Elbrus 6/6 -17/6

[Trango]

Da setter jeg snart kursen for Elbrus og forhåpentligvis mange fine opplevelser. Er det av interesse så blir det en blogg fra turen. Oppdateres i den grad det er praktisk mulig.

http://www.gamme.no/blogg/default.asp?fkBloggId=113

[500fjell]

Interessant, Trango! Skal følge med, og lykke til med turen.

[HegeJohnsen]

Lykke til og god tur!

Skal følge med på bloggen og håper det kommer oppdateringer der!

[SturlaS]

God tur!

Har planer om Elbrus selv kanskje neste år så dette blir interessant å følge med på.

[jarmol]

Da setter jeg snart kursen for Elbrus og forhåpentligvis mange fine opplevelser. Er det av interesse så blir det en blogg fra turen. Oppdateres i den grad det er praktisk mulig.

http://www.gamme.no/blogg/default.asp?fkBloggId=113

Hvis den oppdateres via mobil, så går det helt fint. Overraskende god dekning i dalen og oppover fjellet.

God tur. Kan anbefale å kjøpe strikkasokker på markedet i Cheget. Varme som f...

[geilomg]

og luer!

robert

[Trango]

Da er jeg hjemme igjen. En fantastisk tur. Dårlig vær på toppstøtet gav en røff utfordring og null sikt dessverre, men slikt er jo også på sin måte store opplevelser. Kaukasus er uansett et fantastisk område for ulike former for fjellsport. Kommer kanskje med en litt mer utfyllende reiseskildring senere.

[HegeJohnsen]

Gratulerer med vellykket topptur!

[Trango]

Da kommer jeg med en reiseskildring. Ble litt lang men håper der bærer over med meg.

Elbrus 6/6 – 17/6 -09

Dag 1.

Det var 15 forventningsfulle fjellfanter som samlet seg på Gardermoen grytidlig denne lørdagen. Endelig etter flere måneders venting sto eventyret for døra. I tillegg til turleder Aleks så var det fem av oss som hadde vært med på Kilimanjaro året før. De øvrige var fra litt rundt omkring. Mest romsdølinger. Samt en halvsvenske. Flyturen til Moskva gikk fort unna og etter litt veksling, spising og venting var vi på et nytt fly på tur videre ned til Mineralnye Vody. Her ventet vår ukrainske (!) giude Igor på oss. Med buss bar det så videre på en 4 timers tur inn til hjertet av Kaukasus. En stopp på en snodig kro med rar musikk og god mat (med dill! Noe vi skulle bli godt vant til på turen.) ble det tid til. Vel framme på hotellet var det blitt sein kveld og vi gikk tidlig til sengs.

Dag 2.

Etter en god frokost (med dill) fikk vi kort litt info om hva dagen og dagene skulle bringe. Denne dagen skulle vi ta en akklimatiseringstur opp til Mt. Cheget som ligger rett bak landsbyen vi bodde i (med samme navn) Et heller rufsete terreng med ditto vegetasjon nede i dalen gjorde at vi brukte stolheiser opp ca 1000 høydemeter. Derfra ruslet vi en rolig tur opp på fjellet til en topp på rundt 3500 moh. Her ligger det snø, men den er fast og fin å gå på. De som har med seg ski sikler fælt på noen snørenner som går ned i dalen. Det er dessverre litt skyer og tåke så vi får ikke glede av utsikten helt opp til Elbrusmassivet på andre siden av dalen. Lunch inntas på en kafeteria ved en mellomstasjon for heisene. Her får førstemann føling med hodepinen. Men vi vet fra Kili at vedkommende kommer til å stå han av og kommer seg til topps. Kvelden ble benyttet til å gjøre seg litt kjent i Cheget, noe som var fort gjort. Mer informasjon ble sugd ut av guider og de som hadde erfaring med høyder fra før av. Undertegnede fant sammen med noen av de andre et sted der man kunne smake på den lokale vodkaen. Men også i dag ble det tidlig kvelden.

Dag 3.

I dag skulle vi etter frokost reise med buss noen kilometer ned i dalen og inn i en sidedal. Dette var i et militært område inn mot grensa til Georgia. Men passeringen av et par kontrollposter gikk greit og vi parkerte ved et anlegg ingen helt forsto hva var. Oppover lia bar det. Ganske snart kom vi opp i ei snørenne. Her hadde det gått et eller flere ras i løpet av vinteren så snøen var steinhard med et tynt løsere lag på toppen. Litt lenger opp kom vi opp på siden av et imponerende brefall. Vi var nå inne i Adyl Su dalen. Litt lenger inne i dalen stanset vi ved foten av et enda mer imponerende brefall på samme breen. Vi befant oss på drøye 3000 moh. med stupbratte tinder på opp mot 4500 m rundt oss på alle kanter. Et vanvittig skue! Og været var det beste vi hadde på hele turen. Nedturen gikk fort. Jeg og et par andre som ikke greier å gå så fort i nedoverbakke rumpeslushet ned snørenna. 700 høydemeter på 5-6 minutter. Var noe annet enn akebakken på barneskolen det. Vel nede måtte vi gå noen km langs veien nedover i dalen igjen da bussen som skulle hente oss ikke fikk lov til å kjøre innover. Vi kunne et par steder se artillerikanoner som nok var rettet mot Georgia. Nok en påminnelse om at vi egentlig var temmelig nær et konfliktområde. Vi stoppet på en slags kro for lunch. Her kom etterhvert også bussen vår. Kvelden forløp rolig med en ettermiddagslur før middag og et lite barbesøk på kvelden.

Dag 4.

I dag skal vi endelig opp på selve Elbrus. Etter frokost så ble det tid til litt handling av snacks og vann og andre nødvendigheter, samt at noen trengte noe utstyr. Vi kjørte en kort strekning opp til landsbyen Azau. Herfra går det gondolbaner opp på fjellet. Kjekt da vi hadde med oss anseelige mengder av utstyr. Gondolene var av helt nyere dato. Positiv overraskelse. Men ved mellomstasjonen var det slutt på gleden. Stengt videre opp pga reparasjon. Men vi kunne bære alt pargaset bort til den gamle gondolheisen videre oppover. Gammel var ordet! Sikkert fra før Napoleonskrigene var et tips. Vi ble stappet inn sammen med elever fra et bokseakademi og oppover bar det til allsang med Fairytale. Ved endestasjonen så ble vi fraktet det siste stykket opp med det jeg vil kalle tråkkemaskiner. Nå var vi ved de berømte Barrels hvor vi skulle sove. En litt rar følelse og endelig være her etter å ha sett bilder og lest og drømt om dette stedet i mange år. Men nå hadde vi «jukset» oss helt opp til 3700 moh. Derfor skulle vi etter lunch fortsette til fots opp til Priut på ca 4200. Nå var det blitt litt surt og kaldt så pausen oppe ved Priut ble litt kortere enn planlagt. Nå fikk skifolka våre endelig prøvd seg også. 5 minutter ned til Barrels, mens vi andre brukte 1-2 timer. Kvelden gikk med til sjekking av utstyr og ulike former for spill inne i tønnene.

Dag 5.

Denne natta har noen hatt påminnelser om at vi begynner å komme høyt. Men det går forbausende bra. Frokosten er bedre enn noensinne. Selv om dill fremdeles er framtredende til alle måltider virker det som om maten blir bedre jo høyere vi kommer. All ære til Maria (eller var det Marian?) som er kokka vår på fjellet. Hun duller og steller med oss som ei bestemor. I dag går vi opp til Pasthukov Rocks. Det er kraftig vind så vi stanser der steinene begynner på ca 4600 moh. Ny høyderekord for ganske mange av oss faktisk. Det blir snakka om mangt og meget mens vi setter til livs russisk sjokolade og drikker det vi orker. Noen andre nordmenn er oppe på toppstøt i dag. Det ser ut til å blåse enda hardere oppe på fjellet og vi snakker med noen russere som har snudd av den grunn ved inngangen til sadelen mellom de to toppene. Vel nede igjen er det bare å slappe av etter lunch. De andre nordmennene kommer ned igjen. De har klart det selv om de har slitt fælt. Middagen er sen og folket går til sengs rett etterpå.

Dag 6.

I dag har halvsvensken vår bursdag. Han blir vekket til bursdagssang og bursdagskake. Kaken besto av 35 marsmallows som var dandert på et stegjern. Etter frokost pakket vi bagasjen for nå skulle vi flytte opp til containerhyttene ved Priut. Først ble det tid til litt trening på utglidning og bruk av isøks i en bratt helling nedenfor dassene...! Tråkkemaskinene kom og jammen var det ikke plass til oss også. Begynner allerede å bli lei av å gå den samme bakken gang på gang. Vel installert på det nye «hotellet» så gikk vi på nytt opp til Pasthukov Rocks. Nå skulle vi gå til isfeltet på oversiden for å trene på bruk av stegjern. Været var betraktelig bedre, men selve Elbrustoppene var skjult i skyer. Et par følte seg litt sjabre så de ventet ved toppen av steinene mens vi andre «tvang» guide Igor til å ta oss med såpass høyt at vi tangerte høyden på Mt. Blanch. Resten av kvelden forløper som normalt. For andre natt på rad så er det sterk vind. Det uler i bardunene som holder hyttene på plass og nattlige dobesøk gjøres tryggest to og to.

Dag 7.

Dagen i dag er hviledag før toppstøtet. Det merkes i gruppa at nå er det alvor. Folk er spente. Spesielt de som ikke har vært med på noe lignende før. Vi som har vært det er heller bare stille. Vi forbereder vel oss på det vi vet kommer til å bli slitsomt og relativt ufyselig. Men vi gleder oss! Alle er i relativt god form. Været er et usikkerhetsmoment. Løyer vinden? Blir det kaldt? Etter en slapp dag med div. forberedelser går vi tidlig til ro.

Dag 8.

Toppstøt!! De fleste har sovet dårlig. Tidlig på natta så løyet vinden. Men en times tid før vi skulle opp og avgårde startet den igjen. Da vi tørner ut i 4-tida ser vi også at det har begynnt å snø kraftig. Under frokosten så fjerner turleder Aleks all tvil om det blir toppstøt. «Juhu! Her skulle vi vært dere! Detta blir gøy!!» Heldigvis er det ikke så kaldt. Vi blir frakta opp til 4600 moh. med tråkkemaskin. Det blåser og snør fremdeles. Ettersom vi sakte beveger oss oppover isfeltet og nærmer oss traversen inn i sadelen begynner det å lysne. Det snør litt mindre også, men vinden er der. Inne i traversen får vi vinden rett i fleisen. Det er tungt og kaldt. Rimet legger seg i tykke lag på klær og utstyr. Skjegg og barter blir hvite. Vi sjekker jevnlig hverandre for frostskader og at utstyr er på plass og alle har det bra. Det er snødrev og tett tåke/frostdis så sikten er bare noen få meter. Det er ikke snakk om å splitte gruppa. To av guidene våre mangler. En måtte hjelpe ei anna gruppe ut av området da russiske militære har slått jernring rundt hele Kaukasusområdet. Vi vet ikke helt men det går rykter om noen uroligheter i nærheten. En annen guide fikk skikkelig høydesyke og måtte returnere ned med tråkkemaskina. Kanskje en idè å akklimatisere selv om du er guide også? Inne i sadelen på ca 5300 m. tar vi en liten pause. Fortsatt er alle i rimelig god stand. Vi er slitne, men forholdene er ikke gode. Hadde det vært kaldere så hadde vi nok ikke kunnet prøvd oss i dag. I bratthenget opp mot topplatået binder vi oss inn i tau. Mest fordi med den sikten som er så vil vi «miste» folk hvis noen skulle skli ut. Vi ville få problemer med å finne de igjen. Og det er under slike forhold at de fleste omkommer på Elbrus. Folk på villstrå som går feil og havner utfor stup etc. Oppe på platået legger vi igjen sekker og går det siste stykket mot toppen. Nå er noen merkbart nær tomme for krefter. Et par tilfeller av spying rett før toppen finner sted. Undertegnede er mer sliten enn på Kilimanjaro. Men litt trening i vinter har medført at pulsen går kjappere ned når jeg stanser opp. Så er vi der!! Toppen!! Alle 15 kom opp samtidig. Sikten er null så dessverre får vi ikke oppleve panoramaet over Kaukasus. Men gratulasjonsklemmer og noen tårer tar vi oss tid til uansett. Dette er utrolig sterkt gjort med ei så stor gruppe under de forholdene som er. Til og med Igor som nok har syntes at vi har vært litt daffe tidligere på turen er synlig stolt og glad. Dette er jo en liten fjær i hatten for ham også. Så er det tid for det vanskeligste. Å holde fokuset på nedstigningen. Vi bruker tau ned henget nå også. Til alt overmål har vinden snudd så vi får den midt i trynet nå også. Noen er såpass svimle at de blir leid i bånd ned igjen. Hehe Det blir varmere lenger nede. Etter traversen så forlater skipatruljen oss fotsoldatene. Jeg tråkker i en liten bresprekk og gjør turens flotteste salto. Bare fordi jeg gikk i sporene til de andre for å unngå nettopp; bresprekker som var merket rett ved siden av. Nesten nede ved hyttene så oppdager jeg at det ene stegjernet mitt ligger ca 150 høydemeter lenger opp i bakken... Den turen opp igjen var det hardeste jeg gjorde disse dagene. Jeg overveide nøye hvor mye de egentlig var verdt akkurat da. Det var en sliten gjeng som var samlet til mat. Men fornøyde var vi! Et par flasker vin ble delt til middagen. Og jeg tror alle sov godt den natta.

Dag 9.

På morgenen kunne vi se at det hadde snødd kraftig om natta. Hadde ikke vært mulig med toppstøt i dag. Og dagen før var vi antagelig de eneste på toppen. Litt flaks skal man ha. Etter frokost så pakket vi utstyret og ble fraktet nedover med de etterhvert så kjære tråkkemaskinene. Fra Barrels og ned til heisene så dukket det jammen meg opp en øl til hver av oss også. Det smakte ikke ille, selv for en som ikke liker øl så godt som meg. Lenger nedover så var været betraktelig bedre og det var masser av folk som dro oppover på fjellet på søndagstur. Vel nede i Azau igjen tok vi farvel med kokka Maria og gav henne en velfortjent påskjønnelse. Vi dro ned til hotellet i Cheget og inntok etterhvert en lunch som nok går over i historiebøkene som en av de heftigste noensinne. Etterfulgt av en heidundrende badstufest og middag var det en sliten gjeng som gikk til køys den kvelden.

Dag 10, 11 og 12

Etter en god natts søvn dro vi dagen etter til Pyatigorsk. En liten russisk by med 700.000 innbyggere. Der shoppet vi litt, spiste godt og tok en ny fest på kvelden. Dagen etter fløy vi opp til Moskva igjen og hadde en heller grei tur på byen der. En fantastisk restaurant etterfulgt av en nattklubb stort sett fyllt med silikon i flott innpakning. Folk kunne ikke fatte hvorfor vi hadde med oss damer dit.... mens noen dro på hotellet igjen i 4-5 tida havnet andre på en illegal homseklubb av alle steder. Siste dagen hadde vi sightseeing i Moskva før vi satte oss på flyet hjem til Norge.

En absolutt fantastisk tur som jeg er glad jeg fikk oppleve. En herlig gjeng var det.

[Trango]

Da skal jeg gjøre et forsøk på å legge ut noen bilder. Ikke min sterke side dette med å komprimere filer og sånt. Er begrenset med bilder fra selve toppstøtet da jeg ikke har mottatt disse ennå. Skal se om jeg legger ut noen av de senere.

[Erika]

Kan varmt rekommendera att gå upp på öst-toppen från N sidan - som ett alternativ till att gå upp på väst-toppen från sör. Mindre folk, vildare och vackrare

[Håvard]

Grattisss Trango, og resten av følget!

Sikkert en super tur dette, både turen underveis og ikke minst toppen!!

Blir jo tross alt ekstra morsomt å nå selve toppen, hadde blitt litt nedtur å ikke komme helt opp vil jeg tro.

Da undertegnede var på vei til Rema på Råholt for å kjøpe havregryn for 12 år siden, dagen før avreise til samme mål, kom tlf jeg ikke ønsket! Turkompisen lå på sykehuset med begge beina brukket i høyre leggen (skinn- og legg-bein)

Moralen må være; bedriftsfotball holder man seg unna i slike stunder....

Trist for vår lenge planlagte tur, men langt verre for turkompisens seriøse "hellvete" de kommende 2 år..

[Trango]

Det hørtes ikke gøy ut. Klart det hadde vært en nedtur å ikke nå toppen. Man kan si alt om å nyte resten av turen og slikt, men det er toppen du kommer for. Vi var heldige tross alt. Vinden kunne ha vært langt verre enn det den var. Det var ikke spesielt kaldt og snøværet avtok under toppstøtet. Guiden sa at temperaturen var langt høyere enn normalt oppe på fjellet disse dagene. Under ca 4500 m. ble også snøen skikkelig våt på ettermiddagene de dagene sola tittet fram. Hørte at gruppen som Jarle Trå egentlig skulle ha guidet et par uker etter oss måtte gi opp pga. værforholdene.

Selv er jeg heldig som tåler høyden godt. Hverken på Elbrus eller Kilimanjaro har jeg fått noen føling med symptomer på høydesyke. Jeg har kun min heller begrensede kondis å slite med. Og med tempoet på slike turer så går det temmelig greit. Har hatt noen i følget som har vært skikkelig sjuke og de har min dypeste medfølelse. Men neste høye fjell som står for tur er Aconcagua. Mange andre som frister også, men man er dessverre ikke rik. Har også blitt fristet med Cho Oyo hvis Aconcagua går bra. Det økonomiske er en ting. Tiden en annen. Jeg driver mitt eget firma og da er det ikke så lett å skulle ligge i ukesvis et eller annet sted på kloden for å bestige fjell. Sånn sett er det et lykketreff at man befinner seg i Norge.

[tingeling]

Artig å lese om og sjå bilde frå turen din! Var på toppen 13. juli, dagen før Jarle Trå-gruppa sitt første forsøk. Vi hadde sterk vind på toppdagen, men fikk ein fantastisk soloppgang og flott utsikt heile vegen opp til sadelen. Så kom det inn litt skodde, og dermed blei det dessverre ingen utsikt frå toppen. Men... i ettertid tenker eg ikkje så mykje på det. Vi var tross alt heldige - dei tre påfølgande dagane var det veldige dårlige værforhold på fjellet, og nesten ingen som gikk opp.

Å nå toppen var sjølvsagt høgdepunktet, men det var også spennande å oppleve Kaukasus - på godt og vondt. Naturen der er fantastisk. Berre så synd at det er så mykje forfall overalt, og dårlig søppelhåndtering.... Vi fikk også ei litt trasig avslutning då to i gruppa blei slått ned og rana i Cheget siste kvelden. Han eine fikk ganske hard medfart, men det går heldigvis bra no.

Hadde heller ingen problem med høgda, heldigvis... Turen ga meirsmak! Drøymer om fleire høge fjell