Urdadalsryggen

[morten]

Optimistisk la jeg i vei på Urdadalsryggen i dag. Men for første gang i år klarte jeg ikke å fullføre det planlagte prosjektet.

Det skyldtes sikkert at jeg var alene, uten sikringsutstyr og med kong vinter på plass for fullt mange steder.

Så jeg snudde under mottoet - Bedre å snu en gang for mye enn en gang for lite.

Har lest opp litt, men blir ikke helt klok, så jeg håper flere av dere som har gått ryggen (som ikke skal være veldig teknisk krevende) kan hjelpe meg.

Det gikk i grunnen greit opp til midtre og så over en pinakkel like ved den vardesatte toppen, deretter nedover eggen, litt opp og ned stort sett oppe på, men så kom et fryktinngytende skard / hakk, nesten like bratt på begge sider. Nedstigningen var stort sett sørvendt og hadde bare små snøflekker igjen, mens motsatt side var blank, snø- og isdekt. Det så heller ikke noe festlig ut der i tørrvær. Var vel nede på en rundt 2010 moh her, et veldig markert hakk. Sikkert noe folk husker selv om de har vært her i tørrvær.

Jeg kløv meg ned i hakket. Rett på var sjanseløst, det var klatring. Jeg fulgte renna litt ned i vestsiden til en blokk demmet opp en loddrett avsats 3 meter rett ned. Altså her kom jeg ikke lenger ned i vestsiden, men akkurat her så det ut som om det gikk et greit drag oppover. Jeg kikket litt oppover der. Det virket veldig fristende og ikke så vanskelig, men jeg var usikker på hva som ventet ovenfor og ville ikke gjøre noe dumt. Så lenge ikke jeg var 100% sikker på at jeg kunne klyve meg ned igjen her tok jeg ikke sjansen på å legge i vei. Det var i grunnen litt surt.

Mitt spørsmål er - til de som vet godt om dette hakket. Hvordan er veien ned hit og opp igjen fra dette hakket når man kommer nordfra i forhold til resten av ryggen mot sør?

Jeg antar at det er det draget litt til høyre (vest) for eggveggen dere bruker også når det er tørt vær?

Er det første 8-10 meterne opp fra hakket mot sør vanskeligst (altså de jeg hadde god oversikt over), eller er det flere vanskeligheter her før man er oppe på eggen igjen? Og de neste vanskelighetene.

Jeg må jo hit og fullføre en gang på sommerføre, men akkurat nå blei jeg veldig nysgjerrig.

Er taknemmelig for oppklarende, gjerne litt fyldige svar...

[Torgeir]

Jeg gikk ryggen i slutten av juli 2001, men da fra sør mot nord. Husker desverre ikke detaljene, så jeg kan ikke gi deg noe fyldig svar... Men jeg ser at jeg har notert de siste metrene ned i dette skardet som vanskeligste punkt på turen. Jeg gikk ikke noen store omveier, så det er helt sikkert mulig å klyve rett ned på godt sommerføre. Ingen skam å snu, bedre lykke neste gang!

[Tom]

Jeg kan svare deg mens jeg ennå har tillatelse til å skrive her, O Store Morten:

Jeg regner med at du mener det store hakket litt sør for Midtre, da dette er det eneste punktet jeg kan forestille meg at du kan få problemer på den ryggen.

Når du kommer den retningen du går skal du etter midttoppen gå ned mot øst. I ur og hylleformasjoner tar du deg bort til bunnen at hakket. Derfra fortsetter du rett over hakket og ned i en renne på vestsiden av ryggen. Litt nede i renna søker du bortover i fjellsiden mot sør. Da finner du en ny renne som leder deg opp på ryggen igjen. Videre er ryggen grei med kun ett luftig punkt som kan omgås på vestsiden.

Jeg tror du snudde ved det vanskeligste punktet, og jeg tror du hadde fortsatt (og klart det) hvis det var tørre forhold.

[ods]

Begge gangene jeg har gått der har jeg kommet fra nord som du. Dette hakket er det eneste punktet på ruta med klatring. Det er nok de vanskelige forholdene du hadde som fikk deg til å snu, for du har gått solo mye vanskeligere ting tidligere, f eks nordryggen på Store Hellstugutind. Når jeg har gått der har jeg startet opp fra bunnen av hakket litt til venstre (øst). Det er det første stykket som er vanskeligst. En skal være forsiktig med å gi graderinger fordi ting føles veldig individuelt, noe du har påpekt tidligere, men denne passasjen er ikke snakk om mer enn treer. Jegt er sikker på at om du kommer der i tørt vær, vil du ikke ha noen problemer.

[Kim]

Jeg har også gått fra nord. Husker godt hakket, men det var bare en liten utsatt passasje. Vi hadde tørre forhold. Uansett, det var jo litt artig at du måtte snu, Morten Neida, men nysnø og tørt fjell er som flodhest og tassmus, hva nå det skulle bety.

[Nils]

Jeg gikk hele ryggen fra nord mot sør sammen med min kone i slutten av august 1999 under tørre og fine forhold. Husker godt det aktuelle skaret.

Fra midtre (2060 moh) gikk vi ned i østsiden noen meter og på skrå bort til det nevnte skar. Kona mi, som ikke var noe særlig fjellvant da, kom dit uten særlig problemer. Så kom skaret, og da husker jeg det gikk nokså loddrett opp på sørsiden av skaret, den veien vi skulle. Nordsiden var også veldig bratt, så jeg var glad vi hadde funnet en forholdsvis grei vei i østsiden (mot Urdadalen).

Fra skaret gikk vi noen få meter til venstre, dvs på østsiden av ryggen. Der gikk en renne/kløft rett opp noen meter, men det var tak og små hyller litt oppe i renna. Kona mi lånte min skulder for å komme opp til hyllene. Jeg hadde dessverre ingen skulder å stå på, så hvordan skulle jeg komme opp? Noen små sprekker og hyller fant jeg, og ved å spenne ifra med beina på hver side av renna kom jeg dit kona mi sto. Noen meter til med fin klyving, og vi var oppe og kunne enkelt rusle til toppen på S-1 (2025 moh).

Under de forholdene du hadde Morten, hadde nok ikke ruta vår vært noe bedre alternativ. Med snø og is i den renna tror jeg ikke vi hadde kommet opp.

[morten]

Takk for alle svar.

Tom: Du sier du komm over i ei ny renne. Hvor mange meter ca. ned mot vest gikk du. Det draget som fristet meg lå ca. 5-6 meter vest for bunnen av hakket. Her var det uansett ikke lett å komme seg lenger ned mot vest på grunn av en 3 meter (ok kanskje 2,75 da) loddrett avsats. Draget førte opp mot en avsats. Mulig man kan komme videre over ei ny renne derfra?

Ods: Rett på guffent ut, men litt mot øst så det ut som om fjellet hadde mer formasjoner og litt mindre loddrett, men det så fortsatt styggbratt ut.

For komme tilbake en gang sola skinner på tørt fjell og håper det går bedre da.

Pussig imidlertid at ikke flere har forsøkt draget litt vest for hakket. Hvis ikke alt ser annerledes ut uten snø, så virker jo det som det mest tilforlatelige stedet å prøve?

[Lyngve]

Nils har en perfekt beskrivelse av ruta slik jeg husker det. Enkelt opp fra bunnen av skaret på tørt føre, hvis man bruker beina til å spenne fra på hver side av renna. En 2+ i begynnelsen av renna og helt ueksponert (ettersom fallhøyden ned til skaret er liten). Kommer man sørfra ville jeg likevel foretrukket en rappell her.

Med snø og is blir nok denne renna betydelig vanskeligere.

Dette er eneste cruxet på traversen, ellers er det helt kurrant såsant man bruker østsiden for å komme inn til bunnen av skaret.

[gi]

......Det skyldtes sikkert at jeg var alene, uten sikringsutstyr og med kong vinter på plass for fullt mange steder.

..........Jeg kikket litt oppover der. Det virket veldig fristende og ikke så vanskelig, men jeg var usikker på hva som ventet ovenfor og ville ikke gjøre noe dumt. Så lenge ikke jeg var 100% sikker på at jeg kunne klyve meg ned igjen her tok jeg ikke sjansen på å legge i vei. Det var i grunnen litt surt.

På slike soloturer har jeg noen ganger hatt med meg utstyr for rapell. Da kan grensa for klyving oppover tøyes, uten å tenke på at en er fortapt om en skulle gå seg fast. Et kort tau, tau/slynger for rapellfeste og sele/åtter/karabiner (om en ikke liker kroppsrapell) er det som skal til. Rekkevidda er selvfølgelig avhengig av lengda på tauet.

Du har sikkert tenkt i de baner selv også, men om det hadde vært fornuftig å fortsatt med en slik utrustning under rådene forhold skal ikke jeg ta stilling til......

Geir

[morten]

Geir: Ja hadde jeg visst om dette så, men da jeg skuet mot Gjendealpene mandagkveld så det ikke ut som om det lå noe til nysnø. Med en kamerautrustning på ca. 4 kg. ville jeg uansett ikke prioritere for mye vekt. 7-8 kg. inkl. drikke holder på en slik dagstur for meg.

Med litt tau, sele, gjerne et par slynger, helst noen kiler så blir det enda tyngre. Pytt pytt, det gjorde ingenting - det er nyttig å snu en gang i blant. Uansett var det en fin tur (bortsett fra kneet), med overraskende fint vær. Med den første puddersnøen oppe på ryggene og breene, mens resten av fjellet fortsatt er sommerkledd får man en spesiell stemning. Det ble en del interessante bilder. Jeg hadde fryktet at turen skulle bli litt kjedelig utsiktsmessig, med tanke på at jeg hadde gått naboryggen halvannen uke tidligere, men et helt annet skydekke i kombinasjon med denne nysnøen gjorde omgivelsene helt annerledes.

[Tom]

Morten,

dessverre husker jeg ikke flere detaljer, og jeg hadde ikke med fotoapparat

Men det jeg med sikkerhet kan si er at jeg var lenger ned fra skaret enn deg. Jeg må ha vært rundt 20-30 meter nedenfor ryggen på det laveste. Det jeg imidlertid er usikker på er detaljene rundt hvordan jeg kom meg "bortover" i fjellsiden slik at jeg kom meg trygt videre. Jeg husker at jeg nølte et par steder og at det minst ett sted var slik at jeg tenkte "håper jeg ikke må snu og gå tilbake der". Men da jeg sto på Midtre kjente jeg at det hadde vært moro (jeg gikk altså fra sør til nord), og jeg hadde ikke nølt med å gå der igjen. Med nysnø tror jeg dog at jeg hadde droppet det.

[Robert]

Synd du måtte snu, Morten. Jeg er helt sikker på at du hadde tatt denne ryggen uten vanskeligheter i tørre forhold uten snø.

Når jeg gikk ryggen fra nord til sør for noen uker siden hadde jeg nær sagt perfekte forhold, og fulgte ryggen omtrent slavisk hele veien. Jeg er vanvittig dårlig på å huske detaljer om turen sånn i ettertid, men jeg husker at det var et brukbart skar ikke lenge etter midt-toppen. Jeg rasket med meg det som var av rapellslynger for å rydde fjellet litt. De som hadde rapellert så ut til å ha rapellert ned mot høyre (vest) for å komme ned i skaret. Akkurat ned til skaret og opp igjen fra skaret videre sørover holdt jeg litt mot venstre og fant en drøss med gode tak. Kunne ikke se behovet for hverken rapellering eller sikring.

Jeg synes området var gøyalt og trivelig, men kan forstå at problemer oppstår når det er snø/is - det var forsåvidt noe utsatt. Kommer du tilbake til neste år under gode forhold så kan jeg garantere at du ikke skjønner hvorfor du snudde.