Gå til innhold
  • Bli medlem

Flere bestigninger av en topp i løpet av en dag (utskilt)


Rune

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Nokre kommentarar til ein håplaus (men artig) tråd:

Å "bestige" eit fjell tyder, slik eg oppfattar det, å "setje sin fot på fjellets toppunkt ved eiga hjelp". Reint teoretisk kan ein då, etter å ha gått/klatra opp til toppen, bestige fjellet på nytt og på nytt, berre ved å flytte seg eitt enkelt steg (eventuelt 10 eller 30 meter nedover) frå fjellets toppunkt og deretter gå attende (til toppen). (Peisstova på Leirvassbu: Puuhh, i dag har eg vore på Visbretind 4657 gonger - seig tur, no er eg skrubbsvolten!).

Teori er ein ting, praksis noko heilt anna - heldigvis. Kor langt ned frå toppunktet grensa går før returen (til topps) kan reknast som ein ny bestigning, er ei vurderingssak. Har du gått frå Skogadalsbøen til Gjertvasstind (Ja, eg nyttar det gamle namnet, lat oss i fellesskap ta knekken på alle namnekonsulentar!), og ved retur til Storebrui oppdagar at du har gløymt teleobjektivet til 10.000 kroner ved toppvarden, snur og går attende til toppen, så kan eg utan vidare "godta" det som ei ny bestigning - altså to bestigningar tilsaman på deg denne dagen.

Bestigningsetikk kan vere interessant, men meir interessant kan det kanskje bli om me vrir diskusjonen over på kva typar hjelp ein kan motta/nytte seg av før og under bestigninga. Til dømes: Er det ei bestigning om du heng og sleng som sistemann i toglaget, til stor irritasjon for dei andre? Er det ei bestigning om du nyttar snø-skuter til like under toppen? Er det OK med skifeller? Kan du leige førar (som du passar på å ta retusjere bort i Photoshop før du publiserer biletserien på nett)? Er det OK med trekkhund? Kan du nytte faste tog og fastmonterte sikringsmiddel ukritisk? Er det juks å ligge i telt for å oppnå ein betre utgangsposisjon? Kva med stegjern, er ikkje det uetisk når ein snakkar om å bestige fjell (som vitterleg er av stein)? Er det OK med terrengbil, så slepp du å gå så lang anmars?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En gang i tiden var min høyeste bestigning den 1985 meter høye Pico nieves på Gran Canaria som ble besteget lille julaften ved hjelp av en åpen sportsbil. Hvis ikke det er god stil så vet ikke jeg. Gøy var det og, og vanskelig. Er ikke SÅ lett å kjøre i et ukjent land.

Egentlig er det bare et krav til en "gyldig" bestigning, og det er at du selv oppfatter det som det. Synes du at du har besteget toppen med god stil, så har du det!

Det samme gjelder en vellykket tur. Synes man at det var en fin tur, så er vel alt i orden ? I den store sammenheng er det egentlig ingen som bryr seg om man kom helt opp eller ikke bortsett fra en selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du gått frå Skogadalsbøen til Gjertvasstind (Ja, eg nyttar det gamle namnet, lat oss i fellesskap ta knekken på alle namnekonsulentar!)

Endelig en med samme mening som meg selv. Jeg synes det er helt forkastelig at fjellnavn som er så gamle og har vært benyttet så lenge at de finnes i all fjell-literatur inntil de aller siste år, skal bli ødelagt av klåfingrede navnekonsulenter i Kartverket som ikke har noe som helst forhold til fjell i det hele tatt.

Til dere som benytter de nykonstruerte navnene: Uttaler dere virkelig Riingstind som om navnet har bare en i? Og sier dere Snøhullstind?

La oss feie de nykonstruerte navnene ut av historien en gang for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg er enig med dere, men akkurat Sjogholstind har en litt spesiell historie da. På gamle amtskart het den Snehø, og grunnen til at den nå heter Snehullstind er pga at den ligger i Vang kommune, ikke Lom. Dette er altså rettet opp. Men jeg sier Sjogholstind :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig en med samme mening som meg selv. Jeg synes det er helt forkastelig at fjellnavn som er så gamle og har vært benyttet så lenge at de finnes i all fjell-literatur inntil de aller siste år, skal bli ødelagt av klåfingrede navnekonsulenter i Kartverket som ikke har noe som helst forhold til fjell i det hele tatt.

Jeg er helt enig i den kommentaren, ods. Det er helt forkastelig å ødelegge slike gamle navn :)

Dersom man leser kartet over Vest - Jotunheimen (Målestokk - 1 : 50 000) utgitt av Statens Kartverk, vil man se at det gamle navnet Skagastøl er iferd med å bli byttet ut med Skardstøl! Helt meningsløst!

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

No er me på rett veg her på denne tråden!

Namnet har vore, er, og vil (for meg) alltid bli Store SKAGAstølstind, ingenting anna. Lokalt i Fortun (som er bygdi under Hurrungane) er oppfatninga den same, det må alle tinderanglarar og fjellklatrarar merke seg med ein einaste gong.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som benytter de nykonstruerte navnene: Uttaler dere virkelig Riingstind som om navnet har bare en i? Og sier dere Snøhullstind?

La oss feie de nykonstruerte navnene ut av historien en gang for alle.

Jeg sier Ringstind med én i, siden denne ligger i Luster kommune og folket der alltid har uttalt navnet slik. Gjertvasstind føles også mest riktig av samme årsak, selv om det stod Jervvasstind på kartet da jeg begynte med tinderangling. Men på Skagastølstindane får navnekonsulentene værsågod holde fingrene av fatet. Ser at dette dustenavnet står i parantes på ett av kartene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.