Gleden ved toppturer

[Atomsilda]

Jeg kjøpte VG i dag og i VG HELG var det en reportasje om Stein P. Aasheim. Her forteller han om tilfeldigheter i livet og om ulykken på Trango der han mistet to av sine aller beste venner. Her forteller han om sin tur sist høst da han klatret Trollryggen sammen med Ralph Høibakk og Odd Eliassen.

"På toppen ble vi stående, tre gamle menn, vi holdt rundt hverandre, lo og grein så tårene rant."

Utslitte, men lykkelige!!

Han finner også fram et avisutklipp- en annonse. "Se her, de omtaler det som kalles for "dødtid". Jeg tenker "død tid" - da må det også være noe som er levende tid! Jeg ønsker å fylle livet mitt med levende levende tid.

Spikern på hodet spør dere meg...

Ønsker alle på Fjellforum en riktig god sommer!!

[Bjarne Lindholdt]

Takk Atomsilda, gleden ved toppture i fjellet (tinderangel) varer livet igjennom — for meg har det stått på i 43år

Har du mulighet å skanne artikkelen og legge den på Fjellforum?

[Håvard]

Jeg vil fokusere på trådens tittel jeg!

Kort, det er å stå på toppen det, enkelt og greit

I jobbsammenheng (prosjektbasert) fokuserer vi enkelt fortalt på Mål og Formål (Hensikt).

Slik oppfatter jeg toppturer også!

Dog, ved toppturer blir det etter mitt syn enklere; nås Målet er også som regel Formålet nådd (trivelig tur, godt kameratskap, opplevelser, utfordringer oppnådd etc). Begge mål nådd.

Jeg syns toppen er viktig, hva andre syns er meg knekkende likegyldig!

Andre får, vil og skal aldri styre drivkraften min

At andre har egne subjektive meninger med sitt friluftsliv, ja det respekterer jeg absolutt, sålenge de respekterer mine subjektive behov.

Har kun skumlest artikkelen foreløpig, men savnet (såvidt jeg kunne se) "Hvordan Østerdølene utvandret til Fredrikstad".

Strålende historie, hvor Stein P skulle bevise "utvandringen" via en egenlaget flåte ned Glomma

Les "Stein P's Eventyrlige Reiser"