Trasstur til Hurrungane (20-23.08.2009)

[Langbein Rise]

Turtagrø
Trass i usikre værmeldinger tok Fjellsportgruppa i Storebrand sjansen på at turværet ble greit. De fleste tok fri på fredag og reiste opp torsdag ettermiddag / kveld. Da vi kom til Turtagø var det varmt, men vindfullt. Vi ble 9 stykker, fra 31 til 69 år. Utpå kvelden tok det til å regne kraftig. Hvordan skulle dette gå? Ganske bra, faktisk.

Dyrehaugsryggen
Fredags morgen kom med sol og skyer som skrenset de høyeste toppene. Glade fordelte vi oss i to biler og kjørte opp anleggsveien nederst i Ringsdalen. Nattens voldsomme regn hadde fått Ringselvi til å svulme så mye at kraftverkets slukt ikke klarte å ta den unna. Dermed måtte vi kjøre ned til bilbrua og starte 60 høydemeter lavere. Så var det å traske i vei opp forbi Nedre og Øvre Dyrehaug. Noen små regnbyger kom truende nær, men ellers ble ikke turen spenndene før vi kom opp på Nordre Dyrehaugstind. Eggen var passe smal og luftig slik at alle kom mer eller mindre greit til Store Dyrehaugstind. Etter en fotosessjon, mens skyene prøvde å kjøle ned øra, tok vi til å lirke oss videre mot Søre Dyrehaugstind. Ingen ville være dårligere enn noen annen, så alle gikk videre på sitt vis, noen litt nede i siden der det gikk og andre danset på eggen. Sjokoladen smakte godt på den fine flata på Søre Dyrehaugstind. Returen gikk på omtrent samme vis, men i motsatt rekkefølge. Eggen tok 5 timer tur retur. Deretter var det å trave ned for å rekke øl og middag. Det lå faktisk ganske mye snøfonner nedover, noe som var morro og sparte endel knær. Det begynte å regne igjen og holdt på nesten hele natta. Vi rakk middagen med hårfin margin og gruppen ble enda en person til.

Store Soleibotntind
På morgenen gjemte fortsatt toppene seg i tåkeslør, men vi fikk noen kjappe glimt og så at det var kommet snø over ca 1850 moh. Dermed måtte vi finne på noe enkelt. Løsningen ble en hviledag på Store Soleibotntind. Det ble 7 med på denne turen og vi parkerte ved Tverrelvi som renner ut fra Soleibotn. Grusryggen oppover var lettgått og udramatisk, men da vi kom opp på snøen ble det veldig glatt. På ca 1900 moh fikk vi også besøk av skyene. De kom og gikk slik at vi måtte passe på for å få tatt bilder av de flotte nabotoppene. Lunsjen på toppen smakte uansett godt. Nedover igjen gikk det smått til å begynne med siden det var så glatt. Etter snøen var passert gikk det lettere. Noen fine snørenner ble også utsatt for helkjøring. Nesten nede ved bilene var det noen tuer med mode blåbær som ble fortært.

Lovskar
Det hadde regnet og kommet nysnø på toppene også denne natten. Fire av oss tenkte det måtte gå greit opp på Midtmaradalstindane via Lovskar. Vi kom avgårde relativt tidlig og raste opp mot hytta på Bandet. Det tok i underkant av 2 ½ t. Vi traff noen som hadde prøvd på Storen og gitt opp. Det gikk enkelt over Midtmaradalsbreen, men opp snørenna til Lovskar ble det vanskelig. Snøen lå bare halvveis opp. Der hvor snøen manglet var det vått og mye ekle løse steiner. Etter litt forsiktighet kom vi opp på Midtmaradalsryggen og spiste lunsj. Vi fikk besøk av to drevne tinderanglere som kom fra Turtagrø og skulle videre ned til Utladalen. Planen vår var å prøve Nordre Midtmaradalstind. Vi gikk nordover på ryggen og fikk utsikt til pinaklene. Ettersom vi kom høyere ble det våtere og glattere. Det fornuftige valget var å snu, dermed fikk tindene stå for seg selv idag, mens vi returnerte tilbake til sivilisasjonen.

[Rødtopp]

Lovskar

Det hadde regnet og kommet nysnø på toppene også denne natten. Fire av oss tenkte det måtte gå greit opp på Midtmaradalstindane via Lovskar. Vi kom avgårde relativt tidlig og raste opp mot hytta på Bandet. Det tok i underkant av 2 ½ t. Vi traff noen som hadde prøvd på Storen og gitt opp. Det gikk enkelt over Midtmaradalsbreen, men opp snørenna til Lovskar ble det vanskelig. Snøen lå bare halvveis opp. Der hvor snøen manglet var det vått og mye ekle løse steiner. Etter litt forsiktighet kom vi opp på Midtmaradalsryggen og spiste lunsj. Vi fikk besøk av to drevne tinderanglere som kom fra Turtagrø og skulle videre ned til Utladalen. Planen vår var å prøve Nordre Midtmaradalstind. Vi gikk nordover på ryggen og fikk utsikt til pinaklene. Ettersom vi kom høyere ble det våtere og glattere. Det fornuftige valget var å snu, dermed fikk tindene stå for seg selv idag, mens vi returnerte tilbake til sivilisasjonen.

I ettertid har jeg lest mer om ruten til Nordre Midtmaradalstind via Lovskar og fått bekreftet at ruten er "hårete". Vi vurderer å rangle oss til topps på Nordre Midtmaradalstind på en vårskitur, da opp skaret mellom Austre Ringstind og Nordre Midtmaradalstind fra Stølsmaradalsbreen. Dette ser overkommelig ut. Noen som har erfaring herfra?

[Atomsilda]

Hei! Mangler selv de Nørdre Midtmaradalstindene og lurer også på hvordan den ruten du nevner er. Har gått Dyrhaugsryggen og kunne tenke meg å komme en annen vei opp til disse tindene og en vårskitur inn dit kunne være fint. Håper noen kommer med innspill, tips her!

[500fjell]

Skal du nå de Nestnørdre Midtmaradalstindene via Lovskar så er ikke det direkte enkelt fra Lovskar og til toppene så vidt meg bekjent. Første utfordring er pinaklene som enten man kan klyve mellom eller omgå (ikke veldig god omgåelse) i vestflanken. Deretter kommer man til et veldig bratt sva før man når toppen, ikke vanskelig, men nokså utsatt.

[Mayhassen]

(ikke veldig god omgåelse) i vestflanken. Deretter kommer man til et veldig bratt sva før man når toppen, ikke vanskelig, men nokså utsatt.

Dette er litt feil. Det er en veldig grei omgåelse på sti som er vardet, men man kan også klyvegå oppe ved pinaklene. Svaene er ikke utsatte, disse er brede, og man får seg et par skrubber på knærne skulle man gli..

På tørt sommerføre er ikke denne turen noe å frykte, eller som jeg har sagt til deg; antagligvis veldig fint på stegjernsføre også, prøve?

[500fjell]

Dette er litt feil. Det er en veldig grei omgåelse på sti som er vardet, men man kan også klyvegå oppe ved pinaklene. Svaene er ikke utsatte, disse er brede, og man får seg et par skrubber på knærne skulle man gli..

På tørt sommerføre er ikke denne turen noe å frykte, eller som jeg har sagt til deg; antagligvis veldig fint på stegjernsføre også, prøve?

Bra korrigering Mr. Myth Buster

[ods]

Vi vurderer å rangle oss til topps på Nordre Midtmaradalstind på en vårskitur, da opp skaret mellom Austre Ringstind og Nordre Midtmaradalstind fra Stølsmaradalsbreen. Dette ser overkommelig ut. Noen som har erfaring herfra?

Hei Rødtopp.

Jeg har gjort en nedstigning fra skaret mellom Østre Riingstind og Nordre Midtmaradalstind. På grunn av begrensede muligheter for rapellfester, rapellerte vi ned i bergschrunden hvor vi landet på en hylle under breen.

Denne hylla kunne vi følge på skrå oppover til vi nådde et punkt hvor vi kom oss opp på breen.

Det skal ligge en kile med en slynge etter oss oppe mot ryggen.

Forholdene her kan selvfølgelig forandre seg frå år til år, men oppgangen på fjell er bratt.

Oddvar