Svein Skrevet 2. februar 2004 Skrevet 2. februar 2004 Jeg snakker om "fjellfølelse", ikke definisjoner. Gå gjerne tur langs veien over Valdresflya, men kom ikke å si at du har vært på fjelltur. Vi er (åpenbart) på samme planet, du snakker kinesisk og jeg urdu. Umulig å forstå Siter
Tom Skrevet 2. februar 2004 Skrevet 2. februar 2004 Jeg klarer faktisk å føle meg på fjellet i 1350 meters høyde selv om jeg ser noen biler som kjører forbi. Du får føle hva du vil, men du er på fjellet når du er på Valdresflya. Siter
Kim Skrevet 3. februar 2004 Skrevet 3. februar 2004 Hva er definisjonen på fjell langt nord i landet da? Der det ikke finnes trær? Terrenget minner mye om snaufjellet i sør selv om høyden er atskillig lavere... Siter
Gjest Anonymous Skrevet 3. februar 2004 Skrevet 3. februar 2004 Du får føle hva du vil, men du er på fjellet når du er på Valdresflya. Jeg er for en gangs skyld enig med Tom (den dagen går inn i historien ). Julia Siter
Svein Skrevet 3. februar 2004 Skrevet 3. februar 2004 I et land med så store variasjoner som vi har går det ikke an å definere når man er på fjellet. Det måtte bli en hel masse forskjellige definisjoner. Jeg kan nevne flere steder at jeg føler at jeg er på fjellet allerede ved 100moh. Mens andre steder må jeg på 500 eller 1000moh for å ha samme følelsen. F.eks på tur til Fanaråken fra Sognefjellshytta starter jeg på fjellet rett før innsteget til breen. Hadde jeg gått fra Turtagrø eller Skogadalsbøen, ville jeg følt at fjellet startet langt lavere. Når jeg iløpet av året får ferdig hytta mi, så ligger den på også på fjellet, 475moh i bjørkeskog. Det blir meningsløst å prøve å definere i det hele tatt. Hver og ens subjektive kriterier må legges til grunn. Julia: Siden dere er enige, kan dere da gå fjelltur sammen på asfalten Siter
Gjest Anonymous Skrevet 3. februar 2004 Skrevet 3. februar 2004 Kim: Det kan være vanskelig å si. Floraen i nord er fjellflora, også i lave høyder. Men der oppe heter det vel tundra, og det er derfor man kaller fjellvegetasjonen i sør for alpin tundra (tundravegetasjon som vokser i høyden). Derfor kan man vel si at der oppe må et fjell stikke litt opp fra omgivelsene for å kunne kalle seg fjell. Fjell her sør til lands er vel heller alt fra og med fjellbjørkeskogen (subalpin sone), selv om den høytvoksende granskogen strengt tatt kan tas med med (prealpin sone) også. (OBS! Dette er den "offisielle" definisjonen) Men "pre" og "sub" er latinske begrep som betyr "før" og "under", så hvis man tar dette så nøyaktig og definerer fjell etter vegetasjonen (som egentlig ikke er så dumt) så begynner det egentlige fjellet med vierbeltet (lavalpin sone), altså ovenfor tregrensen, uansett hvor høyt eller hvor langt nord eller sør i landet det måtte være. (OBS! Dette er min egen konklusjon!) Julia Siter
Gjest Anonymous Skrevet 3. februar 2004 Skrevet 3. februar 2004 Svein, det blir litt som å si at du ikke er på fjellet når du går over parketten inne i hytta på Galdhøpiggen. Klart du er på fjellet på Valdresflya, å hevde noe annet er meningsløst. Siter
Gjest Anonymous Skrevet 3. februar 2004 Skrevet 3. februar 2004 Men Svein da, Valdresflya er jo da så mye mer enn veien??? Det hekker fjelljo, heilo og boltit der, alt sammen utpreget høyfjellsfugl, og etter vegetasjonen er dette mellomalpin sone, altså ordentlig høyfjell! At noen har bygd vei over der, endrer ikke noe. Hva med Sognefjellet da, bare fordi det er vei der er det vel heller ikke fjell??? Julia Siter
Gjest Anonymous Skrevet 3. februar 2004 Skrevet 3. februar 2004 Sorry at ikke jeg er innlogget. Valdresflya er en "fly", dvs en vidde, annerledes sagt flat høyfjell . På samme måte kunne du si at Hardangerviffa ikke var fjell (eller store deler av Tibet for å sette det på spissen, selv om Tibet ligger i snitt ganske mye over Galdhøpiggens bekjeden høyde). Julia Siter
Julia Skrevet 3. februar 2004 Forfatter Skrevet 3. februar 2004 Problemet ligger i det norske språk som ikke skiller mellom fjell(område, "Gebirge") og fjell (enkelt fjell, "Berg"). Men siden "vidde" eller "fly" betegner en flat parti i høyfjellet, må jo Valdresflya vel være høyfjell(sområde). Hva den enkelte føler som skikkelig tindespikket midtinnihøyfjellet, er vel subjektivt. Men ikke begrepet fjell i seg selv. Den kan defineres (se oppe). Det du, Svein, mener er fjell, er kun det som kalles høyalpin sone, der hvor vegetasjonen slutter og bokkmark og breer tar over. Men det er bare spissen på fjellet. Det starter lengre nede Siter
Svein Skrevet 3. februar 2004 Skrevet 3. februar 2004 Men Svein da, Valdresflya er jo da så mye mer enn veien??? Det hekker fjelljo, heilo og boltit der, alt sammen utpreget høyfjellsfugl, og etter vegetasjonen er dette mellomalpin sone, altså ordentlig høyfjell! At noen har bygd vei over der, endrer ikke noe. Hva med Sognefjellet da, bare fordi det er vei der er det vel heller ikke fjell??? Julia Jeg konstaterer uenigheten. Det er mulig at jeg "in fact" er på fjellet, men "in appearence" (sånn det skrives??) er jeg ikke. Smøla er flat som en pannekake, høyeste punkt ca. 70moh. Ser akkurat ut som høyfjellet. Går jeg tur innover øya så føles det akkurat ut som om jeg er på høyfjellet, fjellknauser, vann, lyng osv. Men der er jeg ikke på fjellet Espen: Galdhøpiggen er fjell selv om noen har lagt parkett der. Det er mulig at jeg er på fjellet når jeg kjører over Valdresflya, men det føles ikke slik ut. Tar jeg feil, innrømmer jeg gjerne det. Men jeg har ikke den helt store fjellfølelsen når det står 3 turistbusser og 100 turister på rekke og rad og fotograferer reinsdyr. Jeg vil nødig ha "halve Jotunheimen" etter men pga. en sleivete sammenligning (Romsdalen) som i utgangspunktet var halvironisk med et snev av alvor. Tror vi kutter den der. Jeg ser argumentene deres, har delvis forståelse for dem. Siter
il Camoscio Skrevet 3. februar 2004 Skrevet 3. februar 2004 Jag är ju, som Julia, utlännning, så det jag kanske kan tillföra den här diskussionen är perspektiv. Kanske norrmännen uppskattar att få sitt land synat utifrån. Jotunheimen 1994 var det första området utanför Alperna som jag vandrade i. Det var en veckolång hyttetur med 7-8 kgs packning rätt sent på säsongen. Jag ville vara bland berg på min 50-årsdag och så sent på sommaren var Norge nästan enda möjligheten. Jag kunde konstatera att det var mera likt Alperna än jag kunde ana, bara att allting var 1000 meter lägre (och så lämlar istf. murmeldjur, vide istf. dvärgtall och dvärgbjörk istf. rhododendron). Kulturen var lika, även om norska stugor är mer ombonade. Likadana stigar, en del väldigt onaturligt anlagda, för att spara höjd. Senare har Norge blivit säsongsförlängaren, ty i augusti är det alldeles för mycket folk och alldeles för ostadigt väder (åska!) i Sydeuropa. 1997 blev det Rondane+Dovre. För mig som har en bit att resa räcker inte med en tur på några få dagar, så det blev 12. Rondane har fina partier, t ex Langglupdalen, där jag tältade, och Haverdalen. Så finns det ju faktiskt väldigt långtråkiga ställen däremellan. När man går över ett av passen, jag tror det är Dörålsglupen, ser man Snöhetta och hjärtat slår en volt. Man ser genast att det är dit man vill. Dovre är mycket speciellt och jag hoppas återvända nästa sommar. Kombinera med Tafjord, kanske på varianter utanför lederna i Reinheimen. Sedan 1999 har jag delat i mina sommarferier i Sydeuropa (juni-juli) och Norge (augusti). 2002 blev det rentav tre turer ty då gjorde jag Korsikas GR20 i juni. Jag har velat göra hela Sydnorge. Två gånger avbröt jag större projekt, en gång p g a diskbråck (fick 6 underbara dagar i Tafjord) och en annan p g a magsjuka efter en vadningsolycka i Hjelledalen. Båda gångerna hägrade Breheimen. År 2001 blev det äntligen av. Det är det ensammaste man kan göra i Sydnorge. men möjlighterna är rätt begrönsade. Nu hade jag landat flera gånger i Jotunheimen så 2002 blev det äntligen av med en tiodagars tälttur enbart där. Jag gick hur ensam som helst tack vara tidiga morgonvanor. 2003 blev det 12 dagar, Finse-Jotunheimen, enbart tält och, se, det verkar som Jotunheimen på något sätt är som Rom, att alla vägar bär dit. Det är väl områdets tillgång att möjligheterna är så stora och att grannområdena, Breheimen och Skarvheimen har sin speciella charm och tillåter att turen blir lång. Dessa områden är också en intressant kontrast till det alpina. I övrigt är det löjligt att gradera. Varje område verkar ha något speciellt att erbjuda. Jag vill ha allihop. Rätt vad det är, om jag t ex har ont om tid i augusti, kanske jag hittar oanad skönhet på Vestvidda. Är det en plats gjord att fylla 60 på ? il C. Siter
Oddvar Skrevet 4. februar 2004 Skrevet 4. februar 2004 Denne diskusjonen går over alle støvleskaft.. Smak og behag kan ikkje diskuterast. I Hol kommune blir me heller ikkje einige om det er nord eller sør-sida av Hallingskarvet som er best..... Men sidan dette er mitt barndoms fjellområde, har eg mange gode minner knytta til det, og kan stadig finne nye ting å oppdage ved det. Og det er nærleiken og tilgjengeligheten som gjer det attraktivt. Og dei siste åra har det og vorte Jotunheimen og Rondane for meg, som berre har utvida min kjærleik til heile Fjell-Noreg. På oppslagstavla mi har det i fleire år hange eit dikt eg synest definerer fjell: Fjell- Du ligg som ei kvile for augo Ei grense for det eg kan makte å vite -togå Siter
Svein Skrevet 4. februar 2004 Skrevet 4. februar 2004 Tilbake på sporet. Det har bl.a vært diskutert om Slingsby var i Rondane, jeg trodde han hadde vært innom der (også), men når jeg leste i Slingsby-boka i går kveld fant jeg at han ikke hadde vært der. Han gikk glipp av noe da, spesielt om han hadde tatt turen i september. I 1884 fant han det for gått å bestige Slogen (den du skal på Tom). Han beskrev det slik når han nådde toppen (normalveien): Aldri hadde vi stått ovenfor en så skjønn og variert utsikt, fra Vengjetindan og Lodalskåpa i øst og sør over Jostedalsbreens hvite ørken til Atlantens veldige vidder i vest. Så så si innenfor rekkehold for et steinkast, og slikevel 1564 meter under oss lå Norangsfjorden speilblank og blå ut mot moder Hjørungfjords sagnomsuste katedral, og bakenfor strakte seg et mektig panorama over et opprørt alpeland med Kolåstinden som selve kronen på skaperverket I 1899, når han i et klatrelag på 4 besteg Slogen fra Vest skrev han: Finnes det maken til utsikt noe sted? Gå og se selv! Opplev, kanskje for første gang, den egentlige og skjellsettende skjønnhet som hører fjordene til, der de ligger foran deg liksom et kartverk tegnet av vårherre selv og tilegnet dine øyne. La blikket bæres inn i det mektige perspektivet av himmelstormende fjellkjeder mot den brede Atlanten og den hildrende horisonten ute i det fjerne. Pris deg lykkelig over et fargespill som ved sin rikdom og utsøkte nyansering overgår alt man vet av i det sentrale Europa. Det er de kneisende, svimlende, blinkende tinder i Sunnmøre alpeland. Men nå er det nok. Ah! Hvorfor skulle vi egentlig komme ned igjen? Blir litt klam om hjerterota av slikt... (Du har noe å se fram til Tom) Siter
Tom Skrevet 4. februar 2004 Skrevet 4. februar 2004 Svein, jeg er ikke bare glad i Jotunheimen, men natur generelt. Så mye som jeg har vært rundt på Vestlandet er det neppe overraskende at jeg har fått med meg at det er mange fantastiske fjell rundt omkring. Jeg har kjøpt Thommessens bøker om de flotteste toppene under 2000 meter, og det ser enormt spennende ut. Jeg har absolutt planer om å gå på mye utenfor Jotunheimen etterhvert. Men borte bra, hjemme best. Det er Jotunheimen jeg elsker over alt på denne jord (sammen med nærmeste familie). Det er der hjetet mitt bor, og dit jeg alltid vil lengte tilbake. Siter
Gjest Anonymous Skrevet 5. februar 2004 Skrevet 5. februar 2004 Men borte bra, hjemme best. Det er Jotunheimen jeg elsker over alt på denne jord (sammen med nærmeste familie). Det er der hjetet mitt bor, og dit jeg alltid vil lengte tilbake. Borte bra, hjemme best... Helt enig. Det gir meg også mye å se natur og oppleve andre steder, men jeg vil alltid lengte hjem til det som vekket interessen for fjellene. Det blir omtrent som den første kjærlighet.... Svein Siter
Gjest Anonymous Skrevet 11. mars 2004 Skrevet 11. mars 2004 Jeg hadde forsåvidt "resignert" i diskusjonen over "hva som er fjellet" vi hadde for noen uker siden. Fant et sitat fra Arne Næss sr som jeg gjengir her: "En artikkel i Aftenposten eller Morgenbladet var viet propaganda for tinderangel, med antydning at man burde ha noen enkle buer plassert diskre på enkelte særlig lange rygger i Jotunheimen, slik at man i dagesvis kunne slentre avgårde i 2000 meters høyde uten nevneverdig oppakning. Det var for meg et paradoks at folk gikk og overnattet i dalene, men påsto at de var på fjellet". (uthevet av meg) Jeg er da ikke alene med å hevde at Valdresflya ikke er på fjellet... Svein Siter
Julia Skrevet 11. mars 2004 Forfatter Skrevet 11. mars 2004 Ok, Svein. Du legger forskjellen i preposisjonen. PÅ fjellet istedenfor I fjellet. Da kan jeg t.o.m. være enig i. PÅ må da være på toppen av fjellet, I fjellet er inne i et fjellområde . Siter
Gjest Anonymous Skrevet 12. mars 2004 Skrevet 12. mars 2004 Hvem som har rett vet jeg ikke..... Jeg er ikke alene om å mene.... Svein Siter
Carl S. Bj Skrevet 12. mars 2004 Skrevet 12. mars 2004 Noen som husker eventyret om myrsnipa. En hver synes best om "sitt"... Denne diskusjonen er da lite egna til annet enn tidtrøyte uansett? Utrolig mye fine fjell i landet vårt, men dessverre også utrolig mange inngrep i de samme og vanskelig å unngå dem. Smultronstället blir uansett barndommens fjell. Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.