Min siste fylkestopp – Storskrymten i Sør-Trøndelag

[Ole-Petter]

Siste rapport. Nå skal dere "få fred" fra meg en stund...

Litt øst for Lesja er det skiltet fra E134 til Aursjøen, 50 kr i bompenger. Etter 13 km på denne veien tok jeg til høyre inn Skamsdalen, og kjørte til veis ende (6km). Stor p-plass her. Været var flott, og jeg var svært gira for denne siste fylkestoppen på Dovre.

Over elva på bro, og så gjennom sauegjerder og porter og innhegninger i et så sinnrikt og omfattende system at selv Ullersmo Landsfengsel må ha noe å lære! Så fin sti og lettgått terreng drøyt 7 km til nordenden av Leirsjøen, ja, litt oppover elva også. Denne var grei å steingå nå i starten av august, og røde merker viste vandreren letteste vei – som ikke alltid er rett over, nei! Fint utsyn mot Stor- og Lilleskrymten herfra.

Vel over på andre siden (2 timer hit) går T-stien nordover 4,5 km, før den svinger østover mot Åmotdalshytta. Underveis et stiskille mot vest også. Etter hvert tok jeg peiling direkte mot toppen, og var framme ved foten av fjellet rundt kl 12, etter drøyt tre timer. Spiste kjapt niste her, for tilskyende vær sa meg at noe var i gjære – og ikke i tråd med varsel fra yr.no!

Kjørte så på i omtrent nordlig retning rett opp på Storskrymten. Noen reinsdyr var ute og gikk opp en svært bratt snøfonn like sør for toppen, og jeg var nesten forundret over hvor bratt terreng de egentlig beveget seg i. På avstand hadde jeg betenkeligheter med eventuelt å ha valgt den fonna til å skli på nedover.

Snart fin utsikt mot Larstinden, som tok seg bra ut herfra, men Snøhetta hadde forsvunnet i skyer. Jeg fulgte noen snøflekker som avveksling fra ura opp. Kl 13.50 var min siste fylkestopp i boks, etter 4 timer og 45 minutter. Det var en deilig følelse, men nå kom det regnbyger i horisonten flere steder, så jeg ville raskt ned igjen. Skrev meg inn i toppboka, tok noen kjappe bilder, og fant strake veien nedover – helst på snø (men ikke den bratte fonna reinsdyra hadde gått – den lå dessuten i litt feil retning.)

Tilbake ved Leirsjøen satte regnet inn. Jeg var godt forberedt i klesveien, så det gjorde egentlig ingenting, men det stemte jo aldeles ikke med varselet! Det ble således en våt avslutning på fylkestoppsamlinga. Tilbake ved bilen etter 9 timer og 15 min på tur – rask gange og få pauser.

Skal man samle fylkestoppene i Norge bør man være glad i to ting:
1) Steinur og snø. Dette er det vel mange av leserne her som liker?
2) Bilkjøring. Ikke fullt så verdsatt, antar jeg.

Det er også fristende å kåre den beste turen, men det består av så mange komponenter at det er vanskelig. Men beste utsikten fra toppen går til Møre og Romsdals Pyttegga, synes jeg! Fylkestoppsamlinga har gitt meg varierte opplevelser og fin innsikt i vakre fjellområder utenfor Jotunheimen, og anbefales – hadde det ikke vært for all bilkjøringa, da. Så nå blir det kanskje mer Jotunheim igjen på meg...???

[snilen]

Gratulerer med samlinga. Kommer kanskje etter en dag, men avstander, mygg, kulde og andre plager der nord gjør at jeg kvier meg litt for Nord-Norge.

[Vandrefalk]

Gratulerer med samlinga. Kommer kanskje etter en dag, men avstander, mygg, kulde og andre plager der nord gjør at jeg kvier meg litt for Nord-Norge.

Hehe, da skulle du kommet i år for bortsett fra avstander så er ingen av de andre nevnte plager relevante...

[Þróndeimr]

Gratulerer med samlinga. Kommer kanskje etter en dag, men avstander, mygg, kulde og andre plager der nord gjør at jeg kvier meg litt for Nord-Norge.

Syns selv Dovre inngår i Sør-Norske fjell, ikke Nord Norge.

Fint fjell da, et fjell som bare må bestiges ettersom det er det høyeste punktet i Trøndelag (nord og sør fylkene).