På sykkel over krøttersti og kjærrevei i Solør (11-12.07.2009)

[Langbein Rise]

Namnå-Gråhesten-Sormsberget-Lindtjernet
Med usikre værmeldinger dristet Rødtopp og jeg oss ut på stisykkeltur. Diverse truende haugskuer viste seg frem, men det gikk bra til å begynne med. Vi startet turen på Namnå og syklet opp forbi steinbruddet og inn på en fin bred barnålsti kalt «Spikern». Så ble det inn på grusvei en liten stund og følge merking mot Møllerudskoia. Etter denne var passert gikk det på fin sti i slak motbakke opp til Gråhesten. Det passet fint å sette seg ned på benken der for å skrive seg inn i gjesteboka og ta en matbit. Videre ble «Spikern» østover bare et utydelig far videre. Vi valgte derfor en tydligere sti sørover merket med blå prikker. Denne viste seg som en herlig singeltrack som snodde seg nedover mot Frysjøen. Det gikk kyr ute i skogen og hadde tråkket endel hull i stiene, men det var ikke så vanskelig å forsere. Det gikk over rabber, sva, røtter og myrhull. Ved Kallneskoia ble skyene for nærgående og slapp en skur over oss. Derfor satte vi oss i vedskjulet for å vente ut været. Etter skura hadde trukket unna seilte vi videre nedover, men nå var stein og røtter blit våte og glatte så det ble atskillig vanskeligere å holde seg på syklene. Før vi kom på riksveien kom vi inn på gamleveien mellom Kirkenær og Svullrya. En flott opptråkket sti gledet oss på tross av at vi ble innhentet av regnet igjen. Vi passerte Bekka og deretter ut på riksvegen ved Lintjernet. Så returnerte vi til Namnå via Bergesida.

Namnå-Sormen-Bergersetra-Byersetra-Hokåsberget
Værmeldingene var akkurat den samme og siden vi observerte at stiene ble dårligere jo lengre unna Kirkenær de var valgte vi en runde med mer grusveier. Startet fra Namnå og inn Monsrudveien forbi bommen og opp til Sormen. Vi traff en liten bøling kyr som glante dumt på oss syklister. Etter å ha passert Sormen prøvde vi å fortsette på «Spikern» over til Bergersetra. Stien var greit tråkket opp, men ikke enkel å sykle på. Det var vått og glatt, men vi så potensialet i stien hvis den ble litt mer brukt av andre enn klauføtter. Etterhvert begynte det å regne igjen. Under taksjegget på Bergersetra spiste vi lunsj og ventet på bedre vær. Videre valgte vi grusveiene til Blomberget. Her måtte vi krysse terrenget for å komme inn på veien ved Sesseltjenna. Det viste seg å gå et tråkk gjennom lyngen vi kunne følge. Dette var ok å sykle ned til myrkanten. En liten sky hadde sneket seg innpå oss og gikk til bakholdsangrep. Kaldt pissregn gjorde at vi søkte ly under en gran mens det værste passerte. Så surklet vi videre over myra og opp på grusveien. Solen ville også være med å lage vær. Den varmet godt i ryggen mens vi syklet opp til Bristol, hvor den merkede stien over Hokåsberget begynner. Selv om stien ikke var veldig mye brukt var den lett å følge og god å sykle på. En fin flytsti til vi kom opp på utsikten på toppen. Videre nedover hadde skogen overtatt endel av stien, så vi måtte ta omveier for å komme ned gjennom tett ungskog. Vel nede ved Nordgrensetra var det bare å tråkke til på grusveien tilbake til Monsrud og videre til Namnå.

[Rødtopp]

Åååå, dette vekker gode minner. Nå gleder jeg meg til en ny sykkelsesong