Status på et par breer.

[ods]

Den spektakulære Bergsetbreen er i dag et trist syn sammenlignet med hvordan den framtrådte for bare ti år siden. Den har nå fullstendig mistet fotfestet til dalbunnen. Dette gjør at stadige ras er med på å forkorte den. Skulle vi oppleve de samme framstøtene av Josten’s brearmer som på nittitallet, kan dette forholdet med at den har mistet fotfestet, gjøre at den aldri når ned i dalbunnen igjen. Trist, men sannsynlig.

Nigardsbreen ser derimot ut til å klare seg bra. Den har da også en lang responstid på det som skjer oppe på storbreen.

[essem]

Antyder du at Nigardsbreen minker eller vil minke?

På side 37 i rapporten under kan du se massebalansemålingene som er gjort siden 1962, og disse er i sum positive. Du ser det også i tabellen på side 11.

http://www.nve.no/Global/Vann%20og%20vassdrag/Hydrologi/Bre/Nedlastinger/GlacInvNorway-2008.pdf

Den spektakulære Bergsetbreen er i dag et trist syn sammenlignet med hvordan den framtrådte for bare ti år siden. Den har nå fullstendig mistet fotfestet til dalbunnen. Dette gjør at stadige ras er med på å forkorte den. Skulle vi oppleve de samme framstøtene av Josten’s brearmer som på nittitallet, kan dette forholdet med at den har mistet fotfestet, gjøre at den aldri når ned i dalbunnen igjen. Trist, men sannsynlig.

Hvis du sammenligner dagens tilstand med noen års tilbaketrekning, med en tilstand etter 7-8 år med stor vekst er det jo klart at konklusjonen blir at breen har minket. Det som er felles for alle disse breene (armer av Jostedalsbreen) er at de hadde en massiv tilbaketrekning fram mot ca 1960. Etter den lille istid forsvant ca 95% av massene fram til da, etter dette er det egentlig bare skjedd mindre endringer med tanke på at disse brearmene mot vest rykket fram opp mot 4-5km på bare ca 50 år. Trykker ismassene fra platået på, vil fronten igjen gå nedover dalen.

I sum er altså endringene vi ser i dag små sammenlignet med de som har vært de siste 250 årene. Lenger tilbake i tid vet vi ikke så mye annet enn at den nå opp til 600m tykke Jostedalsbreen smeltet vekk etter siste istid og bygget seg opp igjen til det den er i dag. Media har skylden i at endringene i dag virker unaturlige og nærmest sensasjonelle.

[morten]

Etter den lille istid forsvant ca 95% av massene fram til da, etter dette er det egentlig bare skjedd mindre endringer med tanke på at disse brearmene mot vest rykket fram opp mot 4-5km på bare ca 50 år. Trykker ismassene fra platået på, vil fronten igjen gå nedover dalen.

Kan du dokumentere det på noen som helst måte? Det med 95%. Med istykkelse på flere hundre meter mange steder inne på breen virker dette å skurre. Kjernebreen har jo ikke blitt så mye grunnere, det er jo primært armene som har trukket seg tilbake.

At massen har minket mye siden 1750-tallet har jeg ikke noe problem med å se, men 95% - det tallet skurrer kraftig - men ser jeg utledningen på tavla så skal jeg få slått av skurringen

[ods]

Antyder du at Nigardsbreen minker eller vil minke?

Nei, det vet jeg ikke. Den markerte framrykningen av brearmene til Jostedalsbreen på nittitallet skyldtes ikke kaldere klima. Tvert imot var det meget milde vintre rundt 1990 med stadige vinterstormer fra vest som la ned store snømengder oppe på breplatået, som førte til at brearmene etterhvert rykket fram.

[essem]

Kan du dokumentere det på noen som helst måte? Det med 95%. Med istykkelse på flere hundre meter mange steder inne på breen virker dette å skurre. Kjernebreen har jo ikke blitt så mye grunnere, det er jo primært armene som har trukket seg tilbake.

At massen har minket mye siden 1750-tallet har jeg ikke noe problem med å se, men 95% - det tallet skurrer kraftig - men ser jeg utledningen på tavla så skal jeg få slått av skurringen

Jeg skrev masse og mente frontposisjon. Siden Nigardsbreen er nevnt i innledningen kan jo den brukes som eksempel. Den har trukket seg tilbake 4,5km siden 1748. Endringene de siste 50 årene oppgis i hundre-meter. Og de aller siste årene har den i sum gått fram. Og med netto økt masse de siste 30 årene er det sannsynlig at frontposisjonen vil gå fram, responstiden er vel ca 25 år.

http://no.wikipedia.org/wiki/Nigardsbreen

http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Hydrologi/Bre/Bremalinger/Massebalansemalinger/Nigardsbreen/

http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?kat=2&id=1438〈=1

Ett annet eksempel er Briksdalsbreen, også dette en bre som rykket voldsomt fram under den lille istid. Åpne tabellen i linken nederst på denne siden.

http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Hydrologi/Bre/Bremalinger/Frontposisjonmalinger/Briksdalsbreen/

Så ser du at frontposisjonen fra ca 1950-1975 i det store og hele var ganske lik det den er i dag. Jeg har ikke undersøkt det, men er temmelig sikker på at du vil finne igjen det samme mønsteret for alle breene i vest-norge.