Jotunheimen kontra resten av Fjellnorge

[Julia]

Hei,

siden det bare tok to innlegg på "hvorfor samle på 2000m-fjell-tråden" før dere var off topic og i full krangel om noe som ikke hadde så veldig mye med innledningspostingen å gjøre, vil jeg gi dere hermed anledning å boltre dere i temaet.

Som forventet av meg som jente vil jeg herved gå inn å forsvare Dovrefjell og Rondane mm mot Jotunheimen.

Jotunheimen er Norges mest alpine område, ja. Den har de spisseste (? - her kan det være uenighet!) tindene i landet (jeg ville innskrenke det og si de spisseste tindene som 2000m-område), mange flotte breer og er fint å se på fra mange kanter.

MEN - det finnes nemlig flere men - imot alpene er Jotunheimen relativt tassent. Mange utenlandske fjellgåere velger derfor nettopp andre høyfjellsområder framfor Jotunheimen, siden de er bortskjemt fra Alpene og ønsker derfor å finne det de ikke finner der nede - nemlig vide vidder. Vestvidda og Skarvheimen står derfor veldig høyt oppe på demes liste, og de synes områdene finere enn Jotunheimen (det gjelder også for Sarek)!

Jeg personlig er veldig glad i Jotunheimen, men jeg er like glad i andre fjellområder også. Som Morten sier, fargene i Rondane er helt enestående. Og Dovrefjell er mye mer interessant når det gjelder fjellfloraen. Stup finnes det definitivt i Rondane, det har jo som kjent t.o.m. falt noen utfor der.

Jeg synes synd for Espen at skjønnheten av området rundt Eidsbugarden har fullstendig blendet hans syn for andre fjellskjønnheter her til lands

[Gjest Anonymous]

Jotunheimen kontra resten av fjellnorge

- er vel i utgangspunktet en ”håpløs” diskusjon, det finnes vel like mange meninger om dette som det er fjellvandrere – men en interessant diskusjon hvis målet ikke nødvendigvis er å komme frem til en konklusjon. Sjarmen med fjellandet Norge er vel at vi har så stor variasjon, og ikke minst at de fleste av oss har en livssituasjon og en økonomi som tillater oss å nyte fjellivet. Jeg er på langt nær godt kjent i alle landets fjellområder, men har et mål om å få en smak av det meste landet har å by på før jeg setter meg ned for godt. Selv om jeg er veldig glad i ”mitt” fjellområde, ser jeg at andre områder har sine kvaliteter som jeg absolutt vil ”fråtse” i. Fy flate så fint vi har det her, og tenk på alle opplevelsene som venter rundt neste sving – jeg gleder meg allerede, både til turer i dalene og opp på toppene – spennende! At enkelte har ”sine” områder som de tviholder på i større eller mindre grad er ikke mitt problem, jyplingene vokser seg nok til etter hvert:-)

haldis

[Kjell-Erik]

Det sies jo at menn har en viss tendens til skråsikre meninger om alt og ingenting. Hva det angår er jeg sikkert ikke noe unntak, men i dette tilfellet sier jeg meg absolutt enig med nyanseringene fra Julia og Haldis.

Jeg har ikke vært i Rondane eller Dovre enda, så kanskje mitt innlegg ikke passer helt. Hva jeg vel har merket er at jeg ikke har vært noe sted i fjellverdenen til nå uten å se de positive og nye inntrykkene som det viktigste.

Hemsedalsfjellene (og særlig Skogshorn) gjorde kjempeinntrykk. Utrolig vid utsikt: atskillig videre enn noe jeg til nå har sett i Jotunheimen.

Vest-Alpene i Gran Paradiso med et spesielt dyreliv, gjestfrie mennesker og store forskjeller mellom de veltrådde stiene og nesten totalt mennesketomme områder rett ved siden av.

Og til sommeren, hvis alt går bra, fjellene rundt Ortler i øst-alpene. Jeg vet allerede på forhånd at jeg antageligvis blir like glad i disse fjellene som i alt jeg har sett til nå.

Jeg får aldri nok. Vil alltid tilbake og har aldri nok tid. Heldigvis!

Sjansen for at jeg blir 'mett' av fjellturer er derfor 0,0.

Begrensning til Jotunheimen (som jeg for øvrig synes er kjempeflott den også): for meg kun mulig å karakterisere som TRANGSYNT.

[Erik]

At enkelte har ”sine” områder som de tviholder på i større eller mindre grad er ikke mitt problem, jyplingene vokser seg nok til etter hvert:-)

haldis

Det å vokse seg til slik at man liker for eksempel Rondane er vel egentlig ikke noe å tilstrebe(?) For så vidt vet alle at det er oppskrytt å bli eldre, selv om de færreste vil innrømme det. Riktignok vil de fleste med årene få noe bredere interesser og kunne glede seg over flere aspekter med fjellene slik at t.o.m. Rondane blir favorittfjellet. Samtidig som man blir eldre mistes også mye av evnen til å få de altoppslukende, snevre og intensive interesser som man hadde da man var yngre. Man blir mer føyelige, ser ting fra flere sider og blir mer tilpasningsdyktig (også kjent som ”satt”). Sammenlignet med andre livsområder får man sjelden den samme intensive interessen, følelser og engasjement for musikk, politikk, samfunnsliv osv som da man er i tenårene/begynnelsen av 20-årene. Etter å ha studert noen år blir man attpåtil så kritisk at man nesten ikke kan ta et klart standpunkt til noe igjen. Det beste eksempelet her er 68erne.

Jeg for min del holder en knapp på de altoppslukende, kompromissløse og snevre interessene. Opplevelsen blir gjerne så intens at det veier mer enn nok opp for summen av de bredere men mer overfladiske interesser. Om man bare er opptatt av spisse egger, de høyeste tinder, de mest dramatiske formasjoner og største kontraster er dette for så vidt greit så lenge man selv føler dette gir en større totalopplevelse enn de mer avdempende men på annet vis mer innholdsrike fjellområder.

For å bruke noen metaforer: Rondane er like mainstream og ukul som fredagsunderholdning på TV (Skavlan osv), KLEM FM og Kanal 24, selv om disse åpenbart har sitt publikum. Alle finner noe de liker der, men ikke i store nok doser. Jeg har vært i Rondane 4 ganger siden oktober. Det er et flott fjellområde, men på senhøsten og vinteren har den ikke noe som veier opp mot det Jotunheimen kan tilby av spisse topper og egger, stup, alpine formasjoner, utstrekning og utilgjengelighet. Mens Rondane er en flott steinkirke fra middelalderen er Jotunheimen en gotisk katedral. Alt til sin tid og ikke minst til riktig sesong.

Som Haldis er inne på er opplevelsen av fjellheimen så subjektiv at diskusjon blir håpløs hvis man vil komme frem til en konklusjon. Uansett vil alderen innhente de fleste til slutt.

[Gjest Anonymous]

Poenget mitt er at etter de obligatoriske turene jeg har hatt i Rondane, som oftest på sykkel ned veien mot Spranget, har jeg sett mitt kjære Jotunheimen langt der borte.... og sett solen gå ned bak Glittertind...

Jeg kunne også kjenne igjen Besshø og Nautgardstind, og ante jeg ikke også Tjørnholstind? I allefall må jeg innrømme at da jeg syklet nedover der i juni i år, etter en fottur til Sagtind og Storsmeden, begynte jeg å gråte da jeg så de mørke-blåhvite toppene bak i synsranden.. Aldri mer tenkte jeg.. å trave rundt i denne ørkenen her oppe, bare for å ta på disse vardene, er galskap. Ren og skjær galskap.

Dette er ikke ment som noen provokasjon mot Rondaneanerkjennere. Poenget er at det jeg er ute etter når jeg går i fjellet er stemningen, den spesielle følelsen som alltid melder seg på når jeg er i Jotunheimen, og særlig i traktene vest for Gjende og sør for Rauddalen Der kommer Rondane til kort, i alle fall for mitt vedkommende.

[Tom]

Espen,

ingen grunn til å unnskylde. Det er de som elsker Rondane, og som på den måten vanærer forum, som ydmykt bør be om unnskyldning. Det eneste gode som har kommet ut av Rondane er Imsdal og Harald Solbergs Vinternatt i Rondane. Er det noen som har hørt Slingsby gå i Rondane? Hehe, tror ikke det.

Hvis Jotunheimen har hele Norges variasjon, så har Rondane like stor variasjon som Akershus fylke, bare for å billedliggjøre klasseforskjellen. Jada, det går nok an å ha fine turer i Rondane, men hvorfor kjøre rundt i Lada hvis BMW koster det samme. Det er jo bare dårer som opptrer slik. Hvis livet hadde vart i 300 år, så skulle jeg vurdert en tur til de langstrakte åser som er koselige å se i horisonten fra Jotunheimen, et ekte og allmektig fjellområde.

[morten]

Tom: Det er greit nok at du og Espen ikke ser sider ved Rondane som andre ser. Det er ingen som er glade i Rondane som hevder at tindene der er spissere, og breene mektigere enn i Jotunheimen. Det er ikke det som er poenget, men jeg blir litt småoppgitt av den barnslige nedrakkingen av folk som ser spesielle og attraktive sider ved Rondane.

I verdenssammenheng blir uansett Jotunheimen som Lada og regne, så hvis du er så opptatt av å kjøre de beste bilene hvorfor nøye deg med Jotunheimen? Ja jeg vet du bor i Asker og at det er lenger til nærmeste Astra, Alfa eller 407, men likevel...Dette intense forsvaret av Jotunheimen, omtrent som om det var det mektiskte på jord? Jeg er vanvittig glad i Jotunheimen selv og setter det over alle fjellområder både i Norge og utlandet som jeg kjenner, men likevel synes jeg det kan bli litt vel ensporet..

Greit nok at Erik synes det er bedre med ungdommelig lidenskap enn satt, bedagelig nyansering kan nok ha et poeng. Det er vel og bra med lidenskap for Jotunheimen, men jeg synes det blir litt drittungemessig når det tar form som barnslig nedrakking på andre, eks.

Sitat Tom:

Det er de som elsker Rondane, og som på den måten vanærer forum, som ydmykt bør be om unnskyldning. Det eneste gode som har kommet ut av Rondane er Imsdal og Harald Solbergs Vinternatt i Rondane. Er det noen som har hørt Slingsby gå i Rondane? Hehe, tror ikke det.

Sikkert ment som en sarkastisk og humoristisk liten sak fra Tom, men fra folk som ikke kjenner Tom kan det fort misforståes i en skriftlig sammenheng.

[Svein]

Espen,

ingen grunn til å unnskylde. Det er de som elsker Rondane, og som på den måten vanærer forum, som ydmykt bør be om unnskyldning. Det eneste gode som har kommet ut av Rondane er Imsdal og Harald Solbergs Vinternatt i Rondane. Er det noen som har hørt Slingsby gå i Rondane? Hehe, tror ikke det.

Hvis Jotunheimen har hele Norges variasjon, så har Rondane like stor variasjon som Akershus fylke, bare for å billedliggjøre klasseforskjellen. Jada, det går nok an å ha fine turer i Rondane, men hvorfor kjøre rundt i Lada hvis BMW koster det samme. Det er jo bare dårer som opptrer slik. Hvis livet hadde vart i 300 år, så skulle jeg vurdert en tur til de langstrakte åser som er koselige å se i horisonten fra Jotunheimen, et ekte og allmektig fjellområde.

Hvorfor kjøre BMW når du kan kjøre Ferrari til samme prisen... og siden du nevner Slingsby, kan du vel besøke Slingsbys topp Hvor Jo, Sunnmørsalpene, Molladalen for å være nøyaktig.

Litt alvor: De brydde seg ikke særlig om denne særegne 2000m grensen på den tiden (den som er er et must for mange i dag). Opplevelsen, utforskertrangen, det å se noe nytt, oppleve nye steder, både høyt og lavt var for disse "pionerene" det viktigste. Jotunheimen er bare er et "piss i havet" av hva landet vårt har å by på av naturopplevelser. Slingsby m.fl var klar over dette. Alpine fjell og utfordringer som uten problem tukter Jotunheimen, er Sunnmørsalpene, Romsdalsalpene, Lyngsalpene mv.) P.g.a de ikke er høye nok (for noen) går de altså glipp av disse fantastiske fjellområdene. Trist for dem

[Julia]

Riktig Svein,

jeg nevnte ikke Sunnmørsalpene etc. spesielt, men det gikk in under "mm". Selvfølgelig siktet jeg også dit, og når det gjelder "alpine" trekk i landskapet, så finnes det nok en del spisst, vilt og vakkert spesielt der også ("alpinere" enn Jotunheimen?).

[ods]

Angående attraktive fjell utenom Jotunheimen, velger jeg å benytte denne tråden. Jaså, Espen. Du ser ikke skjønnheten i andre fjell enn Jotunheimen. Da har du virkelig gått glipp av noe. For all del, Jotunheimen er flott og den har alltid stått mitt hjerte nær. Men ta deg en tur vestover, til indre Nordfjord, Sunnmøre eller Romsdalen. Da skal du få se fjellsider dobbelt så høye som i Jotunheimen. På Romsdalshorn kan du sitte og føle at du kan spytte ned på riksveien og jernbanen 1500 høydemeter under deg. Eller på Store Trolltind hvor høydeforskjellen ned til dalen er nærmere 1800 m. Og med hensyn til spisshet er det vel bare Store Austabottind i Jotunheimen som kan måle seg med det sylkvasse du kan finne ellers i landet. Hva med Hornindalsrokken sett fra øverst i Hornindalen. Eller andre sunnmøringer som Vassdalstind, Trollkyrkjetindane og Straumshornet eller Slogen sett fra Geitskaret. I Romsdalen hvor du vel finner det villeste norsk natur kan fremvise, ble selv Slingsby mektig imponert av den sylkvassse Kvanndalstind: ”The steepest mountain I ever saw”. Og Juratind ligger ikke mye etter. Og ennå har jeg ikke nevnt Nord-Norge.

Sitat: ”Å gå på merkede stier gir meg ingen ting”. Ta en tur til Olden og gå opp Oldeskaret og videre opp på Hanekammen (siste delen riktignok ikke sti) eller opp på Kattanakken med ville brefall dypt under deg og kanskje fortsette til Slingsbyvarden. Hvis dette ikke gir naturopplevelser som rører sjelen, ja, da er det en person som ikke skjønner den berikelse naturen kan gi et menneske.

Oddvar

[Svein]

Riktig Svein,

jeg nevnte ikke Sunnmørsalpene etc. spesielt, men det gikk in under "mm". Selvfølgelig siktet jeg også dit, og når det gjelder "alpine" trekk i landskapet, så finnes det nok en del spisst, vilt og vakkert spesielt der også ("alpinere" enn Jotunheimen?).

Jeg synes det er mer alpint enn Jotunheimen. Fjellene er ikke så høye i forhold til Jotunheimen, men spisse tinder og tagger finnes i "tusentall". Kombinasjonen spisse tinder, forrevne egger, breer, dype daler, fjorder mv er fantastisk. Men jeg går gjerne toppturer både i Rondane, Dovre og Jotunheimen også. Romsdalsalpene har jeg tilgode å gå særlig i, til tross for at de ligger forholdsvis nært. Men hver gang jeg kjører forbi Åndalsnes og oppover Romsdalen er jeg like imponert. Har forresten planer om å gå Kirketaket på ski iløpet av våren (der det var ulykke nylig). Skal være en fantastisk tur.

http://www.kirketaket.com/

[Svein]

Og med hensyn til spisshet er det vel bare Store Austabottind i Jotunheimen som kan måle seg med det sylkvasse du kan finne ellers i landet. Hva med Hornindalsrokken sett fra øverst i Hornindalen. Eller andre sunnmøringer som Vassdalstind, Trollkyrkjetindane og Straumshornet eller Slogen sett fra Geitskaret. I Romsdalen hvor du vel finner det villeste norsk natur kan fremvise, ble selv Slingsby mektig imponert av den sylkvassse Kvanndalstind: ”The steepest mountain I ever saw”. Og Juratind ligger ikke mye etter. Og ennå har jeg ikke nevnt Nord-Norge.

Oddvar

For ikke å glemme Jønshorn/Ramoen hvor det er trangt å stå flere enn 2 personer. Slogen er flott/elegant fra Geitskaret, se den også fra vest på bildet under rute 4.31 på denne linken: http://www.iriss.no/fotturar/hjorundfjord/oye.htm

[Erling]

Svein skrev:

Men hver gang jeg kjører forbi Åndalsnes og oppover Romsdalen er jeg like imponert.

Jeg kjører av og til fra Østlandet til Ålesund jeg også - og hvis vi skal diskutere spektakulære bilturer i Norge tar turen fra Bjorli til Åndalsnes 1.premien.

Jeg er riktignok Sunnmørsalpe-entusiast, og kan være enig med Slingsby som karakteriserte Velledalen som Norges vakreste dal (tror han gjorde det ihvertfall), men Romsdalen er Norges mest spektakulære. Tror egentlig ikke det er noe i alpene som overgår fjellveggene i Romsdalen heller Men kanskje i Karakorum

[Gjest Anonymous]

Ods, ikke vær barnslig å tillegg meg meninger jeg ikke har ytret. Jeg snakket om Rondane.

Jeg var i sommer og tittet opp på Romsdalshorn og Trollveggen og jeg ble imponert.. Dette hadde jeg ikke sett maken til. Men likevel, dette er ikke noe fjellområde, det er spisse fjell som stikker opp rett bak hjørnet på Joker.. gir i hvertfall ikke meg noen fjellstemning.

Og det å kjøre hundrevis av kilometer ekstra for ødelegge knærne på Sunnmøre er ikke min stil, når jeg på subjektivt grunnlag synes Urdanostind fra Tyin, og Falketind fra Koldedalen slår alt. Alt. Å kunne se de siste solstrålene streife toppen av Galdeberg føles også veldig harmonisk og atmosfærisk for meg.

Derfor driter jeg i all denne jattingen om andre områder.. det er bare "fordommer er galt"-pjatt likevel.. Politisk korrekte folk er det kjedeligste som er.

Det er blitt veldig in å snakke i store ordelag om disse rare, tradisjonsfattige fjellene alftor mange mil unna mine interesseområder. Jeg gidder ikke kaste bort tiden, Slingsbytind ligger ved Urdanosbreen.

[Tom]

Morten,

det er det samme for meg om det finnes mektigere fjell i utlandet. Jeg er faktisk null interessert i utenlandske fjell. Jeg elsker Jotunheimen.

ods,

hva er poenget med å nevne at Slingsby gikk i Sunnmørsalpene? Jeg vet da vel det. Det jeg skrev var at han ikke gadd å gå i Rondane. Mistenker at det var fordi han syntes det var et pinglete område.

[Svein]

Ods, ikke vær barnslig å tillegg meg meninger jeg ikke har ytret. Jeg snakket om Rondane.

Jeg var i sommer og tittet opp på Romsdalshorn og Trollveggen og jeg ble imponert.. Dette hadde jeg ikke sett maken til. Men likevel, dette er ikke noe fjellområde, det er spisse fjell som stikker opp rett bak hjørnet på Joker.. gir i hvertfall ikke meg noen fjellstemning.

Og det å kjøre hundrevis av kilometer ekstra for ødelegge knærne på Sunnmøre er ikke min stil, når jeg på subjektivt grunnlag synes Urdanostind fra Tyin, og Falketind fra Koldedalen slår alt. Alt. Å kunne se de siste solstrålene streife toppen av Galdeberg føles også veldig harmonisk og atmosfærisk for meg.

Derfor driter jeg i all denne jattingen om andre områder.. det er bare "fordommer er galt"-pjatt likevel.. Politisk korrekte folk er det kjedeligste som er.

Det er blitt veldig in å snakke i store ordelag om disse rare, tradisjonsfattige fjellene alftor mange mil unna mine interesseområder. Jeg gidder ikke kaste bort tiden, Slingsbytind ligger ved Urdanosbreen.

Ja, alle andre er idioter til det motsatte er bevist

Så flott at du har vært i Møre og Romsdal Espen.. Men du må gå opp i fjellet skal du få sett deg litt omkring, ikke holde på å tusle nede i dalene. Jotunheimen ser også mye mer imponerende ut ifra høyden vet du

Når du likevel var å så på Trollveggen mv. skulle du tatt returen opp Trollstigen over til Valldal, videre til Linge-Eidsdal, Ørnesvingene til Geiranger, og tilslutt over Grotli og vips så var du tilbake til dine områder. Samtidig hadde du fått deg en fantastisk biltur med fjord og fjell. Kanskje du gjorde det

[Gjest Anonymous]

Nei, vi peisa gjennom Romsdalen fra Molde til Eidsbugarden og gikk på Slettmarkpiggen dagen etter

[Tom]

ods og alle andre,

det er jo helt soleklart at det finnes mange andre flotte områder i Norge enn Jotunheimen. Selv reiser jeg mye rundt på hele Vestlandet fordi jeg er glad i naturen der, og jeg blir øm om hjertet når jeg f.eks. kjører over Haukeli, Hardangervidda eller Hemsedalsfjellet. Men når jeg fra et annet område ser Jotunheimen i det fjerne, eller når jeg kommer tilbake til Jotunheimen etter å ha vært lenge borte, så begynner jeg faktisk ofte å gråte. Da skjønner du/dere kanskje hvor mye Jotunheimen betyr for meg. Mulig at jeg er "hjernevasket" av min egen oppvekst osv., men så lenge det gir meg utrolig store gleder i livet, ser jeg ikke noe negativt med det.

Og en ting til:

Jeg kjøper overhode ikke at du er på fjellet når du befinner deg i Romsdalen. Det er en helt annen stemning i Jotunheimen, og den mener jeg seriøst at er helt unik.

[Svein]

Jeg kjøper overhode ikke at du er på fjellet når du befinner deg i Romsdalen. Det er en helt annen stemning i Jotunheimen, og den mener jeg seriøst at er helt unik.

Skjønner at du er Jotunheimen fantast, flott område, bevares.

Det var ikke snakk om at du er i fjellet når du er i Romsdalen. Jeg tok opp dette og skrev at jeg blir imponert hver gang jeg passerer Åndalsnes og kjører opp Romsdalen. Til å begynne med er Vengetindane rett i mot litt lenger opp har du Romsdalshorn og Trollveggen. Utrolig flott å se på. Selv om du ikke er i fjellet. Flott å kjøre over Valdresflya også, selv om man ikke er på fjellet.

[Tom]

Valdresflya er på fjellet da. Det er vel en selvfølge for de fleste.

Alt over 1000 meter er "fjellet" i Norge, spesielt når det ikke er masse lavlandsdaler og tettsteder like nedenfor.

[Svein]

Valdresflya er på fjellet da. Det er vel en selvfølge for de fleste.

Alt over 1000 meter er "fjellet" i Norge, spesielt når det ikke er masse lavlandsdaler og tettsteder like nedenfor.

Det er da ikke høyden som angir om du er på fjellet, er det det da...

Ikke bare skal du fysisk være høyt, du skal føle at du er på fjellet. Det gjør jeg ikke når jeg kjører den veien, beklager. Mye fint å se på, men jeg er fortsatt ikke på fjellet. For mange biler til det.

[Gjest Anonymous]

Flya er i hvertfall fjell tusen ganger mer enn romsdalen

[Tom]

Jeg synes rett og slett det er patetisk å hevde at ikke Valdresflya er på fjellet. Jeg hadde ikke trodd at noen kunne skrive noe så dumt.

[Svein]

Jeg synes rett og slett det er patetisk å hevde at ikke Valdresflya er på fjellet. Jeg hadde ikke trodd at noen kunne skrive noe så dumt.

Patetisk og dumt? hvorfor det?

Jeg sa bare at jeg ikke føler at jeg er på fjellet når jeg turer over. Mye fin natur, turistbusser, reinsdyr og fjelltopper å se på, men jeg har ikke noen fjellfølelse. Ikke har jeg fjellfølelse når jeg kjører bil til Dalsnibba i Geiranger, 1500-og-ett-eller-annet-over-havet. Selv om utsikten der er betydelig bedre enn på Valdresflya. Subjektiv mening. Hva som objektivt anses som fjellet kan selvfølgelig være noe annet. I en slik diskusjon blir en grense på 1000moh direkte feil. Tenk deg at du kjører vestover oppover mot Sognefjellshytta. Hvor starter fjellet?? Ikke lett å svare på, ikke på 1000moh iallefall.

Og Espen:

Jeg har aldri sagt at Romsdalen er fjell. Litt matematikk: Tusen ganger x ingenting = ??

[Tom]

Hvis ikke Valdresflya er fjellet, så er heller ikke Sognefjellet eller Berdalsbandet det. Ei heller Tyin eller Glitterheim. Du må gjerne definere "fjellet" helt borti natta, men da er du ikke på linje med hva som oppfattes som fjellet. Følgelig vil du lett bli misforstått.

For meg er det ikke antall biler på en fjellovergang som avgjør om jeg er på fjellet eller ikke. Det er jo helt absurd. Og i så fall: Hvor mange meter må du bort fra veien før du plutselig er på fjellet? Er Rv 51 en lavlandssone på 200 meter midt i fjellverdenen?

Jeg synes at for Sør-Norges del kan man i hovedsak hevde å være på fjellet dersom man er over tregrensen. Unntakene er spesielt vindutsatte steder på Vestlandet, der det ikke kan vokse trær.

Jeg har ikke sagt at 1000 meter er en grense. Det jeg sa var at alt over 1000 meter i Norge kan regnes som "fjellet". Men som sagt er det også steder under 1000 meter som bør regnes som fjellet, f.eks. ved Turtagrø. Når man kjører vestover Sognefjellsveien føler jeg at jeg er på fjellet omtrent når jeg kommer til der hvor veien inn til Leirdalen tar av.