne si det, jeg som for all tid vil ha mitt hovedfjellhjerte i Jotunheimen lar meg også sjarmere i senk av de nydelige Sunnmørsalpene!

[Qme]

Dei to siste dagane har vore knall flotte på Sunnmøre. Så synd det har byrja å regne att

Nydelege haustfargar ute Fin tur, og god rapport!

[essem]

Så det var der du var, jeg var nysgjerrig på hvor du hadde vært når du skrev et annet sted at du hadde vært i Sunnmørsalpane

Punktet på ryggen etter Nordkopskaret går an å klivre over i stedet for å runde der det er luftig. Slett ikke vanskelig, blir vel beskrevet som en advarsel på hva som venter fordi det er all slags folk med ulike forutsetninger som går opp her. Snarveien mer direkte er ikke så bratt som den ser ut som, ting pleier å løse seg greit når en er godt innpå.

Midtre Regndalstind er et must når en først er der, utsikten ned på Elsandtinden der i fra er Canon. Prøvde ikke å gå litt langs egga mot øst vel? Syns å huske den var ca en halvmeter bred, helt flat, altså et fint og luftig fortau å spasere langs

Mye snacks på bildene

Råna er forresten et fascinerende fjell, utrolig at et fjell kan skifte fasong slik dette fjellet gjør. Se f.eks vedlagt bilde tatt fra Velledalen. Regner med at du ser hva som er hva, at Råna ikke er SÅ spiss på toppen. Snarere tvert i mot... Sett fra nord/nordvest er det en bred fjellvegg, sett fra mer mot nordøst ei slank egg, fra sør en bred rygg osv.

Om Regndalstindane, navnebruk osv.

Regndalstindane, en fellesbetegnelse for tindene som omkranser Regndalen, et navn som kommer fra Velledalen. Dette er Nordre Regndalstind/Råna, Midtre Regndalstind, Søre Regndalstind/Urkedalstinden, Grøtdalstinden/Store Kløvheitind og Klovetinden/Lisje Kløvheitind. I tillegg legger noen også Skjortehornet og Vellenakken inn under denne navnerekka. Kløvheitindane-navnet kommer fra Velledalssiden (Kløvheia ovenfor Velleseter), mens Urkedalstinden og Grøtdalstinden kommer fra vestsida av fjellene (hhv Urkedalen og Grøtdalen). Råna er jeg mer usikker på hvor kommer fra, antagelig ut fra kysten pga fjellet ser ut som et råsegl sett fra nord. Geita er et annet navn på Råna, kommer fra Hjørundfjorden, er knapt i bruk i dag, har bare vært bort i to tilfeller av folk som har nevnt navnet. To og av og til tre navn på samme fjellet kan være forvirrende, eller bare fascinerende...

[ods]

Jeg følte gjenkjennelsens glede ved å se bildene dine fra Råna. Bestigningen av dette fjellet om Nordkopskaret synes jeg er en av de absolutt flotteste turene i Sunnmørsalpene. Lysten til å ta denne turen fikk jeg fra boka "Nordvestlandets fjellverden" som kom ut for ca 20 års tid siden. Der er det noen flotte bilder fra turen.

[oyvindbr]

Qme: Nei det gode høstværet vokser ikke akkurat på trær. Trur vi hadde griseflaks med været. Selv om tirsdagen også var fin så var det visst meldt litt regn i Ålesundområdet utpå ettermiddagen. Får bare håpe at høsten har mer på lager, for høsten på sitt beste er den flotteste årstida uten tvil! Men det er bare så lite av det flotte, som regel er høsten for grå og våt til at den sammenlagt kan kalles for ei interessant årstid på lik linje med våren.

essem: Takk for interessant info! Hvis det er egga mot Elsandtind du tenker på så hadde vi den litt i tankene, men vi droppa det fordi det ville bli for seint og mørkt. Vi starta over halv ett på ettermiddagen og var ikke nede igjen før over kl 20.30. Bildet jeg tok mot Elsandtind fra Midtre Regndalstind ble dessverre dårlig, fikk noe forstyrrende lys på det. Flott motiv ja!

Råna er et merkelig fjell ja. Man får det iallfall ikke mer luftig enn man velger sjøl når man er på toppen, men den egga mot øst/nordøst så jammen utsatt ut! Kanskje ikke verre enn at den hadde gått greit å gå forsiktig på, men turen ned i skardet frista lite når man ikke har sugekopper på bein og armer.

Ellers har jeg tenkt mye på Skruven i sommer, det har liksom vært Skruven og Råna i første omgang. Har forresten aldri skjønt meg på det som står i Randersboka om at man har lite igjen for strevet når man kommer til topps på Urkedalstind. Det får stå for hans regning, jeg kan tenke meg at utsikten over Nordkopen, Urkedalen og fjorden må være skikkelig flott og svimlende.

ods: Ja jeg har sett litt i den boka jeg også. Sammen med far overnatta jeg på Haukåssetra i august 1994, og da lurte vi fælt på Råna, men været var for dårlig. Vi dro heller inn Langseterdalen, og da været et par dager senere ble bra så tok vi med oss Slogen. Dagen etter var været helt knall, og vi måtte på Slogen en gang til. Og Slogen har selvsagt kjempeutsikt og bedre fjordutsikt enn Råna, men Rånautsikten er vel mer variert vil jeg tru.

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Jeg gikk jo rundt og var innstilt på tur med den trivelige forumgjengen på Tverrådalskyrkja, men jeg er jammen glad for at jeg endelig fikk vært i Sunnmørsalpene igjen også! Det var kanskje meninga at jeg skulle få ut fingern i forhold til dette området. Denne turen ville jeg helt klart aldri vært foruten, det var en berikelse av dimensjoner som gjør at jeg svever på skyene. Det eneste som var synd er at det kun ble med en dags smakebit. Har lyst til å komme tilbake igjen i løpet av neste år, det er fint å ha et forhold til Sunnmøre

[snilen]

Heldig der. Jeg fløy over Sunnmørsalpene samme dag og så at endelig kunne man gå i fjellene uten å vasse i snø overalt, kun noen få breklatter å se. Dessverre kommer jo kulda og nedbøren fort igjen nå....

[essem]

Råna er et merkelig fjell ja. Man får det iallfall ikke mer luftig enn man velger sjøl når man er på toppen, men den egga mot øst/nordøst så jammen utsatt ut! Kanskje ikke verre enn at den hadde gått greit å gå forsiktig på, men turen ned i skardet frista lite når man ikke har sugekopper på bein og armer.

Det er ut på den luftige egga at du finner høyeste punktet på Råna

Har forresten aldri skjønt meg på det som står i Randersboka om at man har lite igjen for strevet når man kommer til topps på Urkedalstind. Det får stå for hans regning, jeg kan tenke meg at utsikten over Nordkopen, Urkedalen og fjorden må være skikkelig flott og svimlende.

Helt enig, Urkedalstinden står ikke tilbake for noen av de andre toppene i form av utsikt. Når en er over 1500m i dette området er det GOD utsikt. Bl.a er det her i fra man får den beste utsikten over Grøtdalen og Grøtdalsbreen, i seg selv et fint motiv på høsten. Jeg har bare papirbilder fra den toppen, 1997 tror jeg det var. Skibestigning er sannsynlig at blir neste tur dit.

[oyvindbr]

Jeg hadde en liten mistanke om at det var høyere på egga der, men det er vanskelig å avgjøre sånt med øyemål. Om jeg får somla meg til å lære litt om sikring tar jeg gjerne turen til Råna igjen for å komme på det høyeste punktet. Er det vanskelig å komme dit forresten? Blir vel fort enda mer spektakulær utsikt ned i Trandalen med stupet på Råna som nær nabo der tenker jeg.

Urkedalstinden på ski høres spennende ut! Kanskje det kan være en idé en eller annen vår, det må jo være svært så vakkert. Har lyst til å se disse toppene med snø på...

[essem]

Husker det som helt greit når jeg var der, dette er en 10-12 år siden så jeg tar et lite forbehold. På den tiden gjorde jeg mye... forskjellig... Ikke det at jeg fortsatt gjør litt forskjellig, men jeg har et litt annet (og kanskje sunnere..) forhold til risiko Det er ikke så vanlig å gå ut på denne egga, det er mer en kuriositet. Har en vært opp til varden som står på fjellkanten, så har en vært på toppen. Denne nordøstegga har jeg hatt lyst på lenge, den skal være smal og luftig, 4'er klatring visstnok.

Urkedalstinden på ski kan en gjøre både fra Brunstad/Velleseter og fra Urke via Grøtdalen. Her er et bilde fra Storbreskaret, dvs skaret sør for Grøtdalstinden.

På linken under kan du se og nyte bilder fra en skitur dit, både utsikt og skikjøring.

http://www.hjorundfjord.no/?komponent=artikkel&handling=les&artikkel=1665

[Nils]

Nei du hadde det jammen ikke så ille du heller Øyvind! Ble tydeligvis en praktfull dag på deg også, og Råna er stort fjell som jeg også har på ønskelista. Hvis du skal dit en gang til om noen år, så si ifra!

[500fjell]

Så ut som en knall tur det der Øyvind, jeg var redd for at du ikke fikk noen tur da du ikke dukket opp på Sota Sæter mandag. Sunnmørsalpene er et område jeg håper å få utforsket litt nærmere! Skal jo muligens en tur til Stryn i høstferien, og får kanskje sjansen til en dagstur i Sunnmørsalpene ved godvær. Nå blir det jo lavsesong for de høyeste toppturene, i alle fall for min del. Lengselen vil nok være stor frem mot våren! Men desto mer motivert blir man når festen slippes løs rundt april

[thule]

Her kan en snakke om ekstremt god timing når det gjelder været – det har blitt litt for mange turer i gråvær og regn etter sommerferien her på Sunnmøre. Desto kjekkere at dere fikk fullklaff når dere kommer langveisfra!

Turen til Råna oppleves som spesielt flott på grunn av variasjonen i landskapet en beveger seg gjennom – fra mektig fjordutsikt på Urke via intakt kulturlandskap rundt Haukåssetra til den dramatiske Nordkopen, og deretter møtet med utsikten over Hjørundfjorden, vandringen langs egga, så det underlige fjellplatået og endelig toppområdet. Synsinntrykkene er i konstant forandring gjennom hele turen.

[oyvindbr]

Heldig der. Jeg fløy over Sunnmørsalpene samme dag og så at endelig kunne man gå i fjellene uten å vasse i snø overalt, kun noen få breklatter å se. Dessverre kommer jo kulda og nedbøren fort igjen nå....

Har ikke du hatt en ganske fin Råna-tur en gang i fjor eller forifjor? Eller kanskje jeg forveksler litt...

Masse flott info og nydelige bilder på Hjørundfjordportalen ja! Trur jeg skal komme med et aldri så lite Urkedalstindforslag til turkompisene gitt. Er vel best å ha et sunt forhold til risiko ja. Jeg har nesten lyst til å stemple meg sjøl som pyse, bør slutte mens leken er god. Vet ikke hvor lang tid det var igjen av leken da jeg befant meg usikra i bratte snøflanken mot Store Midtmaradalstind i mai.

Håper vi får til iallfall en tur sammen neste år Sondre. Hadde vært artig å treffes på tur! Jeg kan sikkert være med på en eller annen topptur tidlig på vinteren også, bare den ikke er av den krevende sorten i forhold til rasfare og utsatt klyving.

Og kanskje vi kunne få til en tur med essem når vi engang skal på Råna Nils? Kanskje det kan bli noe av den egga da hvis jeg har lært litt om sikring og slipper å være grønnsaken i følget...

Ja du har rett i at Råna har en veldig variert adkomst Thule. Idyll, dal/dalbotn, bratt oppover til egga som så blir til en rest av den gamle trauste overflata som var før breene rakk å fullføre slipejobben sin.

Håper på en fortsatt fin høst...

[Qme]

Ja tirsdagen snudde været. Droppa et par tima på skule i fordel for en rusletur til Grøtdalstindane 1331 moh og rakk å nyte haustsola før det skya over til kvelden

[gi]

Og kanskje vi kunne få til en tur med essem når vi engang skal på Råna Nils? Kanskje det kan bli noe av den egga da hvis jeg har lært litt om sikring og slipper å være grønnsaken i følget...

Skal dere klatre Nordøstegga blir jeg med, har stått på lista lenge....

Du var heldig med været ja. Mandagen må ha vært den klart fineste dagen på denne sida av fellesferien her i nordvest

[essem]

Nordøstegga er jeg med på

Som 'gi' er inne på, sommeren forsvant fort i år...

[oyvindbr]

Flotte bilder Qme. Veldig fint på andre sida av Hjørundfjorden også selv om jeg liker Rånahalvøya aller best. Og nesten ingenting er bedre enn å trosse skole eller jobb for å få noe fornuftig ut av det som er igjen av dagen. Er vel få steder i Sør-Norge man kan få seg en skikkelig topptur (alpin topptur vel og merke) i hjemtraktene sjøl om forpliktelser delvis har ødelagt dagen, men på Sunnmøre eller Møre og Romsdal generelt kan man altså det.

Håper ellers at jeg innen et par års tid er moden for litt turer med tau så egga på Råna kan tas. Vil gjerne tilbake til det området og ha litt flere dager til disposisjon.

[essem]

Laget kjapt til dette bildet til et annet formål hin dagen, viser disse toppene akkurat i det sola kommer opp over horisonten. Tidlig januar dette, da vinterlyset er på det fineste.

[oyvindbr]

Så ikke dette siste bildet før nå. Jammen en estetisk nytelse! Sånt får meg til å glede meg til vinteren