Rask tur på Oksskolten i Nordland - Nord-Norges høyeste fjell

[Ole-Petter]

La meg si det med en gang; i slikt fint vær burde man ta seg god tid i et så flott fjellområde. Jeg ville ha med meg toppen på veien hjem fra toktet i Nord-Norge, og hadde bare ettermiddagen på meg. Fin trim ble det, og artig tur, men litt stress som sagt.

Kjørte fra Mo i Rana på E12 i retning Sverige, og fulgte så skilting mot Akersvannet. Ingen bompenger her heller. Utrolig; har kjørt rundt 400 mil i nord nå – og ikke EN bom! Veien rundt vannet var både lang og av ymse kvalitet. Særlig liten følte jeg meg i min lille Yaris, da store anleggsmaskiner og hjullastere dukket opp ved demningen. Hadde jeg kanskje ikke lov til å kjøre her? Jeg hadde ikke sett noe forbudsskilt. De smilte overbærende ned til meg, og lurte vel på hva den søringen skulle her inne med en så liten loppe av en bil?

Etter nær en time etter avkjøringa fra E12, passerte jeg Kjennsvasshytta, og ble mer oppmerksom. Ganske riktig, 1,5 km etter hytta var det skilt mot Oksskolten. Her er gps for dette punktet, hvor det var greit å parkere: 33 W 468109 7326714 høyde 525 meter. Jeg møtte straks noen svensker som kunne fortelle at brearmen nå bare var blåis – som forventet! Jeg kunne da krysse denne lett på egen hånd, uten sikringsutstyr, men tok med meg stegjerna i sekken, og la i vei kl 15.25 i jevnt hardt tempo. Med så mange turer bak meg de siste to ukene følte jeg virkelig at jeg hadde noe krutt å svi av i beina. Spennende om det var mulig å nå toppen på under 3 timer…

Etter en snau halvtime var jeg oppe ved det lille vannet på 835 moh før brearmen, og toppen kom til syne – skyfri – men det blåste jammen friskt! Tok bilde og fylte vannflaska, før jeg hastet videre. Sørover breen, som var blank stålis, holdt det med stavene som støtte, men farten måtte senkes betraktelig. Så ned i noen sprekker underveis, der noen var fylt med asurblått vann – vakkert! Passet på ikke å krysse like ovenfor sprekker og hull, i tilfelle jeg skulle komme til å gli, men gikk alltid i nedkant.

På andre siden av brearmen kl 16.30 var det bare å kjøre på i sørlig retning oppover i steinrøysa, samtidig som jeg merket meg noen digre snøflekker med tanke på returen. Kom etter hvert opp på den brede og fine nordvestryggen. Her dukket det opp tråkk, som jeg prøvde å følge, da steinene sannsynligvis ligger mer i ro her. Fikk flott utsikt mot breen i vest, og den var fortsatt snøhvit og skinnende. Passerte en markert varde ved stien på gps 33 W 469274 7322250 på høyde 1513 m. Klokka var blitt 17.50, og jeg begynte å tvile på om jeg klarte toppen innen 3 timer.

Oppe på den brede toppryggen slo vinden imot meg så jeg nesten kom ut av balanse. På med vindjakka! Kl 18.29 var jeg framme ved varden, og tok meg tid til å nyte utsikten fra Nord-Norges høyeste fjell. Veien evt videre til Okshornet virket alt annet enn enkel. Spiste litt og plundret med å finne egnet sted til kamera med selvutløseren i den sterke vinden. Noe veldig flott portrettbilde ble det neppe, men den 17.ende fylkestoppen var i alle fall i boks! Nå står bare Trøndelagsfylkene igjen…

Tok samme vei ned igjen, og nedgangen fra den brede eggen er merket med en varde på gps 33 W 469512 7321889 høyde 1798 m. Kjekt å ha om det skulle være tåkete, for begynner en nedover på feil plass her, kommer en etter hvert bort i trøbbel, og må nok gå opp igjen.

Jeg fulgte snart snøflater nedover, og kunne holde stor fart. Også ned mot breen fant jeg igjen en stor snørenne jeg hadde observert på vei opp. Det gikk faderlig fort, men stavene ga god balanse, og det var stort sett ikke så bratt/hardt at man kunne gli ut heller. Litt glissade ble det likevel – moro! Nede ved brearmen igjen etter en drøy time fra toppen – over breen – og løp så stien tilbake til bilen. Kl 20.21 var jeg nede, etter 4 timer og 56 minutter, og dyktig svett.

[LTP]

<3 timer til topps på skolten må betegnes som bra tempo, ingen grunn til å skamme seg!

Men hvis du vurderer å traversere over til Okshornet uten sikring, da er du betraktelig tøffere enn gjennomsnittet... Ihvertfall hvis man skal gå rett på. Har kikket på et par mulige alternativer litt lengre vest, men da kommer du ned på breen og ikke direkte på ryggen til hornet.

Så forøvrig ut til å være tørt og fine forhold på Okshornet ut fra bildet ditt!

[Lars M]

Ja, der havde du et bedre vejvalg end jeg havde, da jeg forsøgte mig for nogle år siden. Med stegjern, så man kan stå fast, er det relativt trygt at gå på blåis, når man kan se sprækkerne og tage hensyn til dem. Ud på sommeren, når årets sne er smeltet bort, er det ikke noget problem at krydse tværs over brætungen. I september 2000 havde jeg været på job i Mo i Rana i to uger, og den første helg havde jeg bare jobbet hele helgen. Den anden helg besluttede jeg at tage fri søndag og gå på fjeldet. Lidt impulsivt og uden for meget planlægning satsede jeg på en tur på Oksskolten. Jeg havde hverken stegjern eller isøkse med, så jeg vurderede ikke bræpassage som aktuel for mig. I midten af september ville det sandsynligvis have været ren blåis. Jeg fortsatte i bil ad vejen, til den sluttede ved dammen ved Grasvatnet. Så gik jeg ca. 4 km langs sydsiden af Grasvatnet, til jeg havde passeret broen over elven fra bræen. Derefter svingede jeg opover. Jeg sigtede direkte på fortop 1720 på ryggen mellem Oksskoltbræen og Charles Rabot bræen. Der var lidt regn i luften, og vandet strømmede ned over nogle sva længere til højre, men der hvor jeg gik, var det ikke noget problem. Jeg nåede alligevel ikke mere end 11-1200 m.o.h., før jeg måtte erkende, at jeg brugte for meget tid og ikke kunne nå op og ned igen, medens det var dagslys. Derfor gik jeg samme vej ned igen. Bagefter havde jeg en lille korrespondance med ham, der driver netstedet

http://home.online.no/~oe-aase/fjellsport.htm

og iflg. ham er ruten over fortop 1720 langt fra letteste vej og ikke den vej, han ville anbefale. Jeg har derfor stadig Oksskolten til gode til en anden gang - må se, om det nogensinde bliver til noget. Du har vel ikke et foto af eggen fra toppen af Oksskolten ud mod fortop 1720, så jeg kan se, hvad jeg ville være kommet op i, hvis jeg var kommet så langt?

[Ole-Petter]

Du har vel ikke et foto af eggen fra toppen af Oksskolten ud mod fortop 1720, så jeg kan se, hvad jeg ville være kommet op i, hvis jeg var kommet så langt?

Synd at du fikk får dårlig tid, Lars! Jeg har ikke noe bilde slik du ønsker. Det nærmeste jeg kommer er det siste, som viser utsikten i retningen du ønsker, men man ser jo ikke eggen der.

[TeleToo]

Hei Lars M!

Jeg har gått langs ryggen med kurs for 1720. For meg ble det etter hvert ufremkommelig, og jeg valgte å snu. Dagen etter kom jeg til topps via den nordvestvendte ryggen. Jeg vil ikke anbefale 1720.

[Lars M]

Efter 8½ år havde jeg nok ikke forventet nye svar i denne tråd, men så skete der alligevel noget. Det har ikke lige passet i mit program at gøre et nyt forsøg på Oksskolten, men hvis det nogensinde bliver til noget, bliver det nok over brætungen.