Jentetur til Fannaråken

[Julia]

Sist lørdag, mens gutta strevde fælt på Skagastølsryggen (se turrapport fra Morten), tok Anne Cathrine og jeg oss en tur til Fannaråken.

Vi hadde det ikke fullt så travelt og tok det derfor litt med ro med frokost ved teltleiren ytterst i Ringsdalen i solskinnet.

Vi kjørte til Turtagrø, og kl. 09.30 kom vi oss omsider av garde innover Helgedalen. Vi fulgte annleggsveien (som aldri skulle vært der) til foten av fjellet der stien mot Fannaråken tar av.

Det var enda strålende solskinn, det var varmt og vi hadde det veldig bra. Det gikk jevnt oppover med oss, og vi hadde egentlig kun en litt lengre pause i den ganske lange og jevne motbakken mot toppen, samt en rekke korte fotopauser.

Vi hadde også med kikkert og speidet flittig bortover til Skagastølsryggen, i håp om å se noe til guttene. Vi så folk på eggen, men visste at det var for tidlig til at det kunne være "våre".

Da vi nådde toppen og hytta var det enda solskinn over Fannaråken, mens det begynte å se stygt mørkt ut over Skagastølsryggen. Alle toppene var fri for skyer, men det så ut som om det regnet eller i hvert fall var fuktig og yrete i lufta. Ikke noen klatrevær, og vi håpet innstendig at de allerede hadde kommet seg gjennom V-skaret. Klokka hadde tross alt blitt 15.00, og vi hadde mottatt melding fra Storen allerede kl. 10.30.

Vi koste oss en hel time med sola, utsikten og en kopp te samt kjeks på toppen, før vi bestemte oss å rusle videre. Siden vi ikke ventet gutta før sent på kvelden bestemte vi oss for å gå runden runst kaiserpasset nedover. Men først gikk vi bort til stupkanten mot breen, for å få med oss den utsikten også.

På vei ned mot kaiserpasset innhentet skyene og regnet oss, og vi måtte etterhvert ta fram regnjakke. Det var varmt til tross for regnet, og vi svettet like mye nedover som tidlige oppover. Vi tok det litt forsiktig på de regnvåte og glatte steinene nedover og sto etter to timer ned i passet. Her kom vi inn på stien mellom Turtagrø og Skogadalsbøen igjen. Nå pøsregnet det skikkelig, men likevel unnet vi oss en liten ståpause med litt vann og noen kjeks.

Stien mot Turtagrø var meget fin og lettgått, og herfra gikk det raskere igjen. Vi brukte en og en halv time ut. Den siste halvtimen klarnet det opp, og etterhvert ble det fin kveldssol.

På nedoverveien hadde vi fått en ny melding fra Skagastølsryggen som informerte oss over at det hadde blitt forsinkelser der oppe og at guttene strevde fælt på glatt fjell og under uhyggelige forhold.

Etter middagen ved teltet ruslet vi litt innover Ringsdalen i solnedgangen og nytet kveldsstemningen, før vi mot halv-elve-tiden møtte to slitne og søkkvåte gutter ved Turtagrø som akkurat i dette øyeblikket var ganske lei toppturer.