Gudfjelløya, Tunnsjøguden eller Tjåekhere - spennende fjell for toppsamlere

[Kjell Iver]

Gudfjelløya er et spennende fjell for toppsamlere. Det er det høyeste fjellet på en innsjø i Norge og ruver 812 moh. Det er 454 meter over innsjøen Tunnsjøen i Nord-Trøndelag.

Er det noen på forumet som har vært der?

Jeg kjørte forbi området der for noen uker siden og dette fjellet fascinerte meg! Hit må jeg en gang. Bildet jeg tok yter ikke fjellet rettferdighet, siden sørsiden stuper 400 meter rett ned, 200 av dem vertikalt noe som ikke kommer godt frem på mitt bilde. Fant ikke noen andre gode bilder av fjellet på nettet heller.

Det ligger en gård på øya, og man kan lese sagn etc på nettsiden dems: http://www.gudfjellet.com/

Når man ferdes i dette litt flate landskapet er det ikke rart at akkurat dette spesielle fjellet ble hellig, og valgt som offersted, for fjellet ruver i landskapet...

[snilen]

Interessant. Denne hadde jeg kanskje stukket innom da jeg likevel var i strøket i Juni. Logistikken virker grei også, her kan man bestille båtskyss. Ikke alle øytopper er like tilgjengelige som denne.

[Kjell Iver]

Det er sant. Jeg skal prøve å ta turen dit senere i år og slenger vel en kajakk på taket ja. Må også være flott som vintertur.

[+ASI]

Etter å ha studert den delen av Gudfjelløya jeg ser fra hytta (ved sørsiden av det Statens kartverk i sin sedvanlige arroganse velger å stave Ingjelsvatnet) i rundt 20 år (mulig jeg ikke var altfor oppmerksom på toppen som 4-åring, men den har "vært der" siden da) somlet jeg meg opp sommeren 2006. Hadde først tenkt å kjøre båt over Ingulfsvatn og slepe kanoen ned til Tunnsjøen og padle over mot sørsiden av Gudfjelløya, men i et klassisk anfall av latskap eller sunn fornuft la jeg den på biltaket og kjørte til parkeringsplassen hvor båtskyssen går ut. (Her skal det bemerkes at jeg kom ikke ned til vannet, da parkeringsplassen er sperret for nedkjørsel, enten for hindre at bilene til de 2 beboerne på øya blir sperret inn eller for å hindre folk i rygge tilhengere ned.) Bar kanoen ned til vannet ca 20 - 30 meter og padlet over mot nordsiden av øya. (Dette betinger enten en stødig kano eller godt vær, Tunnsjøen er Norges 7. største innsjø og det kan blåse opp. Det er ca 2 km over.) Alternativt kan man enten kjøre til Staldvika og padle noen kilometer langs land til det korteste punktet over, eller forsøke å få tillatelse til å kjøre skogsbilvei fra Ingjelsvatnet til Naustvika og padle på den siden av Tunnsjøen der det ikke går vei. Det letteste er nok fra nevnte parkeringsplass.

Kom i land ved Skanken, og vandret rett opp gjennom skogen og til topps. Tok noen bilder fra toppen og gikk så ned den merkede stien til gården, bonden kom ut og ble noe overrasket over å treffe på folk, men jeg fikk da vite litt om gården og øya, det meste står på hjemmesidene deres, eller i Bygdebøkene for Lierne og Røyrvik. Sagnet sier at i gammel tid fikk eldre flyttsamer (som ikke lenger kunne være med på flyttinga) velge mellom kald bad eller renskyss, kaldbadet besto i å bli dyttet under isen på Tunnsjøen, renskyssen i å kjøre ned fjellsida med pulk. (Det siste virker ikke tenkelig, siden det ville være sløsing med pulker... ikke det første heller for den del.)

Gikk vestsiden tilbake til kanoen, kokte kaffe og spiste, mens jeg ventet på at det skulle roe seg på Tunnsjøen, noe det ikke gjorde så det fikk nå bære stå sin prøve.. Turen inkl. bæring av kano opp og ned, lunsj og venting tok vel rundt 4 - 5 timer. (Mener jeg brukte 6 timer fra jeg dro fra hytta og til jeg var tilbake.) Mange andre turmuligheter i samme område.

Vinterstid må man huske at Tunnsjøen er et regulert vann, i flg. Lundquist (bonden på øya) visste de når det var farlig å bevege seg på isen, en telefon dit kan derfor anbefales før man legger ut på et slikt prosjekt.

Kart: Tunnsjøen

Kjører man fra Brekkvasselv til Gjersvika kan det muligens være en ide å kjøre gamle Steinfjellvei, går opp noen hundre meter før tunnelen på vestsiden og like ved tunnelen på østsiden. (Campingbiler og campingvogner kan godt la være...)

[Kjell Iver]

Artig at du hadde bilder der i fra! Men de var litt små. Er de scannet? Så du noe til den steinen som er så spesiell - som er omskrevet i sagnene?

Jeg kjørte nok en gang rett forbi området - uten å ha med kajakk - rett og slett. Utrolig flott område ja...

[+ASI]

Kan dessverre ikke huske om jeg så noen stein.

Bildene er "skjermkutt" med screenhunter 5.0 - en meget effektiv måte å få ned størrelsen på bildene, muligens litt effektiv.

Legger ved et nytt, dog med en irriterende kvist i veien.

[asgl]

Joda, jeg har vært på Gudfjellet, som vi sier, mange ganger, senest i fjor sommer. Dette skyldes at min mor er fødd og oppvokst på denne øya. De som bor på øya i dag, er søskenbarn av meg.

Det er en fantastisk utsikt fra toppen av øya. Selve øya er ca. 6 kvkm. Topplatået er skikkelig stort. Som en av mine sønner sa det i fjor sommer: "Jeg trodde ikke at det var så digert her oppe".

Da jeg var guttunge, var vår familie på øya hver sommer. Mor måtte bare dit, hun ble liksom aldri ferdig med denne øya. Hun var selv på Gudfjellet kort tid før hun døde.

På nordsida av øya ligger offerplassen der samene ofret til guden. Det er en sten som er klyvd i to, den kalles for offerstenen. Like ved stenen er det ei sprekke i fjellet, det er offersprekken. De ofret dyr ved å skjøre blodet slik at det rann ned i sprekka og ned til guden. Ellers er det mange sagn knyttet til øya. Sagn som forteller om hvordan samene levde og hadde sine ritualer der.

Anbefaler å ta en tur på denne øya. De som bor på øya kjører turister over. Det er ca. 2,5 km med båt, men det går på noen få minutter i fint vær.

Så jeg ønsker dere en god tur på min barndoms øy Gudfjellet.