Tøff overskrift! (Skagastøl- og Styggedalsryggen usikret -> samlinga komplett

[Mayhassen]

”Gå rolig Øyvind, gå rolig nå” – En einstøing som prater med seg selv er på vei mot Nordre Skagastølstind. Tidspunktet er da morgenduggen kjemper mot dagens første solstråler, det råder en spesiell stemning i hodet mitt. Aldri før har det surret flere tanker om dagen som ligger der fremme, over skarpe egger og store mammuter av hard, kald gråstein. Alene.

Jeg blir henrykt når jeg først får øye på toppen av Midtre Skagastølstind, wow, og dette er ikke del av det vanskelige engang? Shit! I neste øyeblikk blir jeg stum, men tankene skriker elleville adjektiv, jeg står fengslet av min egen fascinasjon; foran meg ligger Styggedalsbreen! Den klamrer seg desperat langs fjellsidene og kjemper en tapende kamp mot tyngdekraften.

Nå er det virkelig vanskelig å rasjonere kreftene videre, jeg er mektig oppgira. Snart kommer V-skar, to taulengder opp til Berges stol, det er eneste vei opp til Midtre Skagastølstind., det er ”point of no return”.

Jeg står i bunnen av skaret, fingrene gnies fort mot hverandre slik at de blir myke og fine, jeg er klar for dagens første crux. Opp går det, og det går fint, hele veien er det gode tak, både å holde i og stå på. Det er et sted jeg kommer til hvor 3+ graderingen blir rettferdiggjort, men dette er kun to-tre flytt, så er det egentlig bare utsatt klyving resten opp til stolen (det hang ei slynge ved cruxet, denne er festet i en gammel rusten bankebolt!).

På Midtre kan jeg samle tankene, og konsentrere meg om neste crux ved Halls Hammer, nemlig Patchells Sva. Et sted jeg har hørt mye om, men aldri sett skikkelige bilder av. Hva er dette mystiske svaet, er det virkelig så luftig som det blir fortalt, jeg undres. Tvilen er sådd så fort jeg hører om ting i fjellet, ofte er jo dette overdrevet av de gamle ranglerøverne.

Halls hammer ser fristende ut, et 6+ riss, men ikke denne dagen, skjerpings, det holder vel med et sva? Nok en gang står jeg og prater til meg selv, tulling. Get it on! Svaet er utsatt, det er glatt, og det er spenstig, men i virkeligheten kun et langt skrev over litt skråstilt gråstein. Det hjelper å titte oppover på den blå himmelen mens lysken strekker seg litt over det som er komfortabelt, så vips, man er over, puh!

Nå ser jeg liten vits i å spare krefter, da jeg er over det aller verste. En liten klapp på Vesle Skagastølstind, før sekken blir kastet av skuldra, og kamera kastet på.
En liten kødd går i meg, og jeg tar en titt på klokka; jeg står i nesten nede i skaret mellom Vesle og Sentraltind, 13 minutter senere tar jeg på toppvarden på Storen. En fører der oppe lurer på om det er et rekordforsøk på gang, jeg kan betrygge at det er det ikke, bare dårlig form.

Tilbake, og oppe på Sentraltind er jeg spent på punktet som skal være grad 3 ned mot Styggedalsryggen. Jeg beveger meg nedover, ikke vet jeg om det var bare jeg som begynte å bli herdet oppe i høyden, men her syns jeg ingen punkter kvalifiserte til noe slikt. Videre mot Styggedalstindene var det luftig og veldig moro, flott klyving opp til Vestre. Nå var det bare å tusle på en motorvei videre til Østtoppen.

Det var et mektig syn å komme på denne Styggedalstinden, synet mot Gjertvasstinden er, som så mange vet pga en viss bok, ganske så imponerende. Selv om jeg har sett motivet tusenvis av ganger, er det ingenting som kan måle seg med virkeligheten. Dette var spesielt. En blanding av glede, frykt, spenning, nysgjerrighet og forventning kom plutselig over meg mens jeg spente stegjerna. Min siste topp, var det mulig? Utallige timer i bil, foran kart, i telt, på stier, i ur, hundrevis av toppvarder, tusenvis av utsikter, millioner av minner! Ei liste på 360-et-eller-annet sikre linjer + kandidater var bare noen få meter unna komplettering!

Det er ikke gjort, før man har gjort det. Det første som skjer når jeg tråkker ut på den bratte breen er at jeg utløser et lite flakskred! Oi, gufne forhold med løs slush på is. Et skritt om gangen, ikke snakk om at den sprekken nedenfor meg skulle få meg til lunsj. Vel nede i skaret ringer Håvard fra den andre siden av toppen, han og Gråbein virker like glade for at jeg er i skaret som meg selv. Jeg fortsetter opp så langt snøen går, deretter fin rissklatring på klippe, deretter ut på ekle, stedvis våte sva, før stegjerna kommer på for å forsere den siste snøflanken.

Da var det gjort! Du verden, ikke rare følelsen i grunn. Merkelig, men slik var det. Jeg spiste et par skiver, så gikk jeg videre.

Rapporten slutter her, videre er bare noen tanker. Jeg legger ved noen bilder fra den fire timer lange turen på ryggene, først noen som gjerne nytes til kveldsmat, frokosten eller hva det måtte være, til slutt legger jeg ved endel bilder fra de to/tre cruxene på denne turen.

Det å samle 2k, usikret
Min egen tur ble kanskje ekstra spesiell for min egendel siden dette var den siste i samlingen og det at jeg ikke hadde med meg tau. Jeg har til slutt lyst til å dele noen tanker rundt det å samle alle de forbanna 2000-metringene med pf10, det å gjøre det usikret, samt ikke å ha gått noe av det med tau fra før av:
Det er vel liten tvil om at meningene om det jeg har gjort er delte, noen klager på lista i seg selv, andre på det geografiske området som fjella ligger i, noen på primærfaktor lik 10, men de aller fleste legger seg mest opp i dette med å gå usikret. Jeg har blitt kalt mye gjennom de siste årene, på og utenfor forumet, det er moro å vekke litt oppsikt.

Til kommentarene om at jeg er uforsvarlig, dumdristig etc. vil jeg bare si at dette er jeg uenig i. Jeg føler at jeg har kontroll på det jeg har gjort, og at dette ikke er noe som helst mer uforsvarlig enn å ta seg en røyk, en dram, en biltur, en flytur osv. Det å gå i røysa er nok farligere enn å klatre på rundt grad 3 noen få ganger. Jeg er konsentrert, opplagt og forberedt på disse stedene.
Jeg tror nesten jeg kan telle antall skrubbsår som 363 topper+ har gitt meg, på ei hånd, og ingen av disse har blitt til forbi såkalte røde trekanter.

Nå har jeg holdt på i fjellet siden høsten 2006, så dette tok meg tre år å gjennomføre. Jeg har lært mye, og gjort mye rart, det skal jeg ikke legge skjul på. Jeg har ikke hatt noe form for kursing, men har lært mye av fjellkompiser, og viktigst av alt, av meg selv. Etter som tida har gått har jeg startet med klatring, landeveissykling, løping og nå terrengsykling.

Skulle jeg fortsatt i mine gamle spor med petterøe’s 3 i baklomma, og lommelærka på innær’n hadde jeg vært mye mer egoistisk, og til mer skade for samfunnet. Til kommentarene som ”Hva syns moren din om dette da?” kan jeg gjenta det ovenfor, tror de er mindre bekymret for min nye sunne hobby, kanskje fordi de også kjenner meg utenfor et internettforum?

Jeg er veldig glad jeg er ferdig med samlingen, man kan bli lei av et treårsprosjekt! Jeg savner den nyforelskede følelsen fjella gav meg de første gangene jeg så dem, gåsehuden de gav meg, dette er dessverre borte nå, trist, men sant. Jeg skal ALDRI ha en hobby som dette igjen, ikke faen om jeg skal følge ei kjip liste som noen andre har lagd. Jeg skal heller være kreativ å finne mine egne mål, ikke tro at jeg skal bli en eks-tinderangler av den grunn, det er mange fjell å besøke. Jeg angrer overhodet ikke på at jeg har samlet, det har vært en utrolig reise, med så utallige elementer til seg som jeg ikke ville vært foruten. Det har vært tre vel anvendte år av mitt liv! Og ja, tro det eller ei, jeg er i live og mer lysten på livet i seg selv, mer enn det jeg noen gang har vært! Er det rart da? Tre år med jevnlig besøk hos, for meg, verdens beste psykologer; Jotunheimen, Rondane og Dovre.


Takk for meg, og takk til alle turkamerater og forumbrukere som har oppmuntret, kjeftet, roset og kritisert meg på alle måter, det har vært en fornøyelse!

[Henrikp]

Gratulerer, og takk for dine alltid inspirerende turrapporter!

[agno]

Gratulerer, Øyvind. Det er ikke å ta i svært mye og si at dette er rett og slett imponerende.

[jarmol]

Gratulerer og takk for bildene fra Patchells sva og V-skar.

Henger det fast pendeltau på Patchells sva?

[Atomsilda]

Takk for levende rapport og topp bilder....men du har også gitt meg den "store skjelven". Må jeg opp ditt altså....huff Tror dette blir en spenstig og nervepirrende sak for meg....selv med tau! En som samler på topper må vel opp dit... Er jeg klar for det...vet ikke! Har nå lest din rapport nå og Eaa´s rapport fra Maradalsryggen fra noen år tilbake. Virkelig tøffe tinder og det blir mange timer med høy puls! Må nok sikre MYE skal jeg tørre dette...og ha med meg drevne karer. I mellomtiden får jeg ta de toppene som er noe enklere. Det er noen av dem igjen før jeg kommer til "verstingene". Håper å få "benytte" deg på noen turer fortsatt!

[snilen]

Gratulerer med samlingen og at du fortsatt er i live etter dette.

All historisk informasjon sier at folk som klatrer usikret utsatte steder og i store mengder ikke blir spesielt gamle, husk at selv den beste gjør feil iblant.

Bare som en velment påminnelse innimellom alle gratulasjonene.

[Erling]

Gratulerer med alle 2000-toppene, og en verdig avslutning med Skagastøls- og Styggedalsryggen

Jeg er ikke i nærheten av å kunne gjøre noe slikt selv, men synes det er artig at noen kan se utfordringer i å gå på 2000m toppene på en litt annen måte enn den gemene hop.

[Vidar]

Gratulerer så mye Øyvind Har ikke vært i tvil om at du skulle fikse dette etter en av dine første turrapporter (tror det var den over Svartdalspiggene direkte), men man vet jo aldri med lumske snøfelt og regnvåte fjellsider Turrapportene dine har gitt meg høydeskrekkfølelse foran pc'n - mye som høydeskrekken min foreløpig forhindrer å besøke. Har heldigvis en del titalls rundere topper igjen.

[Gråbein]

Takk for hyggelig møte i fjellet. Makan til prestasjon var det bare Håvard som trodde du kunne da du la i vei fra Turtagrø tidlig om morgenen. Jeg er mektig imponert over dine ferdigheter, din fysikk, utholdenhet og ikke minst psyke. I tillegg er du en flott og trivelig kar!!! (Hvis de som ikke kjenner ham skulle være i tvil!) Gratulere med vel fullført!! Keep up!!

[morten]

Nok en gang gratulerer Øyvind! Ingen moralpreken i dag, bare gratulerer. Du har nok langt færre skrubbsår etter dine topper enn det mange av oss andre litt mer klønete har, til tross for all den sikring vi drasser på og bruker.

Men apropos 3. Du får ikke glemme at 3 overhode ikke skal være vanskelig på noen som helst måte om man finner takene. 3 er lett klyving for deg, mens for andre er det spennende nok

PS! Jeg formoder du ikker rørte det fristende, dinglende tauet der borte ved svaet vel ?

[oyvindbr]

Nok en gang gratulerer fra meg også!

Imponerende greier, og tøft å avslutte med akkurat denne turen. Sykt god form på deg opp til Storen!

Sjøl synes jeg Patchells sva høres helt forferdelig ut, prikker i håndflatene og fotsålene av å tenke på det.

Trur jaggu Maradalsbreen er min brefavoritt også, har alltid syntes at Maradalen med breen og veggen på Sentraltind er et herlig syn. Særlig når man ser litt grønt i forgrunnen.

Første gangen jeg leste en turrapport fra deg tenkte jeg "jøss hva er dette for en sprøing?". Men man må jo være litt sprø på enkelte områder for å lykkes. Har aldri på noe tidspunkt følt meg inspirert til å prøve å kopiere det du gjør, men har sett på turrapportene som god underholdning. De første månedene av fjoråret ble jeg rastløs av å lese alle rapportene dine, jeg kom meg jo aldri på fjellet sjøl...

Mye morsommere var det å lese de om igjen da fjellturene begynte å ta av etter min egen målestokk.

Per definisjon så har du nok ikke vært uforsvarlig siden det i klatremiljøene hevdes at alle 2k-toppene er teknisk enkle. Men regner jo med at taubruk er en forutsetning for å kalle de enkle.

Når man er en rolig fyr som ikke lar seg stresse så skal det vel mye til for å miste kontrollen over noe man behersker godt.

Men det er godt du stort sett slapp å bli utsatt for objektive farer som ras og steinsprang.

Lykke til med nye fjellprosjekter

[Nils]

Masse gratulasjoner Øyvind!! Solid prestasjon!

Det har vært en glede å følge deg fra godstolen, på dine raid hvor du har "fløyet" over tindene. Synes ikke det er lenge siden vi vekslet disse ordene (øverste innlegg på side 2):

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=75309&highlight=offentlighet+blitt+m%E5let+mitt#75309

Nå er du jaggu, 2 år senere, i mål. For 2 år siden var jeg litt engstelig for at jeg hadde satt griller i hodet på deg med kommentaren om at du kan bli en av få som tar alle 2k'ene usikret. Jeg skal også spare min preken, og heller nevne at du minner meg om han som kom joggende opp mot toppen av Falketind da vi sto der oppe i august 1997. En kar i 40-50-årene, som fløy opp steinura fortere enn vi hadde klart å skli ned på snø. Han sa han holdt på med 2. runde av toppene over 2000 meter, og at alle var besteget usikret, og stort sett alene. Det var vel ikke tilfeldigvis din far, f.eks.? For det må være noe medfødt over deg...

Styggedalstinden, og synet derfra, ER mektig ja! Blant det råeste vi har i Norge. Følelsene du beskriver rundt det å se den siste toppen i samlinga så nærme, og vite at snart ble målstreken passert, kjenner jeg veldig godt igjen. Det mest spesielle syntes jeg var de siste metrene FØR den siste toppvarden. Som du også sier, etterpå når det er gjort, står man der og tenker, javel - hva nå? Tja, gå ned igjen kanskje... Men, en god følelse er det nå allikevel!

Takker for en flott turrapport fra denne kongeturen! En verdig avslutning, helt klart, og en travers mange samlere og tinderanglere ser på som selve eksamensturen, eller slik som "Atomsilda" beskriver lenger opp. Tror noen kjenner seg igjen der...

Lykke til videre i fjellet Øyvind!

[500fjell]

Gratulerer Øyvind! Det er en utrolig prestasjon du har utført gjennom disse tre årene. Kjenner jeg deg rett vil du nok fortsette med tinderangling i lang tid fremover... Og nå har du jo lov til å benytte tauet også Fine bilder fra din siste samlertur over 2k-topper, gleder meg også til rapporten din fra traversen vi tok noen dager senere!

[essem]

Takk for fin lesning og gratulerer med oppnådd målsetting.

Jeg skal ALDRI ha en hobby som dette igjen, ikke faen om jeg skal følge ei kjip liste som noen andre har lagd. Jeg skal heller være kreativ å finne mine egne mål,...

Hehe.., lenge leve nysgjerrigheten

[sojo]

Hei,

Eg er berre ein amatør som er så heldig å ha fått gått Svaet , sikra. Eg skal ikkje karakterisera den som går der usikra . Eg har ikkje myndighet til å dømme noen, men eg ville gjort mykje for å hindre at noen eg er glad i skulle gjera dette !

[kjesso]

Fin rapport, Mayhassen, og mange fine bilete (òg for oss som er for store puddingar til å ta fatt på ein slik tur), og ei flott avslutning:

Og ja, tro det eller ei, jeg er i live og mer lysten på livet i seg selv, mer enn det jeg noen gang har vært! Er det rart da? Tre år med jevnlig besøk hos, for meg, verdens beste psykologer; Jotunheimen, Rondane og Dovre.

For nokre år sidan var me i Trollsteinkvolven omtrent samstundes - rart å tenkja på at du har vore på ein million turar i Jotunheimen etter det, medan eg ikkje har vore der i det heile. Men eg er der om ikkje alt for lenge, håpar eg.

[Marmolejo]

Jeg er glad du kom gjennom dette uskadd og får håpe du finne andre turmål i fjellheimen. Stalltipset for de som bor på Østlandet er selvfølgelig Sunnmørsalpene men bare ikke si det til så mange. Jeg var der på 10 dagsturer i vinter (og kun 2 dager i Jotunheimen). Angrer ikke.

Selv om det nok ikke var lagt opp til det av trådstarter ser det ikke ut til at man (igjen) unngår å diskutere forsvarligheten av å gå usikret. Det var ikke jeg som begynte å diskutere dette her men når det hevdes at dette er forsvarlig er det nok flere som føler behov for å kommentere det igjen. Hvis det blir alment akseptert at dette er måten å gjøre det på blir det atskillig flere dødsulykker i fjellene.

Per definisjon så har du nok ikke vært uforsvarlig siden det i klatremiljøene hevdes at alle 2k-toppene er teknisk enkle.

Det er godt mulig at det i klatremiljøene hevdes at at 2k-toppene er teknisk enkle. Men at det dermed "per definisjon" ikke er uforsvarlig å bestige dem usikret får stå for din egen regning.

Det er mulig det er forsvarlig for trådstarter (eller innenfor en akseptabel risiko basert på hans ferdigheter), men problemet er selvfølgelig hallelujastemningen og alle idiotene som skal etterape dette.

[Rune]

En imponerende og dristig prestasjon dette til å være så ung! Hvor gammel er du egentlig Mayhassen ..... rundt 20 - 25

Turrapporten var også både interessant og velskrevet!

__________________________

Rune.

[oyvindbr]

Marmolejo skrev:

Per definisjon så har du nok ikke vært uforsvarlig siden det i klatremiljøene hevdes at alle 2k-toppene er teknisk enkle.

Det er godt mulig at det i klatremiljøene hevdes at at 2k-toppene er teknisk enkle. Men at det dermed "per definisjon" ikke er uforsvarlig å bestige dem usikret får stå for din egen regning.

Lar det stå for egen regning jeg. Mente det for Mayhassens tilfelle, han har jo stålkontroll blant 2k-toppene. Fikk på ingen måte inntrykk av at han er en fyr som leker med livet, så dette var egentlig ganske logisk og vel unt!

For min egen del og de fleste andres så er det idiotisk å prøve noe lignende. Da dør vi nok som fluer alle sammen.

Men, dette er jo OT. For en fantastisk tur å avslutte prosjektet med! Også Gjertvasstind som siste topp da gitt!

Gleder meg til å gå denne ryggen sikra som bare det om noen år.

[Lyngve]

Føyer meg inn i rekken av gratulanter !!

Har fulgt lite med på Fjellforum de 2 siste år, men har i det minste lest noen av de luftige rapportene

Forøvrig betenkelig å se Gjertvasstind såpass avkledd !!

[Bjørn-Even]

ENDELIG kom rapporten denne har jeg venta på lenge! GRATULERER NOK EN GANG! jeg synes den traversen ser så flott så jeg lurer på om du kanskje vil gå den igjen? litt dumt egentlig at du er ferdig med 2k uten tau, rapportene blir nok ikke like nervepirrende fremover... hvis du idetheletatt kommer med rapporter da som jeg(og sikkert mange andre) håper at du gjør.

[Þróndeimr]

Heftig rapport, heftige bilder! Gratulerer!

[essem]

Alle 2k MED tau er vel et prosjekt som ikke er gjort ennå. Doable, uten tvil Men jeg anbefaler å ta de letteste toppene ad utradisjonelle ruter... Burde være spennende nok, for ikke å snakke om et tidkrevende prosjekt? Og ikke minst, det krever en parhest. Gå aldri alene heter det visst..

[kardam]

”Gå rolig Øyvind, gå rolig nå” – En einstøing som prater med seg selv er på vei mot Nordre Skagastølstind. Tidspunktet er da morgenduggen kjemper mot dagens første solstråler, det råder en spesiell stemning i hodet mitt. Aldri før har det surret flere tanker om dagen som ligger der fremme, over skarpe egger og store mammuter av hard, kald gråstein. Alene.

Kjenner meg igjen her. Ingen andre til å forstyrre deg. Kan kun stole på egne erfaringer og ferdigheter. Alle sanser er skjerpet!

Kjenner deg ikke, men lykke til med nye prosjekter. For du har vel ikke tenkt å gi deg nå?

[Dag G - Evje]

Gratulerer.

3 flotte år må det ha vært.

Neste oppgave må vel bli å legge alle bjørnene i Norge i bakken med en hånd på ryggen.......