Rundt Memurutindane

[Stian Berglund]

Hei,

Er det noen som kan gi en ca tidsangivelse på hvor lang tid det tar å gå Memurutindane rundt? Planen er å gå rundt hele Austre Memurubrean og ta alle toppene. Hvilken vei er mest hensiktsmessig? Er det noen eventuelle ruter over breen til noen av toppene?

Utgangspunktet vil være telt øverst i Memurudalen.

Hvordan er det å traversere fra Austre Memurutinden og over til Søre Veotind?

Til sist: Hvordan er snøforholdene her utover i juli?

Stian

[500fjell]

Hei!

Jeg gikk denne traversen i midten av juli 2005. Vi teltet på ca 1300 moh i Memurudalen og gikk rundt breen medsols, men trakk ned langs brekanten etter Memuruskaret. Altså droppet vi Austre Memurutind. Denne gangen tok vi oss særdeles god tid, nøt det fantastiske været og den fantastiske turen, vi brukte 15 timer. Undervegs er det en del klyvepassasjer. Vi turte ikke gå rett på ryggen mellom Memurutind V6 og V5, derfor rundet vi V5 til høyre ved å gå på breen (som visstnok skal ha sprekker!). Ved V3 måtte vi ned i ura til venstre for å komme oss videre pga av en bratt hammer (kan rappelleres). Ellers er det ganske luftig mellom St. Memurutinden vesttoppen og østtoppen, men man kan omgå mange skumle steder ved å trekke ned i sørsiden. For å komme opp på Austre Memurutinden må man forsere en nokså løs og ekkel hammer, eventuelt kan denne omgås ved å gå ned i sørsiden (løst). Videre mot Søre Veotind er det enkel småklyving, ikke i nærheten av så vanskelig som opp fra Memuruskaret. I år er det ganske lite snø, så i juli skulle denne turen gå helt ok. Det går selvsagt an å korte ned traversen ved å bruke Austre Memurubrean og droppe noen topper. Flere steder å komme seg opp på ryggen fra breen.

God tur! Dette er en kremtravers.

[Busken]

Hvordan er det å traversere fra Austre Memurutinden og over til Søre Veotind?

Bortsett fra en hammer på en diskvalifisert kandidattopp ser det ut til å være veldig enkelt. Se bildene fra pinsen. Hammeren lot seg greit klyve med skisko, men ser ut til å kunne omgås.

Er du opptatt av kandidattopper? I så fall finner 2-3 stykker på runden.

[morten]

For å komme opp på Austre Memurutinden må man forsere en nokså løs og ekkel hammer, eventuelt kan denne omgås ved å gå ned i sørsiden (løst).

Hammeren er bratt, men ikke så ille som den ser ut på avstand. Personlig synes jeg den var langt fra blant de løseste i Heimen. Husker den som fin klyving. Kan naturligvis også ha med herlig vindstille varm sommerkveld å gjøre

[Erling12]

Jeg hadde en litt kjip opplevelse der. Det var tåke og snøvær, og is la seg på steiner og sva. Da var det guffent å omgå hammeren. Dessverre er det så lenge siden at jeg ikke husker særlig med detaljer. Husker bare at jeg var over et parti hvor det var glatt og løse steiner, og jeg tenkte at hvis taket glipper nå så ryker jeg. Det er mulig at veivalget var dårlig på grunn av tåken.

Resten er enkelt og koselig.

[Stian Berglund]

Hei!

I år er det ganske lite snø, så i juli skulle denne turen gå helt ok. Det går selvsagt an å korte ned traversen ved å bruke Austre Memurubrean og droppe noen topper. Flere steder å komme seg opp på ryggen fra breen.

Takk for gode svar

Kan noen beskrive Austre Memurubreen? Er det generelt mye sprekker

Nok et spørsmål: Når man først er på Søre Veotind, hvordan er det å komme seg opp på Store Veotind derfra?

Busken: Interessen for kandidattopper er vel "sådær" Har vel som mange andre en tendens til å klore meg opp på de fleste kulene jeg ser på en egg

Stian

[500fjell]

Sprekkfaren på Austre Memurubreen får andre svare på, det er nok helt normale sprekkforhold, men ikke som et brefall. Jeg ville nok ikke gått der i juli uten taulag. Videre mot Store Veotinden er det visstnok småkrevende klyveklatring, under normale forhold kommer man seg nok ned om man ikke har høydeskrekk. Etter Store Veotind er det trygt over brepassasjen til Nordre Styggehøbreatind. Deretter lett til Glitterheim eller Spiterstulen.

[Erling12]

Jasså, er brepassasjen over til Store Veotind trygg?

[knadne]

Jasså, er brepassasjen over til Store Veotind trygg?

Brepassasjer forandrer seg vel fra år til år, så en om den er trygg eller ikke i år er vel vanskelig å si, uten at jeg kjenner den omtalte breen.

Poenget mitt er vel bare at man burde ungå å si at noe som ikke er 110% sikkert er trygt på et åpent nettfora. Bare min mening...

[Stian Berglund]

Etter Store Veotind er det trygt over brepassasjen til Nordre Styggehøbreatind.

Jasså, er brepassasjen over til Store Veotind trygg?

Denne har jeg gått tidligere alene i 2007 og den er trygg den. Det er kun breglippa akkurat nederst som kan være litt tricky avhengig av snøforhold. Det kan være greit med isøks dersom man er litt usikker, men normalt går det helt greit. Jeg hadde da egentlig tenkt meg over på Søre men været var ikke noen vinner den dagen så derfor lurte jeg på hvordan terrenget egentlig er mellom Store og Søre. (jeg så stort sett bare tåke)

[500fjell]

Det stemmer. Det er egentlig bare breglippa til høyre for bandet som er noe som kan kalles sprekk. Jeg har sett bilder av breen der nokså avsmeltet, og i 2006 kunne man gå over på bar bakke. Men, det var kanskje dumt av meg å si i åpent forum hva som er trygt og ikke trygt ang breer. Stian, du virker som en rutinert tinderangler, så du vet nok hva du gjør.

[Erling12]

Jeg synes det er bra at du forteller om ditt syn på saken. Hvis noen tror at de derav er fritatt fra å ta ansvar for seg selv på nevnte sted, er det vel heller de som bør skjerpe deg.

I det hele tatt er jeg lei av at det må stå i enhver fjellbok og andre steder at forfatteren ikke tar ansvar for leseren. Det skulle da for faen bare mangle

[Stian Berglund]

Er helt enig at man ikke skal forskuttere sikkerheten ved brekryssinger uansett. Nå er det slik at man aldri blir helt sikker, men den brebiten der er egentlig bare en liten rest av den breen som tidligere lå der. Nedsmeltingen har vært stor de siste årene. Forsiktighet er en forutsetning, det fikk vel du erfare på Ringstind, Sondre? Leste den utglidningshistorien din og den hørtes svett ut...

Stian, du virker som en rutinert tinderangler, så du vet nok hva du gjør.

Rutinert kan det jo kalles...det har jo blitt noen topper med årene All bevegelse på bre må gjøres med forsiktighet og man må alltid vurdere forholdene. Men er helt enig i at alle må ta ansvar for egne bravader på bre og det at noen sier at det er trygt må man vurdere utifra egen ferdighet, utstyr, vær osv.

Du begynner vel å få noen topper på CVen nå Sondre

Stian

[Busken]

Nok et spørsmål: Når man først er på Søre Veotind, hvordan er det å komme seg opp på Store Veotind derfra?

Jeg har ikke gått mellom Store og Søre, men kanskje disse avstandsbildene kan gi en pekepinn.

[500fjell]

Noen rapporter fra folk som har gått fra Store til Søre Veotind https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9490 og https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=348 "Eaa" gikk i tåke og regn, og det var visst mindre skummelt enn for Morten som gikk der i klarvær. Har tenkt på passasjen mellom Store til Søre Veotind selv, skal gå der enten i år eller neste år. Eventuelt, hvis dere har med tau nok til brelag kan man jo gå ned i Styggehøbreskaret og på breen bort til St. Veotind eller hvor man nå har lyst hen.

[morten]

Ang. passasjen nord for Søre Veotinden:

Jeg vil anslå passasjen ned fra Søre Veotinden mot Store som klyveklatring rundt grad 2. Ikke teknisk veldig vanskelig, men indirekte noe eksponert (dvs. det virker kanskje ikke direkte eksponert, men det er kun få meter ned før høy skrent. Den er nordvendt og ofte fuktig / snødekket.

Vi klatrert en litt mer direkte variant (3-) enn skrågalleriet som trolig er enkleste variant.

Hvor godt den enkelte trives der vil nok være individuelt i kombinasjon med de rådende forhold.

På følgende bilde ser du hammeren:

http://fjelletibilder.no/gallery.php?module=gallery.picture&id=1619&mode=search&id2=28687&position=10

Letteste vei er den høytgående skråhylla fra høyre opp mot venstre. Hylla er litt svaaktig og siden den var dekket med nysnø valgte vi å klatre mer direkte med sikringer, men når den er tørr og bar tipper jeg den er mye greiere. Det er også småbratt øverst i bakken, ved innsteget til hyllegalleriet. Vi fulgte ryggen oppover og så traverserte flanken bort til skråhylla. Men akkurat denne biten er nok lettere på julisnø enn hardfrosne septemberrester.

Men er en spennende passasje som krydrer fjellturen for de som liker litt lett fjellsport, synes jeg. I trekantsystemet vårt (grønn trekant = lettere / middels lett klyving gul trekant = litt hardere klyving rød trekant = lett klatring / klatring ) er den i mine øyne en klar gul trekant.

[Erling12]

Det ser helt på kanten ut. Helt klart at det vil være enorm forskjell på snø og tørre forhold. Men hva med den lavtgående skråhyllen? Skrå og utsatt?

[Stian Berglund]

Letteste vei er den høytgående skråhylla fra høyre opp mot venstre. Hylla er litt svaaktig og siden den var dekket med nysnø valgte vi å klatre mer direkte med sikringer, men når den er tørr og bar tipper jeg den er mye greiere. Det er også småbratt øverst i bakken, ved innsteget til hyllegalleriet. Vi fulgte ryggen oppover og så traverserte flanken bort til skråhylla. Men akkurat denne biten er nok lettere på julisnø enn hardfrosne septemberrester.

Men er en spennende passasje som krydrer fjellturen for de som liker litt lett fjellsport, synes jeg.

Takker for bildet Morten. Synes ruta ser overkommelig ut dersom det ikke er for isete på skråhylla. (skrå sva og blåhålke er ingen vinner) Ser i allefall to mulige ruter å klatre med litt sikringsmidler på hammeren om det er for ille. Hva brukte dere av sikringsmidler? Friends og noen slynger? Frister litt med breanmarsjen lik den du gjorde. Nordvendt som det er så er sjansen for at det ligger endel snø igjen i juli som gjør det enklere.

Utifra det bildet ser ikke den nedre hylla ut som noe særlig godt alternativ Erling12. Virker både løst og eksponert der. Eller hva mener du Morten?

Hilsen Stian

[Erling12]

Enig i den vurderingen av bildet, Stian. For meg er nok den øverste i helt tørt vær eneste aktuelle alternativ. Men det er nå engang ofte slik at slike ruter "åpner" seg når man nærmer seg fjellet. Som Morten skriver får man ikke følelsen av at det er eksponert hvis man har en buffer mellom seg selv og stupet.

[morten]

Stian: Vi begynte såvidt på hylla før vi dro rett opp. Var en standplass pluss 1-2 mellomforankringer (mener det var friends). Men det var ganske så enkel "klatring". Det som ev. gjør det litt spennende er at det er litt uoppgått terreng, man må hele tiden vurdere hva som er løst og slike ting.

Ang. nedre hylla ser det ut som den blir veldig "veggete" etter en stund.