Tinderangling

[Peder K.]

Tinderangling er et ord som går igjen både her og der. Jeg forbinder det å rangle med å være full jeg. Man rangler på by'n, men man rangler vel ikke på tindene?

Ka du tror?

Peder

[Nils]

Tinderangling er et helt naturlig ord å bruke for meg, på turer hvor man går fra topp til topp, gjerne på lange ryggtraverser som f.eks Bukkeholstindan. Morten ranglet skikkelig forrige helg da han gikk Heillstuguryggen.

Når du har jobbet deg opp på ryggen, kanskje etter en liten anmarsj, og er litt sliten, sulten og dehydrert, blir det nesten som å være full hvis du uten å tilføre mer næring og væske går videre til de neste toppene... Da småsjangler du kanskje, eller rangler? Høres ikke helt trygt ut å sjangle/rangle på egger og tinder, men selv har jeg følt det litt sånn når jeg har vært slapp med matpauser og væsketilførsel.

Nei, hvor ordet har kommet fra vet jeg ærlig talt ikke, men det dekker aktiviteten man holder på med godt synes jeg.

[Peder]

Ja, tinderangling er eit godt uttrykk. Det skal vere Arne Næss senior som er filosofen bak dette uttrykket:

Sitat fra Jotunheimens Stortopper av Ben Johnson om Arne Næss:

"Han innførte i 1930 begrepet "tinderangling" for denne typen langvarige og spontane fjellturer: opp og ned over rekker av topper i en slags lykkelig rus! I en artikkel i Morgenbladet eller Aftenposten propaganderte han for denne typen fjelliv og antydet at man burde ha noen enkle buer plassert diskre på enkelte særlig lange rygger i Jotunheimen, slik at man i dagesvis kunne slentre avgårde i 2000 meters høyde uten nevneverdig oppakning. Han så det som et paradoks at folk gikk og overnattet i dalene, men påsto at de var på fjellet".

[Peder K.]

Takk for svar begge to. Selv har jeg aldri tinderanglet, for lenge før jeg har kommet opp på en skikkelig tinde har jeg fått nerver og lagt meg ned på alle fire. Men jeg jobber med saken. Men slik dere beskriver opplevelsen, er vel tinderangling ikke så dumt et ord. Gleder meg til at også jeg kan gå i rusfølelse på tindene.

Peder: Du må da være en lykkelig mann med så et fint navn!?

Peder K.

[Peder]

Takk, det same, namnebror

Du får jobbe videre tinderanglings-prosjektet... Å bli vant til høgde er i stor grad ein vanesak. Dessutan kan ein ta tauet til hjelp når det blir for utsett.

[Rune]

Peder:

Å bestige luftige topper, er ikke nødvendigvis en vanesak, men det kan være til stor hjelp for de som i utgangspunktet ikke liker utsatte steder i høyfjellet. For enkelte er det nærmest en "medfødt" egenskap å være på luftige og utsatte steder, mens det for andre igjen, nærmest aldri føles trygt.

Noen har jo denne "fobien" i seg allerede fra starten, og blir aldri kvitt angsten, mens det for andre igjen, nærmest blir en vanesak ganske tidlig!

For min egen del, ble jeg tilvendt ganske tidlig, og var ikke plaget med noen form for "høydeskrekk". Etter noen års fravær fra tindesport og "rangling" på topper (2000 metere), har jeg blitt mer skeptisk til utsatte og luftige topper, enn det jeg var før ..... men som sagt, med litt øvelse / trening / tilvenning, kommer "mestringen" som oftest av seg selv.

Å bruke tau / sikringsmidler gir jo også en viss trygghet som du sier, i motsetning til å la være å bruke det.

Rune.

[Kim]

Tinderangling er flott

Jeg kjenner godt til følelsen av mer redsel ved lite turer / lengre opphold fra luftige turer. For meg er den første skikkelige luftige turen etter vinteren alltid mer utfordrende enn de utpå sommeren.

Temaet sikring: når det er bombetak føler ikke jeg behovet for sikring. Da mener jeg at man må slippe grepet hvis et fall skal forekomme. Da er f.eks. ikke bilkjøring noe bedre. En liten dreining på rattet så er bilen over i motsatt kjørefelt med kollisjon og kanskje døden som utgang. Men men, dette er nå min mening. Når takene ikke er trygge så er sikring helt nødvending. 2-3'er klatring kan ha bombetak med mange hundre meter luft nedenfor (sinnsykt langt å falle, men det er ikke tema på slike plasser), f.eks. østryggen til Sentraltind (2348 moh).

Det å mestre tinderangling er kanskje medfødt, men jeg tror nok mestringsfølelsen kommer med erfaring.