Nordøstflanken på midtre Dyrhaugstind 09.08

[Gjest Anonymous]

Etter to fine turer ved Leirvassbu med Bjørn/Panda på fredagen og lørdagen, bar det over mot Turtagrø på søndagen.

Jeg hadde i siste liten hengt meg på en guidet tur opp nordøstflanken på midtre Dyrhaugstind.

Søndag formiddag ønsket jeg Bjørn god tur hjemover mot Oslo, og slo opp teltet i nærheten av Turtagrø.

I løpet av kvelden møtte jeg fører + de to svenskene som opprinnelig hadde bestilt turen. Alle virket som trivelige folk, og med en skyfri kveldshimmel virket utsiktene for morgendagen svært lovende.

Etter noen timer dårlig søvn og en kjapp frokost var det avmarsj fra Turtagrø klokken 0500.

Vi hadde følge med et lag som skulle på Storen innover Skagastølsdalen. Den kjølige morgenluften var behagelig å gå i, og vi gjorde god fart innover forbi Tindeklubbhytta og Skagastølsvannet.

Før vi kom til Bandet var det på med seler og tau før vi passerte over Skagastølsbreen. Når vi var nesten over breen og innunder Dyrhaugsryggen dukket solen frem bak Storen og traff
oss for første gang - og det var første gang(av utallige) jeg forbannet at jeg hadde valgt Gore-buksa, og ikke annet "lettere" antrekk. Det hadde vært et spørsmål om man foretrekker å
bli våt innenfra eller utenfra, og på en dag som denne hadde jeg klart foretrukket utenfra.

Vel over breen var det noe klyving på klippe, deretter en enkel taulengde(2'er) før vi var oppe på snøfeltet. Her var det fire taulengder gøyal og enkel klatring på 45-50 graders snø.

På dette tidspunktet sto solen rett på snøfeltet og det føltes som en bakerovn. Solkremen rant av like fort som den ble påført.

De to neste taulengdene var litt mer krevende ettersom det var mer avsmeltet og derav mer is. Muligens var det bare jeg som begynte å bli sliten(og svett!), men det føltes også som om det ble noe brattere.

Den siste taulengden var morsom, med litt mix-klatring over klippe og noen mindre snøfelt i en renne, før vi endelig nådde ryggen mellom Store og midtre Dyrhaugstind.

Derfra fulgte vi ryggen tilbake til Store og hadde en laaang lunsjpause der, mens vi betraktet de som toppet ut på Storen.

Så behagelig var det på toppen, med sol og ikke et vindpust, at føreren holdt på å sovne.

Tilbaketuren kan kort beskrives som lang og varm.



Tok ikke bilder selv, men på disse bildene fra Mortens side synes ruta godt

http://www.etojm.com/Galleri/Galleri81_90/G85Storen2003/Dyrhaugsryggen.htm

Snøfeltet midt på ryggen, midt mellom store og midtre.

http://www.etojm.com/Galleri/Galleri21_30/G24Hurrungane2/Dyrhaugsryggen3.htm

Her synes hele feltet, med "innsteget" ved breen nederst i venstre kant av bildet. Forøvrig var snøfeltet langt mindre i år, og mye mer avsmeltet i øverste del.


Som en anekdote kan det nevnes at feltet flere ganger er kjørt på ski(imponerende!). Føreren kunne også fortelle om en person som hadde kjørt ned hele feltet, men ikke hadde med utstyr for den siste rappellen, og derfor måtte klatre opp igjen(!)

[Parbat]

Hadde vist ikke klart å logge meg inn

Uansett så er det undertegnede som har skrevet rapporten...