Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har fått litt knetrøbbel, og skal kjøpe meg et par vandrestaver. Mest for å ha i beredskap foreløpig, men når jeg først skal kjøpe bør det bli noe skikkelig. Jeg har ikke greie på slikt utstyr, så jeg håper noen kan fortelle hva jeg bør kjøpe. Hva skal jeg se etter, hvor lange skal de være, hvilke merker/modeller er bra, etc...

Annonse
Skrevet

Trodde det var et fett, er ihvertfall det med skistaver.

Er vel fordel med 3 - delte staver da disse tar mindre plass på sekken, demping ser jeg ikke behovet for. De fleste merker er vel ok. Komperdell har jo en massiv markedsføring og DNT fører jo disse så det er nok trygt.

Håper du ikke blir en av disse som blir slaver av vandrestokkene og mister helt elementær fjellteknikk. Truffet en del av de på vei opp Løvstakken...

Gjest Anonymous
Skrevet

Fordel med 3-delte vandrestaver: Tar mindre plass når de er sammenslått

Bakdel med 3-delte vandrestaver: Det er 2 ledd som utgjør svake punkter

Fordel med 2-delte vandrestaver: Det er bare 1 ledd som utgjør et svakt punkt

Bakdel med 2-delte vandrestaver: De tar større plass når de er sammenslått

Demping er vel strengt tatt lite nødvendig - tror man mister endel av følelsen med underlaget.

Til Kristian: Hva er elementær fjellteknikk? Når går man fra elementær til avansert fjellteknikk? Hva er egentlig fjellteknikk? Er det et spesielt ganglag man har på fjellet? Eller er det noe du fant på? Det må vel være greit for deg at folk bruker vandrestaver, om man føler at det hjelper? Eller plager det deg i slik grad at du mister matlysten? Jeg vet ikke mye om effekten av vandrestaver, men jeg kan godt tenke meg at det hjelper en god del i form av økt stabilitet og minsket belastning. Økt stabilitet kan minske faren for å tråkke over, snubling/fall osv - og minsket belastning = økt utholdenhet.

Så dersom folk har nytte av å bruke vandrestaver, hva er da poenget med å skrive sånn som dette: "Håper du ikke blir en av disse som blir slaver av vandrestokkene og mister helt elementær fjellteknikk. Truffet en del av de på vei opp Løvstakken..."

Det sier en del om holdningen din - dvs. at folk som mot din formodning skulle finne på å benytte seg av vandrestaver er en slags pariakaste på fjellet i forhold til de som går uten...

Alle har ikke lik fysikk eller kondisjon - og for noen er det riktig med - for andre er det riktig uten. Men å dømme noen til å være dårligere på fjellet enn deg selv fordi de bruker vandrestaver er bare dumt, og helt uten rot i virkeligheten.

Til Torgeir: Kjøp deg vandrestaver om du og kneet ditt har behov for det. Hovedpoenget er uansett at man skal nyte fjellet. Om man gjør det med eller uten staver bør ikke spille noen rolle.

Det eneste man bør håpe på, er å ikke støte borti noen med slike holdninger som Kristian presterer å fremføre. :)

Skrevet

Jeg vet heller ikke så mye om vandrestaver, men skal selv kjøpe meg et par - blant annet på grunn av vonde knær og en småkranglete rygg.

Har i den forbindelse fått anbefalt av en "fjellkompis" (=en venn av meg som er mye i fjellet, og som selv bruker vandrestaver) å kjøpe Black Diamond "Ascent trekking".

I følge ham har disse tredelte stavene et bedre låsesystem, som forhindrer at stavene "klapper sammen" ved belastning. Ascent trekking-stavene veier cirka 610-620 gram, og på Sportsnett.no koster de 750 kroner.

Men, som sagt/underforstått; jeg har ikke selv egne erfaringer av disse.

Skrevet

Morten og jeg har for en liten stund siden begynt å gå med staver, gjerne på opp- og nedstigningene for å spare knærne for belastning, og jeg synes det hjelper mye.

Siden Torgeir er en som skal rangle litt på egger og rygg når han først har lagt oppstigningen bak seg så er det viktig at stavene sammenslått ikke er for store og i veien på sekken, så jeg ville uansett gått for 3-delt. Vi har prøvd begge, og det var faktisk de tredelte som holdt ut mest og lengst.

Jeg tror ikke du behøver å gå opp til 750-kroner-prisklassen, men rundt 500 bør de nok ligge. Alt annet er billig skrot... Men du bør være klar over at staver er forbruksvare. Evig holder de ikke, og får du en uheldig belastning på de så bøyer de seg - uansett materiale og pris. Det fordi du ikke går pent på asfalten med de (da vil de selvfølgelig holde lenge :) ) men antakeligvis (sånn som vi gjør) vil springe med de i lange nedoverbakker hvor de må tåle mye vekt. Så derfor ikke kjøp alt for dyrt, du må nok kjøpe nye etter en stund uansett...

Skrevet

Kjære Nils.

Var på ingen måte en kritikk av mennesker med nedsatt funksjonalitet e.l. Det jeg mente med elementær fjellteknikk (selvfølgelig er det et ord jeg har laget selv, men som jeg håpte andre kunne forsøke å forstå) var at veldig mange har en totalt ukritisk bruk av stavene. For eksempel på glatte svaberg hvor de får en utrolig uheldig vektfordelig fordi de på død og liv skal bruke stavene. Her kan det i mange tilfeller være en fordel å hive stavene ned til ønsket nivå, sette seg på ræv og ake seg forsiktig nedover (triceps muskulaturen har de helt sikkert i orden).

Håper du forstår, hvis ikke vil jeg være behjelpelig med å forklare bedre.

Skrevet

For å være helt usaklig: Kjære Nils, innlegget ditt provoserte meg grenseløst og der og da fikk jeg lyst til kun å svare med:"dra hodet ditt ut av ræven og slå deg selv igjen med en tennisball". Strofen med løvstakken var ment som en vennskaplig henvisning til et bynært fjell med bynære mennesker (i motsetning til alle de fantastiske fjellene i Jotunheimen som alle på død og liv skal være opphengt i).

Gjest Anonymous
Skrevet

Nå som du har forklart litt av meningen med det selvkomponerte ordet "fjellteknikk" (i seg selv et bra ord!) - så er det også lettere å skjønne hva du mener. :)

Selvfølgelig må man også tenke vektfordeling osv. selv når man bruker staver - men jeg tror neppe folk bruker disse som et slags sikkerhetsinstrument/universal lenepinne i fjellet - så mye tror jeg ikke disse stavene tåler. :)

Jeg er ikke verre stilt enn at jeg ber om unnskyldning dersom jeg har misforstått deg totalt :)

Skrevet

Jeg har selv kjøpt staver ganske nylig, Black Diamond Approach (eller Ascent, husker ikke helt).

Stavene er meget bra å ha når det går oppover, da får man en klart avlastende effekt. Når det er flatt er det nesten slitsomt å bruke dem, men da mine knær liker dem veldig godt når det går oppover, vil jeg fortsette å bruke dem, ihvertfall når jeg har tung sekk.

Black Diamonds låsesystem funker meget bra, og jeg har lagt hele min tyngde (inkl sekk og det hele) på staven uten at det skjedde noe. Og jeg er ikke noen fluevekter akkurat!

Skrevet

Hei Torgeir !

Kjøp deg et par staver!! Jeg har gått i fjellet i mange, mange år og har ofte brukt stav, særlig i de siste årene. Tidligere brukte jeg bare en enkelt stav (trestav) som jeg fant eller lagde selv.

I de senere år har jeg brukt et par "Gipron" tredelte teleskopstaver.

Jeg er ikke helt fornøyd med stroppene som går ut av stilling. Spennene holder ikke godt nok og jeg har lest et sted at en "klemmelås" ("flip lock" heter det vist) er bedre, spesielt om vinteren med snø- og isproblemer.

Skrevet
Nå som du har forklart litt av meningen med det selvkomponerte ordet "fjellteknikk" (i seg selv et bra ord!) - så er det også lettere å skjønne hva du mener. :?

Selvfølgelig må man også tenke vektfordeling osv. selv når man bruker staver - men jeg tror neppe folk bruker disse som et slags sikkerhetsinstrument/universal lenepinne i fjellet - så mye tror jeg ikke disse stavene tåler. :-)

Jeg er ikke verre stilt enn at jeg ber om unnskyldning dersom jeg har misforstått deg totalt :)

Egentligen vid sidan av ämnet, men onekligen finns det tillfällen när

stavarna är mest av ondo eller i vägen. Senast i Tafjord var det

ett par övergångar där jag måste hjälpa till med händer och ta mycket höga

kliv eller häva mig med ett knä i en skreva - detta eftersom den ordinarie

leden var alldeles för glatt. Då är det bara att lägga ifrån sig stavarna ett

stycke framför sig. Blockterräng kan vara ett gränsfall. Det kan vara bra

med stöd som underlättar att sätta fötterna rätt, men emellanåt är

det för de flesta betydligt bättre att ta tag i uppskjutande stenar,

eftersom stavarna kan halka av.

(Möjligen hör jag själv inte till "de flesta" eftersom man kan snedbelasta ryggen

kraftigt vid sådana manövrer. Min är dålig).

En del föreställer sig att man skämmer bort sig med stavar,

och fördärvar sitt balanssinne, om man inte stoppar

undan dem utom vid kritiska passager. Då blir det ett evigt skruvande

och på säcken är det ett halvt kilo extra.

Från min erfarenhet är det tydligt att man sätter i stavarna ordentligt

bara när det behövs, annars hänger de mest löst i sidan.

Nu till huvudfrågan. Det har gått åt ett antal stavar genom åren och

det är väl två märken som visat sig höra till de pålitligare,

Leki Makalu och Komperdell. Jag använder alltid tredelade,

mest därför att de är lätta att ha med sig på resor. Priserna har

jag inte aktuella och jag köper nästan alltid sådan utrustning

som stavar, skor, stegjärn på kontinenten. Maxlängd 135

brukar vara lagom för mig - jag är 177 cm lång.

Att fundera på, trugor, för vandring över snöfält, helst sådana som

är lätta att skruva av och på (så är det med Leki). På min senaste

alptur hade jag ett olyckstillbud (och kort därpå en riktig olycka)

varvid den ena staven sjönk till hälften i snön och knäcktes

när jag halkade till.

Ett annat tips är att köpa reservspetsar

samtidigt med paret. Även om spetsarna är av mycket hård metall

så kan hylsorna de sitter i slitas ned (t ex i grov terräng)

så att spetsarna helt enkelt faller ur. När man märker att

hylsorna ser slitna ut kan det vara dags att byta.

Detta går inte att göra på fältet förstås, man måste hålla

stavarna doppade i hett vatten en bra stund innan man

får av de gamla spetsarna.

il C.

Gjest Anonymous
Skrevet

Har nettopp ruslet på rondanestien med staver, og fornøyd med det.

Min bruk av staver skyldes

- støtte ved steingåing av bekker

- balansering på staur i myrer

- sjekking av dybde på gjørmehull

- søking etter stein som er sunket i myra der det er lagt ut stein

- minske belastning når jeg holder på å trå over

- noe ekstra trøkk i motbakker

- eller på turen bare er de med, men blir nok mindre nummen i hendene når jeg går.

Bruker et par av rimeligste 3 delte stilt inn forholdsvis kort,

110 når jeg er 190. Ok staver, noe problemer med låsemekanismen

som lett står fast i låst stilling.

Altså mest for å minske risko for ødelegge beina når jeg rusler alene.

Skrevet

Jeg fulgte Julia's råd og kjøpte 3-delte staver til kr. 499,-

Har bare testet dem på én tur, da kun ned igjen fra toppen etter at kneproblemene hadde satt inn for fullt. Nytteverdien ble noe begrenset, men jeg fikk i alle fall litt støtte av dem. Neste gang bør jeg vel bruke staver på vei opp også, slik at overbelastning unngås. Da er det ikke sikkert problemet oppstår i det hele tatt :?

Skrevet

Ett motiv att använda stavarna vid stigning - utom

det jag redan nämnt - är att man kan avlasta hälsenorna, sträcka dem mindre.

För mig som har kalkutfällningar och exostoser på vänster häl

är detta akut märkbart; för andra kan det vara väsentligt

i förebyggande syfte.

il C.

Skrevet

Enig med Torgeir i at "nytteverdien" av stavene er minst når man går nedover, spesielt hvis det er litt bratt. Stavene blir for korte til å danne tilstrekkelig spiss vinkel mot bakken. En lang trestav er da bedre. Den kan du sette foran deg lenger nede i bakken og så kan du la hendene gli nedover staven samtidig som den gir støtte.

Gjest Anonymous
Skrevet
Enig med Torgeir i at "nytteverdien" av stavene er minst når man går nedover, spesielt hvis det er litt bratt.

Det er jeg personlig uenig i. Jeg får stor nytte av stavene mine nedover. Det er jo derfor de kan justeres, slik at de er kortere oppover og lengre nedover ;)

En lang trestav er da bedre. Den kan du sette foran deg lenger nede i bakken og så kan du la hendene gli nedover staven samtidig som den gir støtte.

Bortsett fra at hendene glir nedover, er det nettopp det jeg gjør med mine staver (som da nedover er innstilt lengre, slik at jeg kan sette de ned i bakken foran meg). Utover det så setter jeg stor pris på stavene i bratte snøbakker, både oppover og nedover (så kjekt å kunne justere lengden på de da ;) ).

Hva gjor du med en trevandrestav som er så lang at den er beregnet for nedover oppover da? Og når det kommer til klyving? Trylle den bort og så fram igjen når det går nedover?

Nei, for den som ikke bare går i dalene, men på rygger, egger, i ur, men klyving og klatring etc., er det nødvendig å kunne pakke vekk stavene underveis, siden de ellers bare er i vei.

Så få man heller tåle at de før eller siden gir etter for vekten i nedoverbakkene og kassere de (kjøpe nye...).

Skrevet

Kjære "Gjestejulia" ! Jeg sier IKKE at en lang trestav er best under alle forhold. Det er jo derfor jeg også nå i noen år har gått med teleskopstaver. Men mine staver blir i alle fall ofte noe for korte FOR MEG når jeg går der det er ganske bratt. En litt lang trestav er også best når du vader en elv der vannet rekker deg opp til over knærne. Teleskopstavene er imidlertid best når du f.eks. steingår en elv/bekk og spesielt når du går oppover bakke. Dette er altså MINE ERFARINGER som det ikke nytter å diskutere med meg.

  • 7 måneder senere...
Gjest Anonymous
Skrevet

Staver har de siste fem årene blitt en del av utstyrslisten min. Ikke fordi jeg har dårlige knær, men fordi stavene under gitte forutsetninger (som kan være individuelle) gir netto avlastning.

Typiske situasjoner der staver bidrar positivt for meg er:

- ved bæring av tung sekk

- vandring i ulendt terreng, og spesielt sne

- lange motbakker som ikke krever bruk av armer

- og særlig kombinasjonen av forannevnte

Dog bruker jeg ikke staver mye i treningssammeng (typisk kjapp ettermiddagstur til Geitfjellet (Trondheim) på kuppert sti eller i myrlendt terreng - nettopp fordi jeg også trenger å trene balansen. Jeg bruker staver med to ledd for å kunne minimalisere dem når klyvingen og klatringen tar til. Spesielt på lange snøbakke og breanmarsjer i Alpene har jeg hatt stor nytte av stavene. Her er høyden og stedet der enhver avlastningsmulighet teller.

Mvh. GunnarF.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.