Bonustur i Breheimen (18-20.08.2009)

[Langbein Rise]

Siden Rødtopp, Ellen, Geir og jeg var i området og det så ut til å bli noen dager med ok vær i Breheimen kjørte vi inn Fortundalen forbi Nørstedalsseter, inn Middalen og parkerte ved Middalsvannet. Vi lastet opp sekkene med breutstyr, sjokolade og øl, mens Geir tok med fiskestenger.

Hestbrepigger
Vi startet å gå innover stien mot Trulsbu forbi Middalsbu. Det gikk noen byger i området, men været holdt steg stort sett ok for oss. Toppen av Vestraste Hestreapiggen kom og forsvant i skyene stadig vekk. Ved vann 1382 stoppet vi for å spise, mens Geir tok matpakka i den ene hånda og fiskestanga i den andre. Etter mat og fiskepausen satte vi kursen omtrent rett mot Hestbrepiggane. Det gikk gjennom grov ur og over sva, forbi Rasmustjønne og opp til fonna mellom høyde 1802 og Vestraste Hestbreapiggen. Der satte vi igjen sekkene og gikk opp på Vestraste Hestbreapiggen. Skyene hadde trukket litt høyere, så vi fikk fin utsikt. Videre mot Vestre Hestbreapiggen gikk det lett langs ryggen. Det var surt og kaldt på toppen, så vi ble ikke lenger enn at vi rakk å sende en MMS med hilsen til familie og venner. Returen til sekkene gikk samme vei, men vi fikk en liten men tett snøbyge på besøk. Vi gikk fonna nedover så langt den gikk. Der kom vi ut på løs ur og skumle våte sva. Vi måtte gå sikksakk nedover for å omgå vanskeligheter. Heldigvis fikk vi litt hjelp av noen snørenner. Det var godt å komme ned i dalbunnen og trave langs vardinga til Trulsbu.

Trulsbu
Geir testet fiskestanga i kulpene rett ved hytta, mens vi andre fyrte opp ovnen og tente stearinlys. Hytta ble raskt varm og trivelig, mens en batteriradio sendte ut gode hardrocktoner fra P3’s program Pyro. Etter middag og øl var det godt å få hvilt ut i gode senger. Om morgenen skinte sola inn vinduene og gjorde det lett å stå opp.

Holåtindane
Vi startet med å gå innover Vesldalen og runde rundt sørflanken på Austre Holåtind og deretter opp på bandet mellom Austre og Midtre Holåtind. Vi fant en lun hole og spise lunsj mens vi talte opp fjellene i Jotunheimen. Sekkene fikk stå igjen mens vi spratt opp på toppen av Austre. Så ned igjen, plukke opp sekkene og fyke mot Midtre. Vi så at tunge skyer begynte å trekke inn fra vest. Oppe på Midtre Holåtinden var skyenes nedbør nesten fremme ved oss. Vi ignorerte Tussetind og gikk ned mot Holåbreen så høyt som mulig. I brekanten tok vi på oss breutstyret. Mens vi holdt på med det la tåka seg nedpå toppene og regnet ville være med på topptur. Vi gikk opp nordøstryggen på Vestre Holåtinden og toppet med stegjerna på. Det ble kun tid til et par sjokoladebiter før vi trasket ned på breen igjen og videre ned samme ryggen. Tåka hadde lagt seg på ca 1800 moh. Deretter rett sørover til vi kom ned til ca 1720 moh og ut på sørvestryggen av høyde 1816. Så ut på fonna som ligger på toppen av Bualøyfti. Denne fonna hadde nesten smeltet bort, så vi virret mellom steiner og vannpytter og deretter ned Bualøyftet. Dette hadde blitt vått, glatt og utrivelig, men det gikk raskt bort til bilene allikevel.

Nørstedalsseter
Vi kjørte ned til Nørstedalsseter og kom akkurat til middag. Det ble verken tid til dusj eller tildeling av senger, men det gjorde ikke noe når vi fikk herlig reinsdyrsteik. Det var godt å komme tilbake til sivilisasjonen og treffe hyggelige folk som serverte godt øl.

Liabrekulen
En dag med delvis skyet oppholdsvær passet perfekt til å fiske for Geir, mens vi andre tok en tur på Liabrekulen. Vi kjørte anleggsveien helt inn i Vetledalen og tok beina videre på stien. I stikrysset tok Geir mot Grønevatna, mens vi tok mot Liabreen. Det var mye vann i elvene, så det var litt vanskelig å krysse breelva, men vi kom over og hadde god fart. Det ble surere og kaldere jo høyere vi kom. Ved ca 1550 moh tok vi av fra den merkede stien og rundet inn mot Liabrekulen. På ca 1850 moh fant vi en lunsjplass, men det var ikke så trivelig å spise på grunn av været. Fra lunsjplassen gikk det raskt opp på toppen. Utsikten var flott selv om mange av de høyeste toppene skrapet opp i skyene. Vi fikk sett mye av vestre deler av Jotunheimen, Breheimen, Jostedalsbreen og Hurrungane. Vi fortsatte videre over toppen og mot høyde 1808. Der passerte vi en artig formasjon før vi tok ut på brefonna og skøytet oss ned til høyde 1648. Det var vardet ned til Grønevatna, men ikke gått nok til at det hadde dannet seg noen sti. Vi fant etter hvert igjen Geir som var fornøyd med dagens fisking

[500fjell]

Fin turrapport fra Breheimen! Liker det området faktisk veldig godt Vestre Hestbreapiggen sett fra nord er kanskje en av de peneste toppene jeg vet om. Denne Liabrekulen høres fin ut, den er blant annet nevnt i "Kremen av Topper"-serien til Thommesen.

[Langbein Rise]

Liabrekulen har ubeskrivelig fin utsikt, det er bare å sette seg ned med kikkert på toppen og plukke 2k-topper. Jeg ville tro dette er en av toppene du ser flest 2k-topper fra som er under 2k selv.