Familiehelg i skogen

[elliva]

En maiformiddag kjørte vi ut i Dragstenmarka (heter vel det?), parkerte bila, og ut rant to voksne, tre barn, tre sykler, to sykkelhengere og en lavvo. Og masse tilbehør. Ikke bare-bare å dra på overnattingstur i skogen med barn, da kan ikke mye være overlatt til tilfeldighetene.
Etter en liten sykkeltur fant vi fram til drømmeplassen vår.

Dagen før hadde vi vært på utforskingstur og funnet plass stor nok til lavvo, ved et lite tjern inne i skogen, og bekken rett ved. Perfekt!

Fredagen gikk med til å rigge oss til, og utforske området. Vi fant noen hyggelige hytteboere lenger inn, og ellers en sti som varte og rakk inn i skogen. Barnas beste eventyr! Vi bestemte oss for å følge stien videre neste dag.

De to minste ble avbrutt i forsøket på å sove på kvelden: pappa fikk fisk! Gjedda som hadde jaget agnet en runde først hadde nå gått i fella. Øynene ble store da pappa skjærte fisken åpen, og fikk ut magesekken. Inni fant vi tre øyenstikkere og en ryggrad fra en annen fisk. Fisken ble renset og skylla, og hengt opp i treet til lunsj neste dag.

Med alle ungene i soveposen koste vi voksne oss med bål og solnedgang. Vi ble enige om at en liten sterk en hadde gjort seg, og det ble skrevet på lista over hva vi skal huske til neste gang. På lista står også et par campingstoler…

Lørdag ble det tre turer på en dag, med måltider (stekt gjedde ) i leiren innimellom. Først fulgte vi stien helt til verdens ende. Så klatra vi opp på verdens høyeste fjell. Til slutt sykla vi rundt tjernet, verdens vakreste sykkeltur. Været slo til, og vi hadde en nydelig dag.

Søndag morgen pakket vi, sykla til bila, og kjørte hjem. Plikter kaller her hjemme også. Det er uansett godt å ha god tid til å pakke ut, mye som skal vaskes, tørkes og luftes etter en slik helg.

Gleder oss allerede til neste tur.

[Kjell Iver]

Artig turrapport! Det er ikke alltid at det er de høyeste fjellene eller de lengste turene som avgjør om det blir en fin tur.

Jeg flyttet det fra Fjellvandring til Turrapporter.

Kjell Iver

[elliva]

Artig turrapport! Det er ikke alltid at det er de høyeste fjellene eller de lengste turene som avgjør om det blir en fin tur.

Jeg flyttet det fra Fjellvandring til Turrapporter.

Kjell Iver

Ja, takk, det er jo der det skal være!

Men altså, i følge ugene var det verdenes koseligste sti, og fineste sykkeltur, og verdens høyeste fjell. Så vi slo noen rekorder den helga...

[Torodd]

Elliva.

Din rapport var en edruelig paaminnelse om turer er fint uansett om den er barfot & baklengs opp Mount Everest, Norge paa langs paa sykkel eller en fisketur til Alaska.

Jeg har gjort noen virkelig langturer. Men den turen jeg husker best er min forste tur. Den var noen hundre meter opp fra en gard i Sogndal sammen med min soster og min bestefar. Jeg var vel rundt 4 aar gammel da. Vi gikk kanskje til sammen 1 km. Men det var fremdeles en fjell/skogstur og vi spiste niste halvveis.

Jeg husker den turen veldig godt. Men jeg har problemer med aa huske den, heldigvis godt dokumenterte, 1000 km lange sykkelturen mellom Trondheim og Sogndal som jeg tok tyve aar senere. Hvem var den fineste turen ? Det kommer ann paa hva man legger i ordene "fint" og "fineste". Men det er ett sporsmaal jeg ikke kan besvare.

Okke som; den turen du hadde med unger og mann er like mye verdt som Jostedalsbreen paa langs. Horisonten beveger seg med alderen og ferdighetene, men opplevelsen er fremdeles den samme. Og her kom jeg til skade for aa skrive noe som til forveksling minner om intelligens.

Lykke til med deres neste tur.