PetterS Skrevet 30. august 2009 Skrevet 30. august 2009 For en del år siden satte jeg meg et mål, jeg skulle stå på toppen av Mont Blanc det året jeg fylte 40 år, og for to år siden gjorde jeg et forsøk. Da måtte vi snu på ca 4362 meter, drøye 400 høydemeter fra toppen pga meget sterk vind. Da vi snudde, var vi alle enige om at det skulle gjøres et nytt forsøk om ikke alt for lenge. To år senere, nærmere bestemt torsdag 13 august kl 0950, tok vi flyet til Genève igjen og var fremme i Chamonix på ettermiddagen. Vi tok en rask tur opp til Aiguelle du Midi for å “sparke i gang” kroppen i forhold til høyden, egentlig en alt for kort akklimatisering, men det var det vi hadde tid til. Etter en god natts søvn (viktig, for den neste natten ville det antagelig bli svært lite søvn) ble det en rolig dag i Chamonix før vi møtte guidene ved heisen opp til Aguille du Midi. De tok umiddelbart en sjekk av våre sekker og sa bare “too heavy”, så her var det bare å tømme sekken og legge tilside en god del av det ekstra tøyet vi hadde pakket med oss. Vi trodde virkelig vi hadde vært strenge med oss selv, men den gang ei. Etter hvert bar det av gårde opp til Aguille de Midi (3775 moh), på med breutstyr og tau og ut på den smale ryggen ned på breen. Fra første skritt får man følelsen av hvor mektige disse høye fjellene er, de ruver mot deg og tar pusten fra deg ikke bare på grunn av høyden, de er fantastisk flotte å se på. På vei ned den smale ryggen var de første skrittene litt nølende, det er ganske luftig og man møter folk på vei opp. Men ganske raskt følte jeg meg trygg og så meg rundt, ned til Chamonix nesten 3000 m lengre ned og bort på fjellene vi skulle opp neste dag. Så var det en kort tur over breen bort til Cosmiques hut (3616 moh) hvor vi skulle ha en meget kort natt. Det er en flott hytte som er utgangspunktet for de fleste som går The Three Monts Route til Mont Blanc (en del ligger i telt nede på breen). Lørdag kl 0200 var det på med breutstyr og hodelykt og klar for tur. Et fantastisk vær, akkurat slik værmeldingen sa, stjerneklart og omtrent vindstille. Vi så en lang rekke av lys foran oss på vei oppover mot platået rett til høyre for Mont Blanc du Tacul (4120 moh). Vi gikk ned på breen og til laveste punkt på vei til toppen, Col du Midi (3532 moh), så startet det tunge arbeidet. Rolig fart, oppover og oppover. Vi hadde startet omtrent sist av de som skulle av gårde rundt kl 0200, men guidene våre ville helst litt lengre frem i køen, så det ble litt forsering i feltet på vei oppover. Kanskje litt unødvendig, men vi måtte jo bare henge med. Etter utallige svinger oppover den relativt bratte bakken passerte vi en artig breformasjon, hvor breen hang utover. Et punkt hvor våre guider ville ha oss raskt forbi, for denne vil før eller siden brekke og da bør man ikke være der. Litt etter var vi opp første av tre tunge partier, og gikk ned til Col Maudit før vi skulle ta fatt på turens mest krevende og risikable parti. Etter en kort pause (guidene ville fortsatt komme seg foran flest mulig), startet vi på den bratte stigningen opp til Col du mont Maudit (4345 moh). Det gikk fra bratt til brattere og vi gikk sikksakk oppover og oppover. Etter en drøy times tid ble det full stopp, vi var kommet til “brattbakken”, 50-60 meter med 50 grader helling og mer eller mindre is hele veien. Her var det kø, og vi skjønte nå hvorfor guidene ville ha oss lengst mulig frem i køen. Det raste stadig små isklumper og noen traff hjelmene våre. Guidene våre holdt seg unna “massen” til det var vår tur. Da var det bare å starte klatringen oppover, først over en liten sprekk og så oppover langs et tau som var satt ut. Men det raste stadig isklumper, og det likte ikke guidene spesielt godt, så etter kun noen få meter oppover klatret vi ut til siden og rett oppover på siden av alle de andre. Fordelen var at vi ikke risikerte at noe kom i hodet på oss og skapte farlige situasjoner. Det var ikke spesielt vanskelig, isøksen og stegjernene satt godt i isen og vi var ganske raskt oppe. Når man kommer over kanten ser man rett opp på Mont Blanc, vi kunne skimte toppen i mørket og så at de første nærmet seg toppen. Et fantastisk vakkert syn. Relativt raskt gikk vi videre til Col de la Brenva (4303 moh). Vi stoppet så den rødglødende solen komme opp, først en lang rød stripe og en stor tumulus-sky et stykke unna, så sakte men sikkert steg solen opp. Nok et utrolig vakkert syn. Det var fortsatt 500 høydemeter igjen, og jeg begynte å bli ganske sliten. Må innrømme at jeg gru-geldet meg litt til den siste etappen opp, for det ville bli tungt samtidig som jeg nå var sikker på at vi ville nå toppen denne gangen. Første del av siste stigningen er ganske bratt, opp til Mur de la Côte, så er det litt slakere opp de siste drøye 300 høydemeterne. Så endelig, kl 0730 var vi oppe. Sliten, men veldig godt fornøyd. Og hvilken fantastiske dag (morgen) å komme opp på Mont Blanc. Bedre kan det ikke være. Omtrent vindstille, knallblå himmel og temperatur rundt 0 (kanskje en minusgrad eller to). Noen spratt champisen, men det fristet ikke meg. Jeg var rett og slett for sliten, men en cola, det var virkelig godt. Vi var på toppen kanskje en halv time, så startet turen ned. Vi skulle gå videre til Goûter, og første del var ned dit vi snudde for to år siden, Vallot Shelter (4362 moh). Det er en lang smal rygg, men under slike forhold som vi hadde opplevde jeg den som en bred og god. Litt luftig de få gangene vi måtte ut på siden for å slippe andre som var på vei opp forbi. Turen videre nedover til Goûter hut (3817 moh) gikk veldig greit, og der var det på tide med en lengre pause, samt at breutstyret ble tatt av. Nå skulle vi 600 m bratt ned, egentlig ikke noe annerledes enn å gå ned bratte fjellsider i Norge. Forskjellen var at her var det vaiere å holde seg i og guider som fortsatt ville ha oss i tau. Siste parti av denne nedstigningen skal man krysse en renne som kan være skummel, her raser det ofte stein. Det raste flere ganger mens vi var på vei ned. Selve kryssningspunktet er på 40-50 meter, og rask gange samtidig som man ser og hører godt etter er nødvendig. Vi kom greit over og det var “bare” 900 høydemeter igjen nedover. Jeg fikk det skikkelig i bena den siste timen, ble utrolig stiv, så bremsemusklene var tydeligvis for dårlig trent. Men så var vi endelig nede, ca 11 ½ time etter at vi startet. En fantastisk tur, et minne for livet. Er det noen som tenker på å ta denne turen eller andre turer i området og trenger guide, så har jeg noen som kan anbefales. Vis rapporten i Turkartet Vis større kart Siter
Ole-Petter Skrevet 31. august 2009 Skrevet 31. august 2009 Takk for fin rapport fra en tur som tiltaler meg noe voldsomt. Blir 40 neste sommer, og er alt i "forhandlinger" med kona... Hva kosta herligheten sånn grovt sett? Later til at dere kjøpte en ferdig pakke med guide og det hele. Fikk noen i følget problemer med høyden? Dere hadde jo bare en kort natt på hytta i høyden, skjønner jeg. Siter
PetterS Skrevet 2. september 2009 Forfatter Skrevet 2. september 2009 Du kan si til kona at om du får denne turen så får hun tilbake ham hun giftet seg med, antagelig i en litt mer moden utgave.... og garantert kjempefornøyd uansett om du når toppen eller ikke Det er jo tross alt det at man gjør sitt beste etter forholdene som er det viktigste Herligheten i seg selv er ikke spesielt dyr. Følger du med på fly, leier bil på den franske siden i Geneve, leter etter passe rimelig hotell så er basisutgiftene på plass. Så har du guide (750 euro pr guide, to personer pr guide) og heisutgifter, overnatting på hytter. Rundt regnet ble det 11 - 12 000 pr hode for oss totalt sett. MEN, det krever jo en del mer enn det da. Stikkordet er utstyr... Det er en del du MÅ ha, og min erfaring er at her er det fornuftig ikke å tenke for mye på pris. Kvalitet er stikkordet. Aner ikke hva du har av utstyr fra før, men du skal jo være på bre i en del timer da, og været vet man aldri hvordan blir. Høyden gikk bra for oss.... en tur opp i høyden dagen før og så en kort natt. Siter
500fjell Skrevet 2. september 2009 Skrevet 2. september 2009 Fantastiske bilder, og sikkert en enda mer fantastisk tur i virkeligheten! Norge er flott når det gjelder fjell, men jammen skal man ikke kimse av alle toppene på den andre siden av Svinesundbrua... Siter
NinaS Skrevet 2. september 2009 Skrevet 2. september 2009 Så utrolig heldige dere var . Jeg har gått rund Mont Blanc (TMB 8 dager) og opplevde flere dager med dårlig vær + at jeg har ligget i telt på breen og vært oppe på Mont Blanc du Tacul. Har også hørt om mange som ikke har kommet opp på Mont Blanc pga dårlig vær - vind, snø, torden osv. Fint om du kan gi noen tips mhp guide - har veldig lyst til å prøve meg en gang. Takk for interssant turbeskrivelse! Hilsen Nina Siter
Matterhorn Skrevet 30. juni 2010 Skrevet 30. juni 2010 Hei Petter. Vi er en gjeng som skal nedover i sommer. Vi vurderer Gouter ruten pga enkelhet, men jeg har veldig lyst å ta veien over Mont Maudit og Tacul som dere. Vi skal gå uten guider da jeg mener vi har lest såpass mye om fjellet at vi føler oss trygg på oss selv. Det vi er mest usikker på er klatringen opp mot "brattbakken". Det som avgjør er hva som finnes av sikringsmuligheter opp bakken. Klatret dere på topptau eller hvordan ble dere sikret? Vil det være forsvarlig av oss å begi oss ut på den turen? Vi er i god fysisk form men ikke alle har klatreerfaring fra før. Vi er alle godt fjellvant. Mvh Fredrik Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.