Tur til toppene ovenfor sommerskisenteret i Stryn, 1. juni 2009

[Erling12]

Mandag 1. juni skulle vi ha en slapp-av-dag, og kursen ble satt mot Stryn sommerskisenter. Noen tror kanskje at vi skulle stå i bakken, men da må de tro om igjen altså. Vi hadde nemlig det mål for øye å avansere fra toppen av heisen videre til toppene rundt.

Været var som vanlig varmt og vindstille, dog litt mer disig enn de to superdagene i helgen. På sommerskisenteret sto en rekke hippe folk klare til å ta heisen fatt mens vi tok på vårt bondske utstyr. Etter to dager med til sammen over 3000 høydemetere var det herlig å sitte i en heis og stige til værs fra 1050 til 1600 meter. Men 110 spenn for ett klipp?! Typisk distriktsbefolkningen å rane byfolk på tur.

Kvitlenova (1898)

Fra heisen går det i slake bakker til topps på denne enkle høyden. Etter slitet på Lodalskåpa og Ceciliekruna var det merkelig å stå på 1900 meter uten å være det minste sliten. Jeg trakk bare pusten et par ganger på vei opp. Utsikten herfra er formidabel ned mot Stryn, over mot Geiranger, mot Jotunheimen, Lodalskåpa og fjell langt øst. På toppen sto en busslast med finner klare til å kjøre ned et langt offpisteheng. Utstyret deres var så moderne at de forvandlet ski til snebrett – sykt…Mens de vinte ned mot øst vendte nesene våre ned mot Tystigbreen igjen.

Topp 1805

På vei bortover mot Nuken gikk jeg oppom topp 1805, som er rund og fin og mer markant enn ”navnet” skulle tilsi. En slak nedkjøring brakte meg ned på flaten der oppstigningen til Nuken begynner (1670).

Nuken (1833) med fortopp (1809)

Nuken selv er en kjedelig breakul med et par pinglete steiner på toppen. En lang og slak bakke tok oss til toppen hvor vi ble møtt av en sjelden tåkedott. Det er fascinerende hvordan alt kan forvandles i løpet av noen sekunder. Vi hadde imidlertid lagt merke til fortoppen med tanke på returen. I motsetning til Nuken er fortoppen en flott rygg med stup mot nordvest. Vi tok oss ned over en snøskavl til skaret mot denne (1760). Derfra var det artig småklyving med skiene i hendene over en rygg/egg som var passe luftig, men aldri eksponert. Denne traversen anbefales sterkt for alle som er i området, for den setter en fin spiss på turen.

Nedkjøringen

Fra fortoppen fulgte vi spor som ender ved Gamle Strynefjellsvei to kilometer nedenfor skisenteret. Dette ble helgens feteste nedkjøring med nesten 900 høydemeter i strekk på stort sett herlig føre. Denne nedfarten anbefales helt klart fremfor å gå tilbake til selve skisenterbakken, selv om det er kjipt å traske opp til senteret igjen etterpå (15-20 minutter).

Etterpå var vi enige om at det hadde vært en fin dag, og undertegnede brøt fartsgrensen konstant hjemover mot Østlandet. Antallet forbikjøringer var unevnelig.

[500fjell]

Fin tur! Var langrenssløypene på Tystigbreen preparert?

[Erling12]

Nei, ingen preparerte løyper der.