En sterk anbefaling (Gamleveien mellom Tyin og Øvre Årdal)

[Tom]

Etter å ha syklet fra Aurlandsfjorden og opp til toppen av gamleveien mot Lærdal (1300 meter stigning, anbefales ikke ), var det klart for nok en oppdagelsesferd. Denne gang var det gamleveien mellom Tyin og Øvre Årdal som sto for tur.

Alle har kanskje ikke lagt merke til gamleveien der den slynger seg høøøyt over den nye veien. Jeg parkerte der hvor de møtes i svingene ned mot Årdal. Der er det en rasteplass hvor man kan sette fra seg bilen uten problemer. Man kan også starte fra Øvre Årdal sentrum, men da blir det ytterligere cirka 400 meter stigning.

Jeg syklet så opp slyngene og oppover mot Tyin. Når man er kommet et stykke oppå fjellet, der hyttefeltet virkelig "tar av", ser man en bro over elva og en grusvei som bukter seg innover fjellet. Denne tar man av på. Det var digg å legge trailere som passerer med en meters avstand bak seg og ha veien for seg selv.

Etter noen minutter med opp og ned kommer man til den gamle veien, som skiller seg ut med at den er mer forseggjort enn grusveier flest. Så er det bare å følge denne nedover og nyte. Det er svært vakkert, utsikt hele veien, masse blomster, og veldig morsomt å tenke på at dette faktisk har vært en hovedvei som til og med busser trafikkerte. Veien går i fjellsiden i omtrent 1000 meters høyde utover dalen. Stedvis er det meget bratt ned. Et sted må man gjennom en tunnel. Den er helt mørk, så da må man gå av sykkelen og nærmest føle seg frem. Etterhvert kommer den mest nydelige utsikt mot Hurrungane du kan tenke deg. Først dukker Austabottind opp, senere Storen og Styggedalsryggen, før man til slutt ser unnover Utladalen og mot. Gravdalstind og Smørstabbtindene. Langt der nede ser man nyveien som er totalt uinteressant i forhold.

Like før den bratte nedkjøringen mot Årdal begynner får man et praktfullt syn ned mot denne Sognebyen. Det å kunne stå der og se Bøttejuvet, det grønne Årdalsvannet, Årdal og Hurrungane på samme tid er ikke til å beskrive. Vakkert moseteppe, lyng og blomster gjør det hele så perfekt at man undres på hvordan naturen klarer å lage noe så pent.

Nedkjøringen til nyveien er lang, med mange slyng. De som er dyktige på terrengsykkel kan sikkert ha det morsomt med å råkjøre. Selv tok jeg det pent og nøt stunden. Slike får man nemlig ikke mange av hver sommer. Tror jeg kommer til å se for meg denne utsikten og lengte tilbake i lange tider fremover. Og de som liker å sykle er bare nødt til å ta denne turen

[ods]

Din anbefaling, Tom, støttes fullt ut. For noen år siden hadde min yngste sønn og jeg en sykkelferie på Vestlandet hvor vi startet fra Fagernes. På bilturer hadde jeg tidligere lagt merke til denne gamleveien som hang oppe i stupene på sydsiden av nyveien vest for Sletterust. Da vi kom til Sletterust, bestemte vi oss for å prøve denne, noe vi ikke angret på. Dette var i slutten av juli, men likevel lå det så mye snø i utgangen av tunnelen du nevner, at vi måtte legge syklene flate og krype ut. Et annet sted gikk snøskavlen nesten helt over veien, men det var igjen 10-15 cm bar vei ute på kanten som syklene kunne trilles på. Vi hadde en av de flotteste lunsj-steder jeg har hatt da vi stoppet ute på Heirnosi med utsikten du beskriver mot Horungane mens vi samtidig kunne titte ned på takene på bebyggelsen i Øvre Årdal nærmere 1000 meter under oss.

[gi]

Fint tips ! Den veien skal jeg prøve en gang.

Geir

[Tom]

Ta den når det er klarvær og du kan se Hurrungane. Noe så vakkert skal du lete etter lenge. Håper jeg lever lenge så jeg kan få slike syn fra tid til annen i laaaaaaaaaaaaaaang tid fremover.