Hellemobotten - Narvik (skjomdalen) (3. - 10. juli 04)

[lommelun]

Turen skulle egentlig gå fra hellemobotten til Katterat, men pga flomstore elver brukte vi så mye tid og mat at vi måtte kutte turen og gå ned i skjomdalen.... For deretter å fikse oss transport til Narvik hvor bilen stod...
---------

Vi starta søndags tidlig fra Harstad med bil, kjørte til Narvik hvor vi møtte faren til en kompis av meg som kjørte oss derifra til Kjøpsvik, så vi kunne sette igjen bilen i Narvik. I Kjøpsvik hoppa vi på øydronningen og båta innover tysfjorden og ankom hellemobotn etter 2 timer. Overskya... Tåka hang langt ned i dalen og det regnet!!!


Dag 1, Hellemobotn - Røysvatn, 35 km, 13-15 timer -
Ca 16:30 satt vi i marsj innover dalen langs turløypa. Hellemobotn er fantastisk! Loddrette fjellsider, fosser nedover svaene og dype canyoner med ei flott lakseelv som renner gjennom dalen. Etter flere timers gåing å en liten "lunsjpause" tok vi kveld etter turens første vading ca klokken 24. Vi hadde tilbakelagt ca 700høydemeter og gått ca 1 mil i luftlinje. Vading var noe vi skulle få gjøre nok av på turen. Vi hadde med joggesko slik at vi kunne kjøre "commando" og gå med joggeskoa for å unngå å ødelegge føttene på steinete elver. (Det var meget smart gjort av oss).


Dag 2 våkna vi opp til sol på presenningen vi lå under. Vi tok en kjapp frokost og satt i marsj. På de første 2 dagene skulle vi tilbakelegge 3,5 mil i luftlinje og deriblant Norge På Tvers. Med 2,5 mil i luftlinje igjen til Røysvatn hytta visste vi at dette kom til å bli en lang dag... At det skulle bli en hælvettes dag med 15 timers marsjing var vi ikke klar over.


Dagen var fin innover en nydelig dal på svensk side av grensa, mektige fjell fra 1000 - 1800 moh rundt oss på alle kanter. Flere vadinger i flomstore elver som gikk forholdsvis greit, men et vanvittig tungt terreng. Opp og ned hele tida. Så skjedde det helt geniale. DRIT SLITNE og med 5 km igjen til hytta møter vi veggen. Ei stor hælvettes flomstor elv med for mye strøm til at vi klarer å komme oss trygt over på anbefalt plass (iflg. turistforeninga). Vi tok beina fatt og vandra oppover elva i håp om å finne en trygg plass å krysse elva. Etter noen tunge kilometer fant vi tilslutt et innløp til et vann som var ca 50 meter bredt og ikke så fryktelig mye strøm, vi kom oss heldigvis over uten noen skader og fall.


turistforeningens hytte ved Røysvatn er temmelig utilgjengelig. Den er faktisk mindre besøkt enn Mt.Everest. Den minst besøkte av turistforeningens over 300 hytter. 2 dagsmarsjer tilbake til mobildekning og minimum 2,5 dager videre langs ruta til mobildekning. Så utilgjengelig er det viktig å ikke gjøre noe dumt... Vi viste at det ville ta minimum 2 dager før vi kunne få hjelp. Men standarden på hyttene er helt suveren. Vi var jævlig slitne da vi ankom røysvatn dag 2 og valgte derfor å ta dag 3 som hviledag. Denne dagen kåra vi Røysvatn mestern i "idiot"... En fin dag. Pannekaker til middag.

Dag 3, Tørke klær/hviledag - Den fysiske statusen vår var litt under par og vi tok en herlig hviledag på de flotte røysvatn hyttene.

Dag 4, Røysvatn - Pauro, 28 km, 9 timer - Detta skulle liksom bli den fine dagen. Med broer over de verste elvene og en koselig tur uten de store stigningene. Og det svarte til forventningene, bortsett fra at den førsta broa vi kom til var ødelagt så også her ble vi våte. Møtte en svær reinflokk. Trivelig med reinsdyr, fikk minner tilbake fra da jeg var mindre og var me samene i nord på fjellet og samla rein. Så skjedde det igjen. Mindre enn 5 km fra Paurohytta. Ei svær elv hvor broa var tatt av flommen. Vi har følgende alternativer: 1) overnatte ute, gå tilbake til røysvatn og derfra til hellemobotten for å ta båten som går om 5 dager. 2) gå rundt et hælvettes svært vann (ca 1 dag) med kryssing av endel elver som vi ikke vet hvordan er eller 3) svømme over bukta hvor elva renner ut. Vi valgte det siste.


Der vi kryssa var det mellom 30 og 35 meter bredt, med forholdsvis sterk strøm. Isfritt der vi skulle over, men 50 meter lengre ut i bukta lå isen "trygt og godt" på vannet. (vi turte ikke gå over isen nei...) På forhånd hadde alle kjøpt inn ortlieb bager (109 liter) som vi hadde i hovedrommet slik at vi kunne holde ting tørt, samt at vi hadde med et tau på 25 meter. Leif som vi hadde mobba som faen fordi han hadde med seg vadebukse på turen ble geniærklært her. Vadebukse med et belte strammet skikkelig til ved linningen og liggende på sekken sin klarte han forholdsvis tørr å krysse vannet. Ble stående å knote i vannet i ca en halvtime når vi knota å prøvde å forlenge vårt for korte tau slik at han kunne komme seg i land og få av seg vadebuksa og sende den tilbake i en ortlieb bag. Det var så sterk strøm og så kaldt at å svømme uten sikringstau og vadebuksa på slik at man ikke ble så våt var livsfarlig. Nestemann svømte over på samme måte som leif, men ble stående i vannet, mens jeg og sistemann hoppa uti vannet nakne, klamra oss fast i en sekk som var festa i tauet og ble dratt/svømte over. Hadde dette vært nært bebyggelse ville jeg ikke uroet meg i det hele tatt, men det faktum at vi ikke engang viste om vi ville komme oss over de siste elvene og nå hytta samt 2-3 dager fra mobildekning så var det litt på kanten gjort. Skummelt å få en skade eller hypotermisk person så langt vekk fra hjelp. Mellom svømminga og hytta viste vi at det var plassert ut 2 joller som skulle brukes for å forsere neste hinder. Her var vannet ca 40 meter bredt, med STERK strøm og STERK vind. Jolla på vår side av vannet var fin den, men med ei knekt åre var det med nød og neppe at førstemann kom seg gjennom strømmen og fikk satt opp et fast tau over vannet slik at vi trygt kunne komme oss over alle mann. Detta ordna vi med å ha 2 tau i båten, ett på hver side av vannet og dro båten med en person oppi mellom oss. Men vi nådde da hytta. ****blaute, slitne, kalde og sultne bestemte vi oss for å ta en hviledag også her. Dag 5 gikk med på å spise sekkene lettere, tørking av vått tøy og kortspilling.


Dag 6 Pauro - Sitashyttene, 22 km, 8 timer - Vår første dag som gikk som planlagt. En nydelig tur mellom fjellene i 800meters høyde. Ingen store elver og unnagjort på 7,5 timer. Etter at vi traff 2 gamlinger som hadde kjørt en vei og syklet til sitashyttene som fortalte at vi var gale om vi forsøkte oss videre over fjella på denna årstida bestemte vi oss for neste dag å ta oss til sivilisasjonen langs enn statkraft vei som gikk ned fra fjellet.


Dag 7 Sitashyttene - Skjomdalen, 39 km, x antall timer - Vi stod opp klokka 05:00 og satte i marsj. Ville komme oss tidlig ned slik at vi ikke stod i ei jævla bygd klokka åtte en lørdagskveld når folk hadde tatt seg nån pils og ikke kunne kjøre oss til nærmeste bussholdeplass. Men lykken smilte til oss etter vel ei mil... Vi fant mobildekning og en i gjengen ringte en fjern slektning som har hytte i skjomdalen, (som han var på denne dagen). Han kjørte opp på fjellet og plukka oss opp ca 15km fra sitashyttene. Der kom den gledelige meldingen om at kona hans hadde frokosten klar på hytta. Egg, ferskt brød, melk, fenalår, blåbærsyltetøy og alt man kan drømme om etter 7 dager, med drytech og havregrøt samt en dag med pannekaker.


En fin, men tung tur, som anbefales på det sterkeste (I AUGUST, eller på vinteren!). (www.narvikfjell.no - for mer info om området)

[il Camoscio]

Turen skulle egentlig gå fra hellemobotten til Katterat, men pga flomstore elver brukte vi så mye tid og mat at vi måtte kutte turen og gå ned i skjomdalen.... For deretter å fikse oss transport til Narvik hvor bilen stod...

---------

vinteren!). (www.narvikfjell.no - for mer info om området)

Tack för en härlig turbeskrivning! Sådana turer får mina sydnorska resor

att verka som simpel spatsergång. Vad, vad är det? Allt

som inte kan stengås har broar därnere!

Funderar bara ltie på det där med vadebuksa. Vad har du för regnkläder?

Mina Marmotta regnbyxor har tight resår i medjan och kan knäppas

nedtill; i värsta fall tejpas och snöras. De få gånger jag verkligen vadat har

de räckt.

Sen förstår jag nog inte riktigt varför man skulle fördärva fötterna om

man vadar i kängorna.

il C.

[lommelun]

Hehe.. Vadebuksa ja...

Han ene hadde den med da han er fluefisker og fiska litt underveis på turen... Bare derfor de var med faktisk..

Mulig at du kunne klart å holdt deg noenlunde tørr ved hjelp av regnbukse og teip, men vadebuksa fungerte utmerket...

Når det gjelder å vade i barføtterne i isvann så er det dumt av flere grunner...

- Mange av elvene vi krysset var ganske smale 5 til 15 meter, men bestod av "stryk". Det var ekstremt viktig å holde seg på beina og ikke falle og kalde føtter uten følelse etter å ha vært noen minutter i smeltevann fra isbre er ikke bra.

- Skarpe steiner/ store steiner som kommer med strømmen og treffer tærne / gli på steiner å sparke borti...

Det går rett og slett på å skåne beina mest mulig, når de allerede ikke har det så bra pga lange dager i fuktige fjellstøvler.

Et kutt under fotbladet kan enkelt å greit ødelegge hele turen.. Og med 2 dagsmarsjer til mobilkontakt så kan det bli 2 kjipe dager for han som må hinke på ett bein...

Det er årsaken til joggeskoene...

[il Camoscio]

Hehe.. Vadebuksa ja...

Når det gjelder å vade i barføtterne i isvann så er det dumt av flere grunner...

- Mange av elvene vi krysset var ganske smale 5 til 15 meter, men bestod av "stryk". Det var ekstremt viktig å holde seg på beina og ikke falle og kalde føtter uten følelse etter å ha vært noen minutter i smeltevann fra isbre er ikke bra.

- Skarpe steiner/ store steiner som kommer med strømmen og treffer tærne / gli på steiner å sparke borti...

Det er årsaken til joggeskoene...

Ja, se DET alternativet har jag aldrig ens funderat över.

Jag har kängor och dem använder

jag hela tiden, på stigen, vid vadning och på lägret.. Och, ja, även på resan till och från

Norge, Frankrike, Italien eller vad det kan handla om.

il C.

[Gjest Anonymous]

Ehhh...

Hva er krängor for noe??

[brage]

Ehhh...

Hva er krängor for noe??

"Kangor" (med svensk æ) er det vi på norsk kaller "støvler" f.eks Lundhags som mange svensker bruker.

I fjor ville jeg og en kamerat gå Katterat - Hellemobotn, men jeg er nå, etter å ha lest turrapporten, sjeleglad for at vi snudde i tide og i stedet gikk inn på Kungsleden.

[Gjest Anonymous]

lommelun gikk du "nordkallotleden" norrut fra Hellemobotn? Hvis ikke hvor gikkk du? Svensk/ Norsk side? Jeg kan rekomendere ar gå fra Sulitjelma til Helemobotn, mestparten gjenom Padjelanta. Neste sommer blir det vest om de store vannen i Padjelanta, via Rago nasjonalpark.

[il Camoscio]

lommelun gikk du "nordkallotleden" norrut fra Hellemobotn? Hvis ikke hvor gikkk du? Svensk/ Norsk side? Jeg kan rekomendere ar gå fra Sulitjelma til Helemobotn, mestparten gjenom Padjelanta. Neste sommer blir det vest om de store vannen i Padjelanta, via Rago nasjonalpark.

Det ska vara något extra. Man kan gå dagar utan att se en människa. Göran Fagerströms

bok Fjällsmultron har några bidrag om denna tur; man kan bl a få en uppfattning

om bästa val av vadställen.

Utemagasinet, en svensk månadstidning,

haed en berättelse om samma område för något år sedan, mycket välskriven.

När det gäller Padjelanta är jag lite nyfiken på det jag kallar för "inre Padjelanta",

ett helt orösat område mellan leden förbi Sulitelma i väst och Tarradalen i öst.

Claes Grundstens bok om Padjelanta/Sulitelma har beskrivningar.

Det är nog misnt lika vilt som västra Padjelanta.

Är det inte fånigt. jag har över 90 vandringsdagar i Norge, men 12 i Sverige,

och bara fem i Lappland.

il C.

[Gjest Anonymous]

När det gäller Padjelanta är jag lite nyfiken på det jag kallar för "inre Padjelanta",

ett helt orösat område mellan leden förbi Sulitelma i väst och Tarradalen i öst.

Claes Grundstens bok om Padjelanta/Sulitelma har beskrivningar.

Det är nog misnt lika vilt som västra Padjelanta.

Är det inte fånigt. jag har över 90 vandringsdagar i Norge, men 12 i Sverige,

och bara fem i Lappland.

il C.

Att gå från svenska vidder ner till Hellemobottn är en naturupplevelse som heter duga! Tror ikke Sarek er det vildaste området i Skandinavien. "Bare fem i Lappland" (Nordland/Troms)? Jeg synes Jotunheimen og Norges sødre fjell mangler vildmarksfølelse. Du må opp i nord før at få den ekstre ingrediensen. (har vansker med å bestemme målform...)

[lommelun]

lommelun gikk du "nordkallotleden" norrut fra Hellemobotn? Hvis ikke hvor gikkk du? Svensk/ Norsk side? Jeg kan rekomendere ar gå fra Sulitjelma til Helemobotn, mestparten gjenom Padjelanta. Neste sommer blir det vest om de store vannen i Padjelanta, via Rago nasjonalpark.

Vi gikk nordkalottleden fra hellemobotten og nordover ja.. Ruta går jo endel innom svensk side, men mesteparten er like innenfor den "rette" sida av grensa.. tihi..

Kjempefint område og som skrevet så går jeg gjerne turen om igjen, men da på vinteren eller i august.. For å unngå så jævla mye vann...

[il Camoscio]

Att gå från svenska vidder ner till Hellemobottn är en naturupplevelse som heter duga! Tror ikke Sarek er det vildaste området i Skandinavien. "Bare fem i Lappland" (Nordland/Troms)? Jeg synes Jotunheimen og Norges sødre fjell mangler vildmarksfølelse. Du må opp i nord før at få den ekstre ingrediensen. (har vansker med å bestemme målform...)

Hm, gå ända ned till havet? Låter obehagligt.

Jag är inte så säker på att jag vet vad vildmarkskänsla är och om det egentligen

är vad jag är ute efter. Ensamhet, avskildhet, kanske. Vilt är väl egentligen ingenting

i fjällvärlden, där det finns boskap praktiskt taget överallt, leder, hytter, och,

även i orösade trakter, t ex jakt- och fiskestugor, samevisten, guvetallt.

En del räknar vildheten i avståndet till väg, men det viktiga för känslan är väl

hur det är där man är, inte vad som finns två, fem eller femton mil

bort?

Sarek är idag så populärt att man lär möta människor dagligen där.

Det hänger också ihop med områdets topografi, djupa dalar som samlar

vandrarna på rätt bestämda stråk. Den ensammaste LED man kan gå i Sverige

är nog Mavasleden. Men riktigt ensligt är det väster om densamma, närmre gränsen.

Så finns det ju stora orösade områden som

"Inre" och västra Padjelanta, som sagt. Grundstens böcker skiljer mellan

leder och färdvägar - de senare är turförslag som han rekognoscerat

och som saknar leder och turiststugor. Den som vill gå i svenska Vindelfjällen

ska läsa Grundsten ty den markerade rutten har väl mycket skog.

Också ett projekt jag funderat på: Vindefljällen + Ranafjellene.

Med Lappland menar jag Lappland, närmre bestämt Norrbottens län, Arjeplogsfjällen och

Sulitelmatrakten. Från Nordland har jag nio dagar på samma tur. På totalt 14

dagar var det väl inga möten kanske fem av dem, men ingenstans kunde man tala

om vildmarkskänsla. Narvikfjellene, Indre Troms och Börgefjell har kanske mer av den varan.

Därför läser jag begärligt turrapporter som denna. Nu när jag gjort

alla viktiga sydnorska områden

http://www.mai.liu.se/~pehac/nortrek.html

och tillochmed bisserat några, kanske det är norrut jag ska nästa augusti.

Berätta gärna mer!

När det gäller Sydnorge överväger ofta den alpina känslan och det är ju inte alls alltid

samma sak som vildhet. Lockelsen för mig är att det är nära, tältvänligt, myggfritt,

inte alltför kallt och sällan några vad, i gengäld stora höjdskillnader och

passövergångar.

Avskildhet hittar man genom att leta efter den; t ex i Skarvheimen, Reinheimen,

Dovre och kanske främst Breheimen.

il C.

[eigil]

Må si jeg leste innlegget til lommelun med interesse, men det hindret ikke min kompis og meg fra å prøve samme tur i begynnelsen av juli 2008:) Lommelun har skrevet en flott reiseskildring, gidder ikke engang prøve å gjøre det samme så jeg kommer med litt praktisk info.

Søndag 6.juli reiste vi innover tysfjorden med hurtigbåt fra kjøpsvik. Vi plasserte en bil i Kjøpsvik og en bil ved bommen ved Kjårdavannet (7 km fra Sitashyttene). I sommerhalvåret går båten inn til Hellemobotn kun fredag og søndag. Viktig å huske på dersom man bestemmer seg for å gå fra Skjomen/Sitasjaure til Hellemobotn!

Hurtigbåtruter finner man her:

http://ruteinfo.hurtigruten.com/no/default.aspx?rnr=78

Vi brukte et svensk kart som heter BD7 Sitasjaure-Ritsem som ble bestilt fra:

http://www.kartbutikken.no/produktlisting.php?kategori=283&tkat=283;284;285;276;277;279;280;281;282;278

Dette kartet var veldig bra og dekket hele turen. Viste seg at det var unødvendig å bestille det på nett da de hadde det i en bokhandel her i Tromsø.

Så til selve turen. Båtreisen innover Tysfjord er en mektig opplevelse i seg selv. Ville fjell som stuper rett ned i havet. Båten går innom mange små lulesamiske bosettinger. Hellemobotn er fantastisk, juvet er en mektig opplevelse.

Min kompis hadde vært plaget med omgangssyke i forkant av turen så det viste seg på tirsdags morgen at han ikke hadde krefter til å fortsette turen. Han ble igjen rett over grensa der han koste seg og fisket frem til fredag da båten gikk til kjøpsvik.

Dermed fortsatte jeg turen alene. Noen vil sikkert at det er litt risikabelt, man går tross alt i mange dager uten mobildekning. På strekningen fra Valldajåhkka (rett over grensen fra Hellemobotn) til Sitasjaure traff jeg kun på ett eneste menneske. Dette skjedde utrolig nok 20 minutter etter at jeg hadde forlatt min kompis. Det var en tysker som var på vei fra Abisko og sørover.

Men som lommelun sier i sitt innlegg, dette er en tøff tur i hardt terreng. Men det er også et fantastisk landskap å bevege seg i. Mye fjell og store vidder. Da jeg gikk hadde det vært varmt en periode så dette hadde satt snøsmeltingen igang og noen av elvene var litt guffne. Følgende steder måtte det vades i kaldt isvann:

-Valldajåhkka (opp til knærne)

-Lille elva før stigningen opp til Jiegnajavrasj (knehøyde)

-Rikkejåhkka (sterk strøm og mye vann på stedet der nordkalottleden går, så jeg gikk lenger opp i elva for å finne et sted der elva var bredere og det var mindre strøm. Helt nødvendig, men veldig tidkrevende)

-nordvestenden av Sårgajavrre. smal vik der det kommer en elv ned. Jeg er 186cm høy og her vasset jeg over i svak strøm. Vannet gikk opp til rumpehøyde.ca 10 meter over.

-Marggojåhkka. På kartet kan det her se ut som man kun skal gå over en elv. Men 300 meter etter den ene elven skal man jaggu krysse en til. Var litt surt når man først hadde tørka føttene etter vading i isvann og så oppdage at man måtte gjøre samme greie en gang til:)

Jeg brukte Crocs til elvekrysningene. Viste seg at det var et lite sjakktrekk.

Lommelun beskriver en dramatisk kryssing av et vann pga en bru som var tatt av flom. Dette er rett sør for Pauro. Her var det nå kommet på plass en fin hengebro. Jeg hadde selvsagt ikke begitt meg ut på samme svømmetur som Lommelun og gjengen på egenhånd. Da hadde jeg snudd.

Ellers er det verdt å reklamere litt for en liten koie (Kvilebu) som Turistforeningen har ved brua som går over Baugeelva. Den var veldig koselig. Dessverre hadde jeg ikke ordnet meg medlemsskap i Turistforeningen og nøkkel til hyttene ved Røysvatn og Pauro. Neste gang skal det være ordna. De hyttene så fantastisk fine ut.

Turen er utrolig fin men veldig hard. Jeg brukte 4 dager fra grensa (rett ved Hellemobotn) til bilen ved Kjårda. Gikk 10-12 timer hver dag. Regner meg som i rimelig god fysisk form, men etter denne turen var jeg sliten i en hel uke.

Er det noen som har spm er det bare å sende mail på [email protected]

turen anbefales!