August 2009: 13 topper og mye vanskelige forhold

[Kjell-Erik]

Jeg hadde to uker planlagt i Jotunheimen: 11 – 23 august. Etter tre år på rad med lite bra vær hadde jeg ikke så store forventningene, men håpe gjør man jo alltid. Det har vært skrevet så mye om alle toppene at jeg begrenser mitt innlegg til korte beskrivelser av det som jeg selv synes var påfallende.
11. august er kort fortalt. Etter 16 timers kjøring fra Nederland og 1 times søvn på båten strandet første forsøk på Storjuvtinden i tåken. Uten GPS kom jeg ikke lenger enn til ved siden av breen. Ante ikke hvor veien opp til Illåbreabandet skulle finnes.
12. august litt bedre. Fra Leirvassbu til Spiterstulen med en avstikker til Nordre Semelholstind. Gikk opp fra øst fra enden av vannet. Lite sikt og vått. Mellom ca. 1800 og 1900 var det mye hyller og tildels løst og utrivelig glatt. Sikkert mye lettere med pent vær, men nå ble det mye leting etter en sikker rute.
13 august var det kaldt og surt. Fra Spiterstulen til Gjendebu via Store og Nestsøre Hellstugutind. Opp til bandet gikk greit, men pga glatthet omgikk jeg de siste 30 meterne til Nestsøre og de siste 45 meterne til Store begge via østsiden. Føltes atskillig sikrere. Av og til litt utsikt, men sjelden lenger enn til nabotoppene.
14 august fra Gjendebu oppover dalen mot Fondsbu til litt etter gjerdet. Der var det greit å komme seg over elven. Gikk opp på østsiden av elven mot Langedalen. Der var det et lite tråkk. Temmelig slitsomt oppover. Innerst i dalen var det greit opp til Søre Svartdalspiggen og videre ned til bandet og opp til Langedalstinden. Vurderte Mesmogtinden, men likte ikke blandingen av vått fjell og lite sikt. Derfor tilbake og langs den morsomme kammen bort til Midtre Svartdalspiggen. I stedet for å gå samme ruten tilbake gikk jeg rett ned til Langedalen. Ganske bratt, men greit nok. Nå bedret endelig været seg og det ble tid til å nyte ettermiddagssolen nedover dalen. Veldig fint terreng på vestsiden av elven.
15 august så brukbar ut om morgenen så optimistisk ville jeg satse på Store Knutsholstind. Jeg hadde lest at det var vanskelig å finne vardingen nederst, men det problemet er jo fullstendig løst. Det gikk kjempefint oppover til ca. 1950 via rene stien. Men så forverret været seg ganske kraftig. Snø: mye snø. Vardene forsvant stadig mer og det ble glatt og ukoselig. Litt over 2000 meter er det et lite stykke der man må opp via en slags renne. Sikkert lett under fine forhold, men ikke nå. Plundret mye før jeg endelig fant en omvei langs nordsiden. Senere gikk det greit, men det ble kaldere og stadig mer vind. På toppen orket jeg ikke engang ta et bilde av varden (som var alt jeg kunne se). Vinden og sne / hagl virket som den rene sandstrålingen av ansiktet, så det ble full fart nedover igjen. Litt for fort. Uten synlige varder og med fotspor som var forsvunnet i nysneen, rotet jeg meg (selvsagt) bort fra ruten. Havnet for langt mot syd og måtte opp igjen. Fant etterhvert en annen vardet rute og traff der på et par karer som akkurat hadde bestemt seg for å snu pg.a. dårlig skotøy og kulde. Sikkert et lett og fint fjell på en godværsdag, men ikke i dag.
16 august trengtes som hviledag. Ruslet over til Fondsbu og synes det var mer enn nok.
17 august igjen lave skyer og litt regn. Tok ruten langs Kvitevatnet opp til skaret og videre opp til Langeskavltinden. Rotet litt i tåken der oppe, men ellers var det en ganske begivenhetsløs tur.
18 august fra Fondsbu til Olavsbu via Mjølkedalstinden. Jeg hadde ikke forventet at det første stykket opp til selve kammen skulle være så bratt. Der var jeg glad det var bra vardet. Det sparte mye letetid og var absolutt prima med så dårlig vær. Snødde (selvsagt) på toppen så utsikt var det ikke. På nedturen lettet det av og til nok til et par bilder.
19 august til Sjogholstind via sydryggen. Greit opp fra vannet på vestsiden skrått opp til den lille knatten på enden av ryggen. Det vanskelige partiet ser man jo greit nok: et ca. 75 m høyt og smalt stykke. Igjen var det tvil. Lete etter ruten opp fra østsiden eller klatre opp? Valgte å klatre opp langs siden via smale hyller og riss. Kanskje det hadde vært lettere å følge kammen direkte? Dette var nok klatring II+. Rart å plutselig komme opp og se den store brede ryggen for seg som deretter smalnet til ved toppen. Fikk akkurat tatt et par bilder før skyene trakk opp og jeg igjen sto i tåken. Nedover var mye enklere. Vardene ved begynnelsen til rennen ned langs østsiden er jo godt synlige ovenfra. Atskillig verre tipper jeg å finne begynnelsen nedenfra.
Jeg må heller ikke glemme og fortelle hvor koselig det var på Olavsbu. Det er utrolig hvordan det så naturlig og kjapt oppstår ekte kontakt og hyggelig prat på en slik liten og isolert liggende hytte. Mye av æren for det gir jeg også Hege og Trond som i en perfekt kombinasjon av hyttevakt og hyttevert gjorde en kjempejobb!
20 august var det igjen tid til en hviledag med tur ned til en etterlengtet dusj på Gjendebu. Det var vanskelig å vende seg til de bråkete gruppene ‘doing Jotunheimen in two days’ (dvs Bukkelægret og Besseggen).
21 august var det endelig penvær og derfor tid for en langtur igjen: fra Gjendebu til Spiterstulen via Semeltinden. For en herlig lettgått topp og hvilken utrolig utsikt fra toppen! Stakk bortom sørtoppen, men å kalle det en topp er vel egentlig en fornærmelse mot skikkelige fjell. Rundet tilbake til nordryggen litt for lavt og kom bort i litt for løst og bratt terreng.
22 august trengte ben og føtter ro, så det ble ingen avstikker fra veien til Leirvassbu.
23 august kun en kosetur fra veien og opp til Rasletind i godværet.
Dette var en sommer der jeg igjen ble konfrontert med hvor enormt viktig værforholdene er for vanskelighetsgraden ved en toppbestigning. Mye lave skyer, regn og snø sørget for at det ble glatt, kaldt, ekstra slitsomt og også vanskelig å finne rutene. Egentlig var det bare en fordel (borsett fra noen nye topper) med alt dette slitet: etter to uker var 4 kilo ‘vinterflesk’ forsvunnet. Og til slutt er det en ting jeg lurer stadig mer på. Har de ikke hatt nok fine sommere nordpå nå? Kunne vi ikke få i hvert fall litt bedre sommere også i sør-Norge?

[HVA]

Det var gutten sin det. Fin og lettlest rapport. Bilder????

Har de ikke hatt nok fine sommere nordpå nå? Kunne vi ikke få i hvert fall litt bedre sommere også i sør-Norge?

Det har vi kanskje.... Det er fjell her nord også.

Snu på været??????? Nei! Flytte Jotunheimen nordover?????? Nei!

Kjell-Erik flytte på seg???????????? Jaaaa! Jeg kan guide i Vest-Lofoten. Bare du å kom

[500fjell]

Høres ut som noen pene og grå turdager du har hatt, Kjell-Erik! Synd at været ble nokså ustabilt med mange grå og halvbra dager. Du skulle stått opp på natta og gått på Store Knutsholstind slik jeg gjorde på Hellstuguryggen ( https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=17762 ). Kjedelig å få snøværet når toppen er nådd. Ønsker deg bedre vær til neste års fjellraid!!!

[Kjell-Erik]

Bilder????

Det har vi kanskje.... Det er fjell her nord også.

Snu på været??????? Nei! Flytte Jotunheimen nordover?????? Nei!

Kjell-Erik flytte på seg???????????? Jaaaa! Jeg kan guide i Vest-Lofoten. Bare du å kom

Bilder tar alltid litt lengre tid hos meg. Jeg må tilstå at jeg fremdeles bruker et vanlig kamera .

Jeg har faktisk opplevd fjellene i Lofoten sist for 34 år siden og husker dem som både vakre og ville. Kanskje det er en ide med en sjø og fjellkombinasjon der oppe? Problemet er vel å finne betalbar overnatting med alle turistene som kaprer de tidligere rorbuene?

Generelt blir det kanskje tid for å oppsøke nye fjellområder. Jeg var f.eks. i Wales i vår og fikk med meg en tur til M. Snowdon. Typisk nok på en av de verste stormdagene de har hatt der på sommerstid. Også Alpene har jo utrolig mange fine topper. Og kanskje, kanskje blir det muligheter i Sør-Amerika, men der er det mange usikkerheter...

[Kjell-Erik]

Høres ut som noen pene og grå turdager du har hatt, Kjell-Erik! Synd at været ble nokså ustabilt med mange grå og halvbra dager. Du skulle stått opp på natta og gått på Store Knutsholstind slik jeg gjorde på Hellstuguryggen ( https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=17762 ). Kjedelig å få snøværet når toppen er nådd. Ønsker deg bedre vær til neste års fjellraid!!!

Uff, uff. Dette kommer litt for tett opptil hva jeg BURDE - og virkelig kunne - ha gjort. Natt til lørdagen da jeg var på St. Knutsholstind var det nemlig et fantastisk værvindu. La meg om kvelden med en nydelig dypblå himmel og våknet til samme været. Men så ble det - som du har lest - fort dårligere og dårligere og dårligere ....