Telttur på hardangervidda - med barn på henholdsvis seks og ni år

[alit]

Her er en rapport fra turen vi nettopp har kommet hjem fra. Det ble en fantastisk opplevelse for både voksne og barn som vi gjerne deler! Frem til nå har barna vært med på kortere turer og vi var veldig spente på hvordan de ville oppleve en uke i telt. (edit: ser at bildene kom i feil rekkefølge allikevel - på forhåndsvisningen så det mye bedre ut.... vel,vel)

Etappe 1 (merket med svart i kartet):

Vi startet dag en med Pizza på Geilo og sen ankomst til Lappesteinen, startpunktet for T merket løype mellom RV7 og Heinseter. Klokken var nærmere 18.00 da vi startet og første leir ble satt etter ca 1,5 km, i en liten bekkedal vest for Langetjørni. Været var betydelig bedre enn det Yr lovte, men det blåste nok til at det var godt å finne en teltplass i le. Mor fikk rullet ut nytt exped-underlag og det er nok ikke tvil om at det blir snarlig innkjøp av flere slike - dette var noe annet enn de "selvopplåsbare" liggeunderlagene som var på markedet sist jeg var ute!! Barna har alltid sovet godt i telt, selv på gammeldags celleskum og det ble snart stille....

Neste dag startet med at undertegnede gikk tilbake til bilen for å legge ut "depot" på Halne fjellstova. Planen var å komme dit dag 4 og dermed kunne noen matrasjoner og litt tørt tøy ligge der og vente på oss. Sekkene ble tunge nok allikevel og de kiloene vi sparte var gull verdt - mors startvekt var 14 kg, far 27 og barna 2 kg (kun sekk + sovepose). Betjeningen på Halne må få skryt for å være imøtekommende i forhold til å ta vare på depotsekken vår:-)

Etappe to (rød):

Dette ble turens lengste etappe med ca 10 km. Underveis plukket vi hele tre molter som var modne og gleden over å oppdage molter var tydeligvis så stor at kartmappen ble lagt igjen midt i lyngen. Den potensielle fadesen ble heldigvis avverget av to tyskere som var minst like glade i molter som oss - og dermed snubla over kartet umiddelbart! En lengre marsj tilbake for å hente kartet hadde vært et hardt slag for stoltheten til far... Da vi omsider så vindmølla utenfor heinseter slo vi leir, rett under Heinbunten og Tremannshøgdi. Lengselen etter å komme inn i teltet var stor, og ingen gode teltplasser var å se. Dette medførte mange merkelige sovestillinger i løpet av natta, etter at teltet ble reist i grov lyng (noen vil ha det til at lyngen var mer som små trær.....) Jentene hadde vært utrolig flinke denne dagen og vi kom mye lengre enn planlagt - målet for dag tre var Heinseter og vi var allerede kun 1,5 km unna.

Etappe tre (grønn):

ble derfor forlenget forbi Heinseter og opp på høyden sør for Sleipa (fra sleipa går det båt til Halne). Mor endte opp som tolk for sjokkerte spanske turister som ikke helt kunne tro på prisnivået i den norske fjellheimen. Det som brakte min kone inn i situasjonen var følgende samtale (eller forsøk på samtale) mellom mamma-spanjol (MS) og betjeningen (:

MS: "Do you speak English?"

B: "Nei"

MS: "Do you speak spanish?"

B: "Nei!" - "Men, snakkær du norsk da?!"

Da vi forlot Heinseter satt de fortsatt og regnet på hva en natt ville koste med to voksne og tre ungdommer........ Stigningen opp fra Heinseter er drøy nok til at det lønner seg med flere pauser for barna. Vel oppe var det imidlertid nydelig utsikt over Hallingskarvet, Hardangerjøkulen, Halnefjorden mm. Med forrige natt friskt i minne gikk jeg og eldstedattera vitenskapelig til verks for å finne en god teltplass. Flere potensielle lokaliseringer ble prøveligget i full teltbredde før vi så mye som tok teltet ut av sekken. Grundigheten betalte seg og alle var skjønt enige om at "sengene" var perfekte! Det skal innrømmes at far kikket litt misunnelig over på den oransje 7 cm tykke madrassen under mor:-) Av alle ting ville vår eldste datter ligge ute - hun hadde mast de andre kveldene også, men det var hele tiden litt småregn som gjorde at vi utsatte det. denne kvelden var det imidlertid fjærskyer og alt så lovende ut. Vi rigget oss til med søppelsekker tredd over posene og lue på hodet. Denne natta skulle det imidlertid bli ordentlig regn - og 05.30 måtte prosjektet avbrytes før posene ble gjennomvåte! Typisk!

Etappe fire (blå):

Startet med å komme seg ned fra fjellet og til båten. Halnekongen var en staselig farkost med mye motor... noe som skulle vise seg å være nødvendig for å få lagt til brygga i noe mer enn frisk bris.... Vel fremme på Halne øste regnet plutselig ned akkurat idet vi satte benene innenfor, snakk om flaks! Det var betydelig bedre å vente inne med cola og VG enn å være ute og gå. Tiden ble benyttet til å supplere mat fra depotsekken. Hittil hadde vi hatt nærmest "luksusmat" med pizza dag en - pølser, potetstappe og sprøstekt løk dag to - samt bacon, makaroni og carbonarasaus dag tre. De to neste middagene ble pannekaker og tomatsuppe og risengrynsgrøt med spekeskinke og salami. I det hele var vi veldig fornøyde med maten på turen. Frokost spente fra brød de første dagene til honnikorn med tørrmelk (veide ingenting, men litt stort volum...!), samt den obligatoriske havregrynsgrøten med tørrmelk. Lunsj var stort sett det samme, med tillegg av pastarett og nudler.

Da regnet ga seg tuslet vi opp mot Krækkja. På toppen fant vi en meget fin teltplass med umiddelbar nærhet til rutsjebane (snøskavl som sommeren ikke hadde klart å knekke) - eneste ulempen med rutsjebanen var at begge klarte å bli våte med påfølgende trusetørk over primus. Gikk vel med noen desiliter bensin der:-)

Etappe fem (gul):

På vei ned mot Krækkja traff vi et ektepar på henholdsvis 79 og 80 år.... de fløy rundt i fjellet som ungdommer, imponerende! Etter en kort stopp på Krækkja satte vi kursen mot Fagerheim. Målet var å komme ganske langt denne dagen, for værmeldingen på Krækkja lovte mye regn neste dag. Vi ville heller gå litt mer i fint vær nå, enn i regn neste dag. Da vi kom ned Svonuten var det imidlertid ikke tvil om at her skulle vi slå leir. Utsikten var flott, med en smal landtunge mellom to store vann, svaberg og "strand". Middagen ble inntatt på stranda mens barna slo hjul og danset rundt på svabergene - idyll! Vemodig at dette skulle være siste kveld i teltet med yatzy og lesing, men samtidig var det nok noen som så frem til en dusj og litt TV titting:-)

Etappe seks (hvit):

Det ble like mye regn som lovet og riving av telt ble en miserabel affære med valne fingre. Heldigvis var det ikke langt til bilen - og jentene var tørre og varme under regntøyet. Vel fremme bar det til Halne for middag og henting av utstyret som sto der. Reisndyrsgryta må nevnes som særdeles velsmakende:-) Det ble ikke tatt mange bilder av denne etappen....

Det at barna koste seg hele turen gir håp om flere små "ekspedisjoner" i tiden som kommer - vi hadde ikke kommet langt sør for Geilo før tankene begynnte å svirre rundt nye potensielle turmål:-) Kombinasjonen korte dagsetapper og lette sekker for barna virker som veien å gå!

[geilomg]

flott rapport!

hardangervidda er ett flott område. det som jeg ikke liker med vidda er att den er før flat(men så liker jeg når det går opp og ned da).

som du skriver kan det være en utfodring å finne en god teltplass særlig ved kraftig vind, siden der ikke er så mye og skjule seg bak(stener, små fjell osv)

flott å kunne gå på tur med hele familjen slik dere gjorde, trist bare med været men det kan man ikke gjøre noe med.

bor på geilo og er ofte oppe på vidda, særlig om vintern før å gå på små toppturer.

robert

[oyvindbr]

Vidda er fin den, hadde egentlig tenkt meg dit i ferien. Men etter alt godværet før ferien forsto jeg at alt kom til å slå feil, og vidda i konstant regn orka jeg ikke tanken på. Jeg drømte om grønne idyller og overnatting på Hårteigen, men innså at ting ville bli som åra før, stort sett regn. Da foretrekker jeg skauen og småfjell, angret ikke på at jeg valgte det istedet. Men er nå sju år siden jeg var på vidda. Savner den!