Det uberørte Norge

[Gjest Anonymous]

Å si at det ikke er villmark i Norge vitner om en totalt firkantet oppfattelse av verden, eller at man ikke har klart for seg hva villmark i dagligtale er for noe. Man kan fint bruke ordet villmark om alle nasjonalparker i Norge uten å bruke feil begrep.

I et område der f.eks. landskapet, elvene, breene, fjellene, dyra, vegetasjonen er vill og uregulert, der er det villmark.

Vi må huske på at Norges historie for det meste handler om bønder og jegere som prøvde å livnære seg.

Julia: Hindrer f.eks tilstedeværelsen av enkelte eldgamle reinsdyrgraver deg i å kalle området en villmark?

[morten]

Det er greit nok at vegetasjonen og naturelementene for så vidt er like "ville" i den norske fjellheimen som hvor som helst ellers, men samme hvordan man definerer villmark så finnes det en følelse som er helt spesiell. Følelsen av å vite at du er ute i naturen og at det er mer enn 2-3 timers marsj til bilen. Rett og slett å vite at du er 2-3 dagsmarsjer fra nærmeste ferge, parkeringsplass, butikk, kraftledning eller turisthytte. Den følelsen er unik. Det er de færreste kanskje som lengter etter den, men det er en følelse som er vanskelig å få i Sør Norge.

Sitter du ved Langevatnet midt i tjukkeste Jotunheimen, så er det fortsatt bare en god times veldig rask gange opp til "bussholdeplassen" på Leirvassbu.

Dette har med vissheten om å være ute i et stort naturområdet å gjøre, ikke om det finnes rester av en gammel reingrav eller ei. De fleste faglige begreper om villmark går da også på TYNGRE menneskelige inngrep, og ikke på null spor etter mennesker. Det er vel spor etter mennesker nesten overalt i Norge, og selv i tjukkeste Canada finnes det sikkert mengder av spor etter fangstfolk og jegere. Nei det som er vesentlig er tyngre inngrep.

Det er klart fjellet og bekken ser akkurat likedan ut, selv om det finnes en parkeringsplass på baksiden. Selv om mange synes det er egoistisk, så må det også være plass til å respektere at folk synes det er fasinerende, og på en måte verdifullt at det eksisterer plasser som ligger slik til at det er langt å komme dit, og når man er der, er det langt ut igjen til sivilisasjonen.

Jeg oppsøker sjeldent slike plasser, da den sørnorske fjellheimen gir meg stort sett mer enn nok, men jeg blir fasinert og litt sånn "naturromantisk" når jeg tenker på slike steder. Håper Sarek blir bevart sånn. Da skal jeg i alle fall opp dit en dag.

[Gjest Anonymous]

Uten å være frekk, så vil jeg mene at det er ganske stor forskjell på finnmarkskysten og nordsjøkysten ass!Du glemmer fort det pirkete maset om begrepet villmark, når hele storhavet står rett på kysten, midt i mørt'en på vinteren.

Uansett, så tror jeg mange setter pris på kulturlandskap på vei til fjellet, også i fjellet. Selv om jeg ikke setter pris på nye inngrep, som f.eks DNT står for, så blir jeg rørt og varm inni meg når jeg ser hvor vakre gårder og kirker som er oppover øvre del av Gudbrandsdalen og Heidal, kloss opptil Jotunheimen. Dette er noe som f.eks Dovre og andre kjedelige steder fullstendig mangler. Historie og tradisjoner hindrer ikke et sted i å være en villmark. Men, DNT, gjør det absolutt mindre vilt.

Naturvern er et nytt begrep i Norge, bønder prøver å leve AV naturen, det ser vi jo også i dag. Og historisk sett er det kanskje ikke så rart, Norge er et værhardt land. Det er lett for Julia og si at naturen har like stor rett til eksistens som menneskene, men sannheten er jo at menneskene i Norge har hatt et svare strev med å overleve så langt mot nord. Fjellene ble jo også sett på som "stygge", "skremmende" og "fæle". Vi må ikke se bort fra at denne innstillingen kan være dypt forankret hos deler av befolkningen også i dag

Tross dette har jeg ingen problemer med å kalle Jotunheimen en villmark. Ta en tur inn i fjellet midtvinters, da er det bare idioter og eventuelle språkbyråkrater som ikke vedgår at Jotunheimen fremstår som en villmark. Å påpeke at Norge ikke har noen villmark i kraft av at slike områder er større i andre, større land, egner bare til å såre. Canada ble jo "oppdaget" for ikke mange år siden!

Det blir litt som å si at 2000meter-topper ikke er høye, fordi fjellene i Alpene eller Himalaya er MYE høyere. Vi er tross alt nordmenn og lever i Norge, dermed må en kunne bruke norske ord, på norske forhold uten at man skal være flau over det.

I tillegg er Norge et fjell OG fjordland! Fjordene trenger seg dypt inn i Fjellnorge, dette gjør at Norge ikke er et utpreget villmarksland i og med at fjordene ofte er "besatt" med folk. Pga. alt dette må man skalere betydelsen av begreper som "villmark", "høyt", "stort" osv! Norge er et LITE land! MYE, mye mindre enn Canada og Sibir og disse stedene.

Hvis et ord som villmark ikke skal kunne brukes om nasjonalparker i Norge, blir det helt idiotisk. Det er greit med perspektiv, men det får da være måte på!

Jeg er ikke med på at du må så-så langt unna en vei e.l for at det plutselig skal kunne kalles villmark, det er ikke sånn det funker! Dessuten er Nordmarka satt av som ulveområde, så er ikke lenge før dette området sklir rett inn under begrepet villmark, det heller!

[morten]

I et område der f.eks. landskapet, elvene, breene, fjellene, dyra, vegetasjonen er vill og uregulert, der er det villmark.

OK, Espen, og hvor er villdyra uregulert i dette landet? Så snart en stakkar jerv (som ikke kan noe for sin rovdyrtilværelse siden den ikke har valgt å bli født som jerv) i Jotunheimens randområder, og t.o.m. inne i nasjonalparken, plukker en sau, så blir den avlivet.

Det kan da ikke kalles villmark? Et område som er gjennomgrodd av t-merkede stier og koselige hytter er vel ikke villmark? Dyregravene fra fortiden er et annet sak - de har jeg ikke snakket om.

Kan godt hende at for byfolkene minner Nordmarka allerede på villmark. Hu, skummelt med så mye skog og ikke noen gatenavn for å orientere seg.

Men selv du kan vel ikke nekte at den er langt ifra uberørt???

[Gjest Anonymous]

Trenger du å svare for Julia da?

Jeg er helt trygg på at jeg, selv om jeg kommer fra oslo, virker som de ikke er så populære her, klarer å orientere meg vel så godt som Dem, Professor Morten.

Jeg sier ikke at villdyra er uregulert, men møter du en bjørn i skauen, Morten, tror jeg ikke du bryr deg så mye om den er "regulert" eller ikke. Hadde det ikke vært noen regulering, ville jo bønda skutt alle dyra, så oppmerksomhet og regulering på dette området ser jeg på som bare bra.

Jeg synes også DNT er uheldig i Jotunheimen, men det finnes temmelig store områder du kan bevege deg i, uten å behøve å bekymre deg for å møte turister fra mellomeuropa i hopetall.

[panda]

Kan godt hende at for byfolkene minner Nordmarka allerede på villmark. Hu, skummelt med så mye skog og ikke noen gatenavn for å orientere seg.

Det er nok ikke bare Morten som bommer når det gjelder dette. Det er nemlig lett å tro at fordi et skogsområde befinner seg rett ved en stor by så er det dermed oversvømt av mennesker. Når det gjelder Nordmarka er det rett og slett ikke tilfelle.

Tvert imot er det bare i noen få områder hvor man i det hele tatt støter på folk. Mange steder er stiene i ferd med å gro helt igjen. Og går man på toppene slik jeg gjør støter man aldri på noen. Elg og hoggorm derimot er det mer enn nok av.

Landskapet er generelt ufremkommelig. Det er ikke for ingenting at man under 2 verdenskrig klarte å skjule flere avdelinger med hjemmefrontsoldater i disse områdene i årevis.

Det er riktig at det har vært endel ødeleggelser i form av hyttebygging og flatehogst. Det er leit, men heldigvis finnes det områder som er temmelig ubeskadiget. Noen landskapsvernområder finnes også.

Selvsagt er begrepet villmark overdrevet, men det tror jeg de fleste har skjønt hele tiden. Derimot er det påfallende hvor kort man må reise ut av Oslo for å kunne gå en tur på flere timer uten å treffe et annet menneske. Tenk om det hadde vært like stille og rolig i Rondane og Jotunheimen ?

[morten]

Det foregående innlegget var nok Julia som hadde kuppet brukernavnet mitt . For øvrig ingen annen kommentar enn at tilnavn som professor er under verdig diskusjonsetikette, samme hvor mye du tenker det Espen. Så både jeg og professor Julia alias Morten ber deg holde deg for god til oppnavn og diskutere saklig, eller la være

[Gjest Anonymous]

Det var ikke jeg som begynte :

Sitat: "Kan godt hende at for byfolkene minner Nordmarka allerede på villmark. Hu, skummelt med så mye skog og ikke noen gatenavn for å orientere seg. "

[morten]

Espen: Jotunheimen er av de mindre villmarkspregede høyfjellsområdene vi har. I følge faglige terminologier (nei jeg er heller ikke professor, men det går an å lese litt lell ) er det knapt villmark i Oslo. Reinheimen og områder som Skrymtheimen har større villmarkspreg i Sør Norge.

Panda: Jeg er ingen nordmarkskjenner, men bare fordi alle trærne demper lyder og utsikter, så er det nok sjeldent mange kilometer til neste menneske i Nordmarka. Det hadde vært morsomt med et sånt interaktivt, levende fargekart som hele tiden viste ved fargekode hvor mange mennesker som befant seg hvor til en hver tid. Det hadde vært morsomt å studere. Sikkert en del områder som er ganske tomme til tider ja, selv nær urbane strøk ....

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner hva du mener, men hvem går og tenker på nøyaktig hvor mange kilometre de er unna sivilisasjonen hele tiden da? Det er lett for meg å glemme i fjellet.

Men men, kanskje kontrasten til byen er for stor til at jeg kan uttale meg. Fint i byen og da, og det Panda sier om Nordmarka er helt riktig, særlig om sommeren er det ganske tynt med mennesker der.

Det er også greit nok at de stedene du nevner er mer villmark, jfr. terminologien, men Reinheimen kan ALDRI bli så spennende som Jotunheimen uansett hvor mange kilometre unna ingenting det er. Dessuten er jo disse stedene altfor langt unna Oslo likevel

[Carl S. Bj]

Det du opplever er selvsagt det viktigste for deg.

Men uten standarder og definisjoner som noen av oss prøver å bruke som redskap for å bevare det som er igjen av mer og mindre uberørt natur, vil det etterhvert bli en stadig krympende gruppe av stadig mer ekstremt tilpasningsdyktige individer som finner noe de kan oppleve som villmark. Kartet og animasjonen jeg linka til i forrige innlegg bør gi litt ettertanke.

Har selv en gang i tida hatt stor glede av Sognsvatn - Frognersetra, bare så det er sagt. Natur, ja, og naturglede. Men villmark, eller uberørt natur - nix.

[panda]

Det er forsåvidt riktig Carl, men området du beskriver (Sognsvann-Frognersetern) er der hvor det faktisk er folk hele året.

Men prøv istedet en tur til Glotjernskollen, Sandbekkmana, Søttjernkollen eller Velohøgda. Ikke veldig folksomt for å si det sånn...

Nå er det forresten noen som har vært på en av "mine" topper nemlig Middagskollen. Blir alltid glad når folk oppdager eller gjenoppdager slike steder.

Bjørn R

[Carl S. Bj]

Ellers syns jeg det er usmakelig egoistisk å forlange at store deler av naturen skal reserveres for et lite mindretall med ryggsekk og fjellstøvler uten at jeg dermed krever tilgjengelig for rullestolbrukere til toppen av Galdhøpiggen. Bruken av naturen må selvfølgelig rerguleres, men den må heller ikke "overreguleres" av naturfreaker!

Hvem skal da store deler av naturen reserveres for? De som ikke gidder røre seg så pass at de kan nyte den i fjellsko, eller joggesko, eller gummistøvler, med ryggsekk av varierende størrelse, men må brenne av noen hundretusen på ATV og/eller snøscooter? Eller Porsche Cayenne? (Møtte 3 av sistnevnte på en time i Gudbrandsdalen i dag.)

Det er nettopp de som går selv størstedelen av naturen bør reserveres for. Både av hensyn til naturen og fordi dette er en grunnleggende demokratisk måte å bruke naturen på. De aller aller fleste mestrer dette økonomisk og fysisk (i størstedelen av livsløpet) og med litt folkevett og litt styring ødelegger man ikke naturen, eller naturopplevelsen for andre.

Så kall meg gjerne naturfreak, Brage

[Carl S. Bj]

Det er forsåvidt riktig Carl, men området du beskriver (Sognsvann-Frognersetern) er der hvor det faktisk er folk hele året.

Joda, det er folksomt der. Men selv der kan man finne steder man kan leke man er langt av lei...

Brukte store deler av området mellom Mylla og Sognsvatn ivrig i gymnastida. Var andre områder der det var folketomt også enn der du ferdes.

Vi må ha to tanker i hodet:

1) Det er ikke problem å finne steder for å oppleve ensomhet og gode naturopplevelser.

2) Villmark er noe annet enn det vi trenger for 1)

Uten at vi prøver å bevare det som ligner villmark blir det lite igjen av også type 1)-steder etter hvert.

Ta ut Barske glæder av P.W. Zappfe fra bokhylla og les epistelen "Farvel Norge".

[Tom]

Tidligere har enkelte her "forsøkt" å ødelegge min turglede ved å tallfeste alt og gjøre naturopplevelse til en konkurranse. Nå er de tydeligvis ute etter å ødelegge naturgleden ved å fremstille det som om den ikke er høyverdig nok dersom det ikke er så så mange kilometer til nærmeste spor av mennesker. I helgen satt jeg på Mugna og så innover heimen med Mesmogtind, Mjølkedalstind og bakerst Styggedalsryggen. Jeg var ikke så mange kilometrene fra Valdresflya, men likevel fikk jeg følelsen av urørt natur. Jeg fikk følelsen av at her måtte jeg klare meg selv, på naturens premisser.

Det ødelegger faktisk når folk hinter om at dette ikke var "bra nok", eller at det ikke ville vært bra nok for dem. Fra Kalvehøgden ser man svært langt utover, både til Telemark, Hedmark, Rondane, Dovre, ut i Sogn osv. Det eneste man ser av sivilisasjon er en tynn stripe over Flya og tårnet på Bitihorn. Ellers ingenting!

Jeg beklager at jeg er så idiotisk at jeg ikke leser meg opp på fag-definisjoner før jeg bestemmer meg for om jeg skal glede meg over natur eller ikke. Faktisk elsker jeg å sitte ved et lite tjern ved hytta også, selv om det er hytter og grusveier bare noen meter unna.

[Tom]

Carl S. Skrev:

Vi må ha to tanker i hodet:

1) Det er ikke problem å finne steder for å oppleve ensomhet og gode naturopplevelser.

2) Villmark er noe annet enn det vi trenger for 1)

3) Det er ingen grunn til å definere "villmark" på samme måte som myndighetene.

[Tom]

Carl S. skrev:

Eller Porsche Cayenne? (Møtte 3 av sistnevnte på en time i Gudbrandsdalen i dag.)

Det er nettopp de som går selv størstedelen av naturen bør reserveres for.

Det hender at man møter meg i bil også, men jeg liker å gå fordet. Det kan godt hende at disse Porsche-eierne var på vei på fottur, vet du.

[Kjell Iver]

Jeg har fulgt debatten og synes den er spennende.

Et av de mest spennende og uberørte villmarker her nord, nemlig Lomsdalen og Visten (totalt 1350 Kvadratkilometer), er nå i ferd med å bli nasjonalpark. I den forbindelse engasjerte fylket den lokale Turistforeningen for å kartlegge dagens friluftsliv. Der ble det konstatert at det trengs mer tilrettelegging i den nye nasjonalparken og de nevner sine behov for å bygge hytte, gjenreise en gammel gård som turistforenings hytte osv.

Dette var bukken og havresekken de lux! Den lokale turistforeningen har solgt sin hytte som de hadde lokalt og har en masse penger som de ønsker å benytte i den nye nasjonalparken. Næringsutvikling kalles det... Men det må være med flau bismak når de blander næringsutvikling med vern av villmark...

For et par år siden var jeg der inne i August, og da var jeg nummer 6 som besøkte en gamme der det året. Da snakker man om lite trafikk ! Her ønsker de altså å kline rødmaling og bygge noen turistforeningshytter osv. Etter at denne diskusjonen har startet, og blant annet Dronning Sonja var der inne, har det til nå i år vært over 90 stykker der inne i år.

Motstand mot dette har engasjert meg og mange flere sterkt. Hvis det blir vern, og DNT får merket løyper og bygget hytter, så er det ikke den villmarken som det var. Hva er da poenget med vern og nasjonalpark ?

Om de absolutt skal ha næringsutvikling kan de like godt legge elva i rør.

Naturvernforbundet står sterkt mot DNT og det synes jeg er kjempebra. Slikt støttes.

Forøvrig; i 1932 bestemte DNT at det ikke skulle merkes stier og bygges hytter i Børgefjell Nasjonalpark og det var virkelig fremsynt! Og det i 1932 !

Skjønner ikke hvordan DNT, som er en privat organisasjon, skal ha så stor "makt" når det gjelder hva som skal skje i et verneområde.

De som vil lese om dette kan se på

http://www.fylkesmannen.no/fmt_hoved.asp?g19387=x&gid=19391&tgid=19387

[morten]

Tom. Det er mulig det er meg du sikter til siden jeg introduserte den nevnte følelsen. Hvordan du kan få det til å bli en nedrangering av opplevelsen i f.eks. Jotunheimen fatter jeg ikke. Jeg skrev jo selv at for meg er nevnte fjell som regel nok naturopplevelse.

Men en slik følelse og en slik visshet, om det er knekkende likegyldig for deg, kan ha verdi for andre. Og jeg synes det er vanvittig synd dersom slike områder ikke lenger skal finnes, fordi den store mengden ønsker å bygge ut.

Hvis du opplever at noen her rakker ned på dine naturopplevelser i f.eks. Jotunheimen, så kom med eksempler, du som tidligere instendig har forlangt eksempler for enhver påstand.

Jeg tror du blander kortene her.

Jeg tror også Carl S. siktet til 3 Porsche Cayenner som ikke akkurat befant seg der BILER har lov til å befinne seg i dette landet ???

Jeg klarer ikke dessverre ikke å føle meg langt ute i villmarken der jeg f.eks. sitter på Kalvehøgdi, med stedvis utsyn til både riksvei, vandrerhjem og reinoppsamlingsbygninger. Det er mulig det er noe galt med meg, men jeg er ikke den eneste.

Dette uten på NOEN SOM HELST MÅTE å rakke ned på naturopplevelsen din, som selvsagt ikke bør eller skal henge sammen med faglige definisjoner.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det er synd at det skal gå prestisje i å skryte av at man er veldig bereist, og bruke dette til å skissere et bilde av Jotunheimen som "annenrangs", "ikke villmark" osvosv. Det er rett og slett blærete. Dersom en ikke har følelsen av å være i villfjellet/villmarken/høyt oppe/utenfor allfarvei på Kalvåhøgda, synes jeg liksom personen blir for sær til å være noe annet enn en fjøsnisse.

Jeg vil absolutt være med på å begrense utbygging i Jotunheimen, men det ukonstruktive maset om at Jotunheimen ikke er vill, synes jeg bare sårer meg, og ødelegger mine drømmer om Jotunheimen. Her er jeg helt enig med Tom.

Dessuten gikk vel denne tråden mest på om man hvordan man stilte seg i forhold til ytterligere utbygging/regulering, ikke om hvor vill man synes Jotunheimen er.

[Gjest Anonymous]

Nå er de tydeligvis ute etter å ødelegge naturgleden ved å fremstille det som om den ikke er høyverdig nok dersom det ikke er så så mange kilometer til nærmeste spor av mennesker.

Har noen snakket om mer og mindre høyverdige naturopplevelser her av de som hevder det ikke er særlig med villmark i Norge?

Jeg beklager at jeg er så idiotisk at jeg ikke leser meg opp på fag-definisjoner før jeg bestemmer meg for om jeg skal glede meg over natur eller ikke. Faktisk elsker jeg å sitte ved et lite tjern ved hytta også, selv om det er hytter og grusveier bare noen meter unna.

Poenget mitt er at det ikke er idiotisk å være så "idiotisk" som Tom er her.

Men det er farlig for muligheten til å oppleve det Tom beskriver om man etter å ha kikket ut av flyvinduet sier at

... vi bor i et land som stort sett er villmark, i betydningen uberørt av mennesker. Noe Tom har påpekt tidligere Etter å ha filosofert litt er jeg overhodet ikke bekymret for at landet skal bli "nedbygd". En vindmøllepark her, et regulert vann der, en konsentrasjon av hytter et annet sted; vi har så utrolig mye areal å ta av. Kunne sikkert bodd ti ganger så mange mennesker her uten at naturen ble "ødelagt"

Vi har mye areal som kan oppleves som uberørt natur, selv om dette delvis er en illusjon kan den gi oss mye glede. Men, som jeg har prøvd å vise til dokumentasjon for tidliger i tråden, vi har spist svært meget av naturarealene i Norge de siste 100 år. Samme tempo 100 år til er det lite igjen.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror også Carl S. siktet til 3 Porsche Cayenner som ikke akkurat befant seg der BILER har lov til å befinne seg i dette landet ???

De befant seg på E6, men bare en så ut som den hadde vært i nærheten av utmark. Poenget var å sette litt på spissen forskjellen mellom et enkelt, lite ressurs- og pengekrevende friluftsliv og motsetningen - de fleste (nordmenn!!!) har råd til fjellstøvler. Atskillig færre kan kjøpe ATV/scooter og ennå færre Cayenne.

[Julia]

Brage skrev:

Ellers syns jeg det er usmakelig egoistisk å forlange at store deler av naturen skal reserveres for et lite mindretall med ryggsekk og fjellstøvler uten at jeg dermed krever tilgjengelig for rullestolbrukere til toppen av Galdhøpiggen. Bruken av naturen må selvfølgelig rerguleres, men den må heller ikke "overreguleres" av naturfreaker!

Det er ikke bare for menneskene (med ryggsekk) at naturen skal bevares, men først og fremst for naturen selv sin skyld Egoister er de som synes at naturen skal bevares for dem selv!

Jeg mener at ikke alle områdene behøver å være tilgjengelige for folk. Og blir det for ulendt og for skummelt for enkelte i villmarken så behøver de egentlig ikke å oppholde seg der. Det gjelder i like stor grad for meg selv - jeg holder meg heller utenfor et flott villmarksområde hvis jeg synes dyra der blir for skumle og vet at naturen og villdyra eksisterer, enn at jeg må regulere og tilrettelegge for at JEG skal kunne oppholde meg der.

Ingen tar skade av at det finnes slike øyer i naturen (overalt i verden)!

[Gjest Anonymous]

Ganske søtt bilde av naturen synes jeg . Snakker du ofte med fjelltoppene, Julia? Det gjør jeg, mest når jeg er sliten:)

[Tom]

Morten

Det er veldig rart at du på den ene siden uttaler deg negativt om hvor utbygget Jotunheimen er og hvor lite villmarksaktig det er, mens du på den andre siden sier at det holder for deg. For meg lyder det litt som en selvmotsigelse. Jeg er ganske lei av all klagingen, og det er nesten utrolig at folk kan irritere seg over parkeringsplassen på Leirvassbu eller båten på Gjende.

Du tror kanskje at jeg er en utbyggingsfantast, men det stemmer ikke. Jeg har ikke lyst til at det skal skje noen særlig videre utbygging nå. Jeg har sett dette kartet til Carl for lengst, og det er klart at det er tankevekkende. Men jeg tror vi har forskjellig syn på hva som er en truende utbygging. For deg er det kanskje fælt hvis man utvider Spiterstulen med en bu til eller at man ikke lager bom inn mot Koldedalen, mens for meg skal det noe mer til før jeg går imot.

Jeg respekterer at andre folk ønsker stor villmark rundt seg, men Norge er ikke egnet til dette. Vi har et land med mange daler hvor veier og fremkommelighet er nødvendig, og vi har som Espen sier dype fjorder som gjør at Norge er smalt. Det er faktisk ikke særlig rart at det ikke kan være enorme villmarksområder (etter myndighetenes definisjon) her. Folk må føle som de vil, men hvis de måler naturkvalitet etter antall kilometer til nærmeste betydelige spor av mennesker, virker det temmelig irrasjonelt for meg. Jeg tror nesten jeg hadde oppsøkt psykolog hvis jeg presterte å ikke klare å nyte for eksempel Utladalen fordi Årdal og Gravdalsdammene ligger i nærheten. Men jeg tror vi begge er enige om at naturen er svært verdifull, så på det området trenger vi ikke ”krangle”. Jeg er enig i at det ville være forferdelig trist hvis de gjenværende områdene blir bygget ut (og da snakker jeg om betydelig utbygging, ikke om det er litt mange varder langs en sti i området).

Jeg trenger ikke komme med noen eksempler, for jeg har ikke kommet med noen konkrete beskyldninger rettet mot navngitte debattanter. Jeg snakker her om den følelsen jeg får av at du og andre klager over hvor lite villmark det er i Norge. Julia virker som om hun er drittlei av norsk natur fordi den ikke lenger er noe særlig verd. Jeg synes det er veldig negative holdninger når vi tross alt bor i et av de aller vakreste landene i verden. Det skuffer meg faktisk. Hvilke kort du mener jeg blander er jeg ikke sikker på.

Jeg er også klar over at jeg ikke er langt fra sivilisasjon når jeg er på Kalvehøyden, men så lenge jeg kan se mangfoldige mil i alle retninger, og likevel ikke kan se annet enn et par små tegn på at det i det hele tatt finnes noen sivilisasjon i området, synes jeg ikke utbyggingen er noe stort problem.