Tre dager i Barnas naturverden, med fireåring, seksåring og niåring

[elliva]

Endelig fikk vi det til, den turen vi har drømt om siden vi leste om Barnas naturverden for et års tid tilbake.

Tirsdag formiddag, mens ungene og jeg var i barnebursdag, pakket og pakket mannen min til fjelltur for fem. Etter bursdagen; hjem og skifte til fjellklær, inn i bila, og tut og kjør opp til Rennebu, og Heverfallsetra. Vi startet turen sent på dagen, halv fire, og minstemann var nok litt sliten etter bursdag. Før vi hadde kommet oss forbi setra begynte maset om når vi var framme. De to andre fjellgeitene våre hoppet og danset laaaangt foran på stien, det gjorde det nok ikke lettere for stakkars Larsemann. Men vi har da lært oss et par triks; energibar kjøpt på XXL funker som bare det! Fem minutter rast, og så kom motoren i gang igjen.

Det er en fantastisk flott tur opp til Hevertjønna! Stien er laget meget barnevennlig, med bekker som må krysses, noen steder doble stier, trapper, åpent terreng, og rastebenker. Vi brukte en og en halv time på den vel 2 kilometer lange turen. Så herrlig å se selehuset åpenbare seg foran oss, ungene helt ville. De styrte inn for å bli kjent med hytta vi skulle overnatte i i to netter.

Vi voksen ble fornøyde da vi så at det var utedo, og en fin liten bekk med drikkevann rett i nærheten av hytta. Det var flere andre dagsturister oppe ved hytta da vi kom, men alle dro de ned til kvelden. Det var bare vi som skulle overnatte.

Bålet ble tent ved en av flere bålplasser, og vi grillet pølser og så på den fantastiske utsikten. Vi peilet oss ut en barnevennlig fjelltopp til turen neste dag. En liten tur ned til vannet for å prøve fiskestanga ble det også, men det spørs om ikke fjellørreten stikker av når tre yre ungen vasser i vannet, hyler og koser seg. Minstemann fikk legge seg i posen først, med varme i grua ble det litt lys og varme i rommet, og kosefaktoren var høy nedi posen. Så fulgte de to andre etter, og klokka ti var det tid for oss voksne å nyte roen og freden i fjellet. Vi tente opp bålet igjen, og var nærmest stumme av beundring over utsikten, og den skiftende himmelen. Regnet satte en stopper for kosen vår, og klokka elleve var vi i seng også.

Dag to våkna Larsemann og jeg først, i et bekkmørkt rom, uten anelse om vær og klokkeslett. Vi lista oss ut og lot resten sove lenger. Utenfor møtte det oss en strålende morgen, med utsikt til å gispe av, herrlig! Herrlig! Resten av gjengen fulgte gradvis etter, og klokka halv ti spiste vi frokost i solveggen.

Vi pakket sekken med Real, sjokolade og primus, og la i vei på vår første topptur i høyfjellet. Fra før hadde vi kun besteget noen lette topper i Bymarka, dette var noe helt annet, det følte vi alle sammen. På flotte stier la vi i vei, og kom raskt til foten av fjellet (bortsett fra han far, som måtte tilbake for å hente propanen til primusen).

For et flott terreng å bevege seg i! Det føles så fritt å ikke ha trær "i veien", her var det bare å velge rute etter hvor bratt vi ville ha det. Så da ble det en barnevennlig rute, litt på skrå, litt klatring, litt på lyng, litt på fjell. Vi nådde toppen vår etter en halv time, passe for minstemann. Så spennende å titte over kanten, og se hva det var på den andre siden av fjellet. Flott utsikt, der så vi også dalen vi hadde kjørt gjennom på vei opp. Så ble det Real turmat på oss, vi fant hver vår favorittplass å sette oss ned på. Barna på en enorm stein, vi voksne på myk lyng. Sjokolade til dessert, nam nam:)

Da maten hadde lagt seg godt tilrette i magen, fikk ungene nye krefter. De ville gjerne bestige en liten topp til. Vi klatra opp noen meter, og så var vi på det som var en orntli fjelltopp. Det blåste friskt, nesten litt mye for hu mor, og ungene ble beordret til å sette seg ned for å nyte utsikten.

Veien ned fra fjellet var en lek, mange ruter å velge mellom, og vi fant en hyggelig bekk å drikke av. Den siste, flate biten tilbake til hytta derimot, den var laaaang for Larsemann. Godt å se hytta igjen. Storejenta oppdaga at det var kommet en annen familie også, og hun ble vill av glede. Sosialt vesen, sjø. Lars, derimot, likte det ikke! Vi var først, det var vår hytte!

Familien som kom opp besto av to voksne og to barn. Ungene fant tonen etterhvert, og de lekte gjømsel i flere timer. Vi voksne hadde det også hyggelig sammen, trivelig med selskap. Det ble tid til en liten fisketur på tampen av kvelden. Storejenta vår opplevde for første gang å få napp. Selv om fisken glapp var det et stort øyeblikk.

Vi la ungene våre en etter en, og de sovna etter en godnatt-klem. De andre ungene trengte mer for å falle til ro, og til slutt måtte de voksne også legge seg der for å få roet dem ned. Så godt å ha barn som er vant til å sovne av seg selv, slik fikk vi litt tid uten barn på kvelden. For meg er det viktig med litt voksentid også, for å kjenne på roen, og for å være kjærester. Romantikk med bål og nydelig utsikt.

Neste dag hadde vi først tenkt å ta en tur i fjellet før vi returnerte til bila. Men med nydelig vær, og meget godt selskap, ble vi sittende og prate i sola til lang utpå formiddagen. Så da var det bare å pakke, og ta den fine turen ned til bila. Vi brukte god tid, det ble sjokoladepause, og ertersuppepause ved en fin bekk. Jentene våre tok av seg fjellskoene, og vassa i bekken. Minstemann og jeg benytta sjansen til å gå i forveien, så ble han ikke så presset av at de to store alltid ligger foran. Vi møtte flere turfølger på vei opp, tydelig at dette er et populært dagsturmål.

Og tenk, der sto bila og venta på oss! Det var fornøyde barn i bila hjem, med hver sin mp3-spiller. En is ble det på hele gjengen på første bensinstasjon. Nam

Dette er en tur vi skal gjøre igjen! Men neste gang skal vi gå til neste hytte også. Gleder meg som en unge!

[gi]

Kan skrive under på det er fint ved Hevertjønna. Vi var der i fjor. Ser fram til å lese resten av historien.

[elliva]

La til noen bilder, jeg

[HegeJohnsen]

Så flott at dere fikk en fin tur! Herlig å lese turrapporter som dette også