Snøhettatraversen- farlig glatt og spenstig 1.august 2009

[Atomsilda]

Denne dagen var det Gjøvik Turlag som skulle på tur. Det var gode værmeldinger og optimistisk dro 13 stk. av gårde til Dovre. Forventningene var store,- og da dagen opprant med strålende sol var vi alle optimistiske….kanskje for optimistiske. I utgangspunktet skulle Mayhassen og jeg klatre først fordi vi skulle videre til Larstind. Lite ante vi da vi la i vei at Larstind var laaaaangt unna denne dagen.

Det hadde kommet et lite dryss av snø tidlig på natta, men vi trodde ikke det ville skape noen problemer. Hvor feil kunne vi ta…
Det hadde kommet et slør av tåke på toppene og vi var spente på om dette ville lette utover dagen. Det som var mindre hyggelig var at det var mer snø enn vi satte pris på da vi kom opp mot Midttoppen etter ca. 3timer. Det var skikkelig vinter…og den var i ferd med å smelte….Dette skapte skikkelige problemer for oss denne dagen. Alle hadde forventet en fin dag med sol og tørt fjell…..fint vær ble det med tørt ble det IKKE! Konsistensen på snøen var noenlunde grei å trå på og satt greit på steiner og sva ned skaret fra Midttoppen og ned skaret og bort til foten av Hettpiggen. Stemningen i den STORE gruppa var god ,-og vi var tross alt optimistiske.

Mayhassen og jeg var sosiale og holdt i gruppa og valgte å klatre sammen. Alle skjønte jo at dette ville ta tid. Anne og Mayhassen klatret usikret opp på Hettpiggen tross de vanskelige forholdene, mens turlederne valgte en annen rute opp. Alle kom opp og vi sto vel samlet på toppen etter ca. 5t15min. Solen hadde kommet igjennom og det ble en utrolig fin varm dag…..noe som vi vi burde være VELDIG glade for ettersom dagen skred fram og vanskelighetene og utfordringene kom. Solen varmet og stemningen på Hettpiggen var særdeles god, men stemningen og ble etter hvert en helt annen….

Rappellen ned fra Hettpiggen gikk veldig bra for alle sammen, men det var nå ting ble vanskelige. Veien videre var særdeles guffen i min øyne. Det er smalt bortover hylla mot klatrepunktet,- og særdeles utsatt med smeltende snø. Den bratte Vesttoppen hevet seg majestetisk mot himmelen, og svært bratte sva fører mot avgrunnen i nordvest. Huff….her er det ikke rom for å tråkke feil altså. Det skulle vise seg at denne hylla i de tøffe omgivelsene,- skulle være vårt tilholdsted i mange timer. Vi hadde nok funnet riktig opptak og Mayhassen skulle lede opp mot toppen. Som sikkert mange andre før han,- kom han for langt mot venstre og vanskelighetene økte. Kanskje ikke for den drevne Mayhassen, men de andre turlederene mente at denne traseen ville bli for vanskelig for gruppa. Tanken var da at Mayhassen skulle klatre videre og komme seg til topps,- og vi andre skulle klatre på topptau. Dette skulle derimot ikke gå etter planen.

Siden jeg ikke fikk med alle detaljer legger jeg ved Mayhassen sin egen versjon av klatringen:

"Arne og jeg etablerte standplass i innsteget av renna. Etter tips fra Busken ville jeg ha standplassen lenger opp, men pga snø og vått fjell lot dette seg ikke gjøre. Jeg begynte å lede oppover mot venstre, pga snø og amatør i tau valgte jeg ei linje litt for langt ut til venstre. Det ble klatring langs sprekker, hyller og riss oppover utenfor noe renne. Det var OK å lede opp her, men skjønte vel at dette ikke var veien etter hvert. Jeg så annet krimskrams på min vei, og ble lurt av disse. Jeg etablerte standplass på ei hylle etter en full taulengde, og Arne skulle klatre opp.

Etter 10m begynte problemene, det tok tid og jeg skjønte han hadde vanskeligheter med å komme opp, og plutselig kommer første fallet. Jeg hang igjen i min sjølforankring og Arne meldte tilbake at det gikk bra, men at det var vanskelig å komme opp. Nytt forsøk og nytt fall! Det meldes tilbake at de trolig har sett seg ut normalveien noe lenger til høyre, og at Arne ikke ville prøve på nytt opp cruxet. Jeg manglet ikke mange meterne til eggen, og Arne etablerte standplass på ny, slik at jeg kunne komme opp. Det var nå jeg dreit meg ut ved å la tauet få mye slakk i det jeg bant meg selv inn igjen.

Det som skjer er at tauet kiler seg fast når jeg skal klatre videre! Litt frustrasjon, men ingen panikk, det var bare å feste tauet til fjellet, for deretter å rappellere nedover til jeg fikk løsnet det. Fikk orden på det, og etter en stund var jeg oppe på hylla, som jeg nå begynte å bli meget godt kjent med, men nå skulle det bli siste gang. Jeg starter klatringa igjen, men etter 3m så sitter f… meg tauet fast igjen. I god tro på at de andre hadde funnet en lettere vei opp, og med tanke på tida, bant jeg meg ut av tauet og klatret resten opp i god stil uten dette plunderet hengende i meg. Jeg så nedover renna som måtte være normalveien, og gikk i god tro videre mot toppen for å vente på resten… Da setter vi over til Atomsilda igjen:

Hva nå….Jo, Mayhassen klatret alene usikret til topps uten dette berømte tauet som vi skulle komme oss opp med. Mayhassen var nå ikke lenger til noen hjelp for gruppa,- og vi måtte klare oss selv. Arild, med også gode klatreegenskaper, forsøkte seg også, men måtte gi opp. Tida gikk, og vi så for oss en laaaang kveld. Stemningen var usikker og det gikk litt på psyken for enkelte…også meg selv. Ville vi komme opp, eller måtte vi gi opp bare 60 meter fra toppen og målet denne dagen…???”

Anne ville gjøre et forsøk noe lenger til venstre, som i ettertid viste seg å være en altfor tøff sak… Anne ville nok klare å komme opp, men det var ingen vei for resten av gruppa….Heldigvis ble Anne sikret trygt ned igjen og en retur til Stortoppen var et faktum. Akkurat dette hadde vi gruet oss til,- til de grader,- dersom det ble utfallet. Ingen vei utenom nå….vi måtte klatre opp igjen på Hettpiggen! Hele bunchen! Heldigvis hadde det tørket opp i veggen der, og Odd Arne ledet opp greit til topps og vi sto igjen samlet på Hettpigggen……samlet og samlet fru Blom! Den godeste Mayhassen satt på Vesttoppen og skuet bort på oss, her hadde han truffet noen jegere og nøt et bedre stykke rypebryst, men tilhørende edle dråper…. Vi hadde nå brukt ca. 11 timer. Ennå gjensto det to rappeller og svært glatte sva med sørpesnø som var foræderiske. Det var en helt annen snøkonsistens fra Hettpiggen og ned til skaret før Midttoppen. Helt jævlig glatt!

Det var virkelig en herlig følelse og sette føttene i vanlig ur igjen da vi kløv opp mot Midttoppen!! Vi var fornøyde alle sammen at alt hadde gått bra til slutt! En lett vei i tørr, fin, fast ur ned fra Stortoppen gjensto. Vi brukte ca 2,5 timer fra Midttoppen og tilbake til bilen! Selv var jeg ikke fysisk sliten, men jeg merket psykisk at jeg hadde hatt noen luftige og farlige opplevelser denne dagen. Ikke en fullført travers, men nesten…..Selv lærte jeg en masse klatreteknisk,- og fikk virkelig føle det på kroppen det å ha det luftig og farlig rundt meg over lengre tid! En annen ting er at 13 stk. på en slik travers krever mye tid…for mye tid. Ingen vanlig klyvetur dette her! Her oppe bør man ha tørre forhold for å si det slik….

Turen tok 16 timer og det var mørkt da vi krysset de to elvene før Snøheim. De fleste av oss måtte hjem, og vi var ikke tilbake til Gjøvik før kl. 04.30. En tøff dag med masse nye erfaringer og godt kameratskap på turen. Takker alle for en ekstrem tur!
:D

[Marmolejo]

Hvis vi ser på siste bildet - går det ikke an å gå fra skaret horisontalt bortover fjellet langs galleriene for så å komme opp på baksiden?

(Jeg har aldri vært der så dette er muligens et dumt spørsmål).

[Håvard]

Huff, skikkelig gufne forhold dere fikk Jørn.

Personlig syns jeg slike forhold er langt verre enn skikkelig vinterforhold.

Men, hele 13 personer sammen over den kanskje mest utfordrende 2k-traversen da, hmmmmmm

[Ole-Petter]

Interessant lesing. Snudde engang på Vesttoppen fordi Hettpiggen var glasert med is en sommerdag. Sverger fortsatt til å gå ruta denne veien neste gang jeg forsøker, med rappell ned fra Vesttoppen. Det skal være enklest...(?) Med et så stort følge som dere var, skjønner jeg ikke helt hvorfor dere ikke valgte motsatt vei?

[Atomsilda]

Hei Ole Petter! Ikke meg som var turleder og man skal visst ikke alltid gå letteste veien da sju.... Denne dagen derimot med snø hadde det sikkert vært lurt! Jeg skal IKKE opp dit på lenge....en gang kanskje,- på tørre fine forhold!

[Håvard]

Hei Ole Petter! Ikke meg som var turleder og man skal visst ikke alltid gå letteste veien da sju.... Denne dagen derimot med snø hadde det sikkert vært lurt! Jeg skal IKKE opp dit på lenge....en gang kanskje,- på tørre fine forhold!

Nå var det vel selve Vesttoppsiden som var snødekt og lagde faenskapet såvidt jeg har forstått, Jørn?

Opp fra skaret opp mot(tilbake til) Hettpiggen var det vel forholdsvis tørt?

Er veldig lett å være etterpåklok eller "sitte-på-siden å vite" i slike tilfeller, og som jeg sa til Øyvind på tlf fra Vesttoppen; dette var en liten vekker mtp på ett par turer iløpet av høsten. Selv om man vet, så har de fleste av oss en tendens til å glemme....

Skal selv ta med koleger på jobben til Hettpiggen i sept. Såfremt noen "sliter" fra Midttoppen og ned i skaret, ja da blir det "konsekvent militær retur" for de det måtte gjelde, basta!

Forøvrig morsomt med mange bilder fra dette området, tror det er de første her inne. Det forteller vel litt om turfrekvensen der inne

[Aalstad]

Skikkelig gøyal lesing Atomsilda og Mayhassen! Jeg har vært på snøhetta og kikket beundringsverdig på denne traversen! Det er utrolig vakkert, og ser meget luftig ut. Klatremessig har jeg enda ikke beveget meg utenfor boltede vegger, men jeg har et håp om en gang å begi meg ut på slike turer som dette:)

Flott rapport - og nest siste bilde var helt rått!

Andreas

[g-arnt]

Takk for flott rapport og supre bilder!

Håper jeg får sjansen der en gang...

[morten]

Huff det var andre forhold enn da vi var der 1. juli ja. Da var det bare kosen, men tøft nok likevel. Er vel veldig enige med dem som tidligere har sagt hmmm til 13 personer på en slik tur. Tar jo uhorvelig lang tid og kan i verste fall bli mindre trygt.

Blir jo en ekstra spiss på bildene med denna nysnøen, men.....

Som et apropos. Samme dag var vi på Urdadalstindane i Jotunheimen, og hadde litt flaks for nysnøen lå overalt over 2200 moh ca, men så høyt kom ikke vi

[Atomsilda]

Odd Arne som var en av turlederne,- ønsker å komme med et lite innlegg som jeg overbringer her:

Hei alle fjellforum skrivere. Er ikke medlem av forumet, men følger med på mange fine

turrapporter. Jeg har tanker om å melde meg inn i høst og være med å dele erfaringer med andre i forumet. Jeg har plan om å bli ferdig med alle 2000-toppene i høst (Røynes liste, nå 12 i rest)

Som leder av turlagsturen sammen med Arne føler jeg at jeg må komme med et innlegg som går på dette med hmmmm og sikkerhet. Hvis noe blir sagt mange nok ganger, uimotsagt, blir det jo slik.

Vi var som sagt 13 personer, de fleste klatrer minimum 1dag pr. uke inne og ute. Unntatt en person er alle sammen erfarne toppsankere med 120 topper og mer. En person utdannet brefører, og jeg har klatret og ledet hele traversen en gang tidligere.(Tørt føre med svasko Har fått tilbakemelding på at deltakerne følte seg godt ivaretatt selv om det ble vanskelig.

Men det ble en god erfaring å ta med seg videre, for alle. Mye taubruk, hvor vanskelig fuktighet kan gjøre det,- og drastiske endringer av forholdene underveis. Og selvsagt er det veldig slitsomt å ha ansvaret for en så stor gruppe, men takk til de andre i turlaget som alltid er med og bidrar på disse turene.

Mvh

Odd Arne

[Busken]

Lærerik tur!

Hvis vi ser på siste bildet - går det ikke an å gå fra skaret horisontalt bortover fjellet langs galleriene for så å komme opp på baksiden?

(Jeg har aldri vært der så dette er muligens et dumt spørsmål).

Slett ikke dumt spørsmål! Dog ville antakelig det raskeste vært å rapellert ned på snøen og fulgt den bort til skaret mot Larstinden og gått opp enkleste vei til Vesttoppen. Da får man imidlertid ikke tatt "traversen" som sannsynlgvis var målet med turen, men man får lagt seg tidligere. Uansett er det ikke lett å se denne muligheten når man står der og ikke har sett hele ruta på avstand pga liten sikt.

Legger ved bilde som fortsetter det nevnte bilde slutter.

[JohnB]

Flotte bilder!!

Jeg lurer på en ting, på det siste bildet, hvor er innsteget og hvor går egentlig den greieste ruta? og fra hvor gikk Mayhaussen til topps?

Hvor er Anne på det siste bildet? (altså på det nest siste bildet, hvor befinner hun seg da vist på det siste bildet )

Mvh

John

[Atomsilda]

Legger ved to bilder til som viser sånn omtrentlig hvor vi tror riktig innsteg var.. og der Mayhassen gikk opp, men kom altfor mye til venstre. Anne forsøkte seg enda lenger til venstre.

[CHo]

På Drammen Klatreklubb sine hjemmesider, www.dkk.no, kan man finne denne lenken til en klatrefører for Snøhettatraversen i denne turbeskrivelsen

CHo

[Øyvind Jensen]

Jeg og min datter (16 år) var også med på turen. Vi er begge bre-førere og har endel topper bak oss.

Er veldig enig med Odd Arne i at turen ble utfordrende pga vått fjell. Tror imidlertid at det hadde vært uproblematisk å gjennomføre turen med alle 13 hvis forholdene hadde vært bedre. Tross alt var vi ikke nede ved teltene for over midnatt og da hadde vi brukt maange timer på forsøk.

Hadde forholdene vært optimale hadde vi tatt hele traversen og vært tilbake til teltene langt tidligere.

Vi opplevde ikke på noe tidspunkt at sikkerheten var truet. Lang tid tok det, men grunnen til dette var jo føret samt at sikkerheten ble satt i høysetet. Alt i alt, en artig tur til tross for at vi ikke fikk hele traversen.