Mjølkedalstind, via sørrenna

[Gjest Anonymous]

Fredag 30. juli

Mjølkedalstind er kanskje min favorittopp, og nå var det klart for en ny tur dit. Denne gang ville jeg forsøke snarveien.

Gikk i strålende vær fra hytta innover Mjølkedalen. Kloppa over Mjølkedøla var ødelagt, den ene siden hang litt ned i selve elva. Men det gikk greit å passere. Så to vandrere foran meg på stien.. "De tar jeg lett", tenkte jeg. Jeg peisa på oppover bakkene og kom opp til det flotte utsynet mot Mjølkedalsbreen. En liten tåre forsøkte å presse seg frem, "ikke noe fjellparti slår dette", hehe. De to enslige vandrerne jeg hadde passert så jeg ikke mere til.. Videre langs Store Mjølkedalsvannet gikk det fint, før jeg spiste halve matpakka under Storegut. Plutselig så jeg en strek nederst i bakken, der kom forsyne meg den ene av vandrerne. Jeg ble litt stressa da han passerte mens jeg bare var halvveis ferdig med den siste leverposteiskiva. DrittsDNTstier, blir bare stress og mas, blir akkurat som i lysløypa hjemme i Nordmarka jo!

Jeg fortsatte oppover stien og fikk øyekontakt med teten, jeg ga på, droppet å fylle noe særlig vann for å spare vekt. Jeg tok han NESTEN igjen i bakken opp mot overgangen til Sjogholet, før jeg taok av stien og siktet mot 1843, sør for Mjølkedalstind. Oppover denne ryggen var det en usedvanlig fin utsikt, man står litt lavere enn de høyeste toppene, og derfor blir utsikten litt mer dramatisk synes jeg. Her var det heldigvis ingen folk, og jeg kunne kose meg med fjellet uten å stresse. Været var supert, shorts hele veien. Nådde snart 1843, her hadde jeg aldri vært.. Ikke mange ubestegne punkter igjen i nærheten av Eidsbugarden nå.. Ned fra denne gikk jeg på snøskavlen for å spare tid og knær.

Når jeg nå kikket opp på min elskede topp, så det sykt bratt ut. Men jeg tenkte at "det løser seg vel opp". Oppover var det løs urd, ispedd noen bratte, men joviale snøfonner som bad om å bli brukt. PLUTSELIG hørte jeg det, jeg så en blokk som av seg selv skled ut av sin gamle plass, og rutsjet 10 meter nedover snøfonna, like til høyre for meg. Pulsen økte. Jeg likte ikke denne fjellsida noe videre.. Jeg dro meg mer til høyre og kom opp til noen skrenter, måtte til venstre igjen.

Der så jeg renna. Skal jeg opp der!? Ja, får vel prøve da. Dette var min eneste "pushe grensene"- tur i år, tenkte jeg. Jeg kavet oppover noe løsgrufs, til jeg kom til starten av renna. Der inne var det mørkt. Det var fine trinn oppover, og jeg feide oppover renna, med "speed i safety". Min kongstanke på slike steder. De femi vandrestavene var litt i veien, men det gikk greit. Noen meter oppi renna begynte bildene av en liten gutt på toppen, som ikke kunne motstå fristelsen å pælme stein ned i renna. Jeg fikk noia. Her må jeg opp og vekk!! Hva har jeg gjort? Skal jeg croake inni mørrten her, på en topp jeg har vært på?

Halvveis oppi renna videt den seg ut og jeg kune klyve meeeeeget forsiktig ut på en list til venstre. Takk gud, jeg var ute av the line of fire. Jeg våget meg tilbake igjen og tok noen bilder. Når jeg kikket meg litt rundt og ned så det helt psyko ut. Har jeg kommet opp her!?!?

Videre oppover var det fin klyving, før det var lett til toppen. Nesten ingen vind, og jeg hadde toppen for meg selv. Ned igjen samme vei ville jeg ikke gå, så jeg gikk ned den fine nordvestryggen. Jeg tok av litt tidlig, fordi jeg ville skli på snø nordover. "jeg er jo snømann", tenkte jeg mens jeg kjørte helene ned i den uforskammet bratte fonna. Fikk økt puls igjen, før jeg kunne sikte inn mot skaret under Olavsbunuten. Videre hjemover gikk det radig. Tok igjen et titalls folk på stien. "nå skal jeg vise dem", jeg var tilbake til stresset på kommersløypene til DNT.

Etter en ensom dag i fjellet var jeg var jeg latterlig sjenert, derfor ble det med et kort hei når jeg passerte solbrune damer, før jeg ga på og forsvant bortover langs Mjølkedalsvannet. Jeg feide nedover til Melkehullet, og rakk middagen hjemme i hytta. Lurer på om jeg skal avbryte samlingen og bare gå på go'-toppene jeg liker så godt..?

[Gjest Anonymous]

Hvis noen fortsatt lurer, så var det Espengutt som skrev

[Nils]

Så du gikk renna vi holdt på å gå ned sist søndag? Vi kom ovenfra, og da den ene som var med overhodet ikke liker renner med løs stein og fikk litt noia av å se ned renna, snudde vi der du gikk ut til venstre og ut av renna. Vi to andre hadde lyst til å prøve, siden vi syntes den forsåvidt så overkommelig ut; og det er den jo tydeligvis.

Hvis du så fotspor i snøen over høyde 1843, og i fonnene på sørsiden av Mjølkedalstind, var de sikkert våre.

[Gjest Anonymous]

De sporene så jeg! Den ruta dere gikk ned fra toppen er ny for meg! Stusset litt da jeg så sporene oppi i sida, hva de hadde å bestille...

[Håvard]

Hei Espengutt!

Ja, Mjølkedalstind er flott ...,

men å "fiske i samme go-kulpen" hele tida blir litt kjedelig. Da er det artigere å komme tilbake en gang iblant bare.

Kjenner meg godt igjen i dette "peset": Enten er det folk som ligger i hæla på deg (svært sjelden!!), eller så har man bare så innmari lyst på toppen, fort som f... Er man i rimelig god form, får man stort sett med seg naturen omkring alikevel. Dog, å avse ett par minutter til solbrune damer, det har vi jammen tid til .

Jeg mangler noen av naboene til Mjølkedalstind, så håper jeg får tid til ei travershelg rundt Olavsbu utover høsten.

[Tom]

Utrolig kul turbeskrivelse. Jeg synes du skal roe ned samlingen, og konsentrere deg om de beste toppene

[Gjest Anonymous]

Et av verdens vakreste fjell:

http://www.stud.ntnu.no/~espenmal/123-2318_IMG.JPG

Og her gikk jeg opp:

http://www.stud.ntnu.no/~espenmal/123-2324_IMG.JPG

[Lyngve]

Et av verdens vakreste fjell:

http://www.stud.ntnu.no/~espenmal/123-2318_IMG.JPG

Og her gikk jeg opp:

http://www.stud.ntnu.no/~espenmal/123-2324_IMG.JPG

Flotte og STORE bilder Espen!

Ser ganske bratt og løst ut. Jeg har aldri vært på Olavsbu og omegn, så jeg burde vel snart stikke innom der for å sanke noen 2000-metre.

Men en liten moderering:

Et av Norges vakreste fjell.

Noe annet ville vel være en ren overdrivelse.

[Gjest Anonymous]

For meg er det et av verdens vakreste fjell uansett hvor mange åttetusenmetre du måtte ha vært på, Lyngve

[gi]

Når det gjelder Mjølkedalstind kan jeg strekke meg til at det fra rette vinkelen er en av Jotunheimens finere topper, men ikke lenger

Når det gjelder velklingende navn synes jeg at Mjølkedalstind kommer veldig høyt på lista.

Geir

[Gjest Anonymous]

Mjølkedalstind er vakker fra alle kanter, kommer fler bilder

[morten]

Espen: Med all respekt - synes Mjølkedalstinden så mest ut som en grushaug på bildet ditt. Men jeg er enig i at tinden har noen virkelig flotte sider. En topps fremtoning er ikke kun avhengig av vinkelen. Årstid og lysforhold spiller også inn.

Det blir uansett feil å sammenligne estetikken i norske sommertopper med Himalaya. De har gigantiske topper med evig vinter øverst. Kun vinterblikk mot norske tinder kan gi assosiasjoner, og selv om formene kan være like flotte blir det jo pinglete dimensjoner i forhold da.

Men Lyngve, det er mer enn bare spisshet og dimensjoner som avgjør det subjektive begrepet vakkert fjell. Høyde er målbart, skjønnhet er subjektivt. Det finnes vakre fjellmassiv i hele verden som alle har sine trofaste tilhengere.

Grand Tetons og Rainier i USA er noen. Weisshorn og Matterhorn er andre. Himalayas fjell er andre. Pamirs. Karakorum. Patagonia med FitzRoy. Sør Rondane. Store Austanbotntind for meg

[gi]

Grand Tetons og Rainier i USA er noen. Weisshorn og Matterhorn er andre. Himalayas fjell er andre. Pamirs. Karakorum. Patagonia med FitzRoy. Sør Rondane. Store Austanbotntind for meg

Kan tilføye Sunnmørsalpane

Geir

[Svein]

Mjølkedalstind er vakker fra alle kanter, kommer fler bilder

Ja, kom med flere bilder. Syns ikke at de bildene du har lagt ut hittil viser annet enn en ordinær fjelltopp Ville ikke snudd meg flere ganger etter denne. Da er jeg mer enig med enig med Morten om st.aust.btind, da snakker vi...

[gi]

Mjølkedalstind er vakker fra alle kanter, kommer fler bilder

At Mjølkedalstind tar seg spesiellt godt ut fra alle kanter er vel å overdrive litt, men her er tinden fra de gode sidene.

http://www.etojm.com/Norsk/Topper/Toppbeskrivelser/Topperover2100/Mjolkedalstind.htm

http://www.etojm.com/Galleri/Galleri01_10/G05Jotunheimensognefjellet/Mjolkedalstinden.htm

http://www.etojm.com/Galleri/Galleri71_80/G76Sjogholstind/Nordegg.htm

Flott tind til Aust-/Midtjotunheimen å være

Geir

[Tom]

Jeg må vel nesten si at Store Austabottind er den flotteste toppen i Jotunheimen.

[Svein]

Jeg må vel nesten si at Store Austabottind er den flotteste toppen i Jotunheimen.

Hurrungane er i særklasse i Jotunheimen. Smørstabbtind-området er også flott. Ellers mye "kjedelige" formasjoner.

[ods]

Angående Mjølkedalstind kan jo nevnes at denne toppen var en av Slingsby’s tre forelskelser i Jotunheimen. De to andre var Stølsnostind og selvfølgelig Store Skagastølstind.

Med hensyn til vakre topper i Norge hvor bratthet og dramatikk ikke teller med, vil Karitind i Tafjordfjellene komme høyt på listen (at den er oppkalt etter kona mi, legger jeg ikke vekt på). Når du kommer over fjellryggen fra Tunga på vei mot Pyttbua og toppen dukker opp med sin hvite kappe nedenfor hodet, er toppen en åpenbaring av skjønnhet med sin strengt symmetriske form.

Og uansett hvilke kriterier som legges til grunn, er synet av Kolåstinden på Sunnmøre når en kommer opp Follestaddalen, noe som alltid har betatt meg.

[morten]

Hurrungane er i særklasse i Jotunheimen. Smørstabbtind-området er også flott. Ellers mye "kjedelige" formasjoner.

Gjendealpene da Svein? Med det fasinerende nåleområdet. Flotte breer og ok rygger?

Skardstinden da? Et fasinerende fjell. Stå på Heimre Illåbreen og titt på nordveggen. Ikke mye slikt på sunnmøre. Vil ikke dra i gang noen sånn debatt igjen, men Jotunheimen er full av perler og Jotunheimen er full av variasjon. Nettopp alle grushaugene, flyene, og innsjøene gjør jo heimen til den komplette, varierte naturpark... Selve spennet. Du kan jo til og med sjå ned på fjorden fra enkelte punkt i Jotunheimen.

Sorry. Jeg vet - debatten finnes et anna sted, og Espens sørrenne på Mjølkedalstinden - innlegg er vel omtrent allerede "ødelagt" .

Ods: Da vi kom opp gjennom den høstfargede bjørkeskogen under en knallblå høsthimmel og fikk se Karitind med den hivte brekappen ble også mine knær moe. Har mange fine bilder av Karitinden. En vakker tinde. En favoritt. Spesielt for meg som ikke har sett den noe særlig fra de kjedeligste sidene.

Synes også Oksskolten med gode naboer sett fra vannene på Umbuktsiden i vinterskrud var et uforglemmelig syn.

Det er mye flotte "småfjell" her i Norge. Vi får være sjele glade vi har så mye flott. Det hadde vært stas med en 5000 meterstopp i Trøndelag, men men...

[Kim]

Det er mye flotte "småfjell" her i Norge. Vi får være sjele glade vi har så mye flott. Det hadde vært stas med en 5000 meterstopp i Trøndelag, men men...

Ja da skulle jeg starta med guiding. Tror nok jeg kunne gjort bra butikk da

Mjølkedalstinden er flott, Espen. Men Hurrungane er flottest, tror aldri jeg kommer til å påstå så mye annet (når det gjelder Jotunheimen). En svært subjektiv mening, men jeg har jo et godt grunnlag for å mene noe iallfall...

[Gjest Anonymous]

Mener du at du har bedre grunnlag enn meg,Kim?

Og vær så snill og snurp igjen smella når dere begynner å mase om Karitind og de andre søplestedene utenfor Jotunheimen a, det tar seg liksom ikke ut.

Men, jeg kan jo være enig i at enkelte av Hurrungtoppene selvfølgelig er mer dramatiske, Storen, Austabott, Riingstind, Gjertvasstind er kjempeflotte og overgår Mjølkedalstind sikkert på mange måter.

Men jeg har et spesielt forhold til denne toppen, jeg snudde på den pga. isete forhold som 13åring, da begynte jeg å gråte..

Året etter kom jeg tilbake og greidde det. Denne toppen er som en forelskelse som aldri tar slutt. Jeg synes den er svært vakker, vakrere enn alle toppene i Hurrungane. Selv om jeg kun har vært på litt under halvparten av landets totusenmetre, så har jeg sett alle, og jeg har gjort meg opp en mening. Det kan ikke dere snakke meg vekk fra uansett hvor mange topper dere har besteget.

http://www.stud.ntnu.no/~espenmal/57.jpg

http://www.stud.ntnu.no/~espenmal/123-2347_IMG.JPG

[Kim]

Mener du at du har bedre grunnlag enn meg,Kim?

Og vær så snill og snurp igjen smella når dere begynner å mase om Karitind og de andre søplestedene utenfor Jotunheimen a, det tar seg liksom ikke ut.

Men, jeg kan jo være enig i at enkelte av Hurrungtoppene selvfølgelig er mer dramatiske, Storen, Austabott, Riingstind, Gjertvasstind er kjempeflotte og overgår Mjølkedalstind sikkert på mange måter.

Men jeg har et spesielt forhold til denne toppen, jeg snudde på den pga. isete forhold som 13åring, da begynte jeg å gråte..

Året etter kom jeg tilbake og greidde det. Denne toppen er som en forelskelse som aldri tar slutt. Jeg synes den er svært vakker, vakrere enn alle toppene i Hurrungane. Selv om jeg kun har vært på litt under halvparten av landets totusenmetre, så har jeg sett alle, og jeg har gjort meg opp en mening. Det kan ikke dere snakke meg vekk fra uansett hvor mange topper dere har besteget.

http://www.stud.ntnu.no/~espenmal/57.jpg

http://www.stud.ntnu.no/~espenmal/123-2347_IMG.JPG

Jeg respekterer fullt ut at du mener dette, Espen!

Mennesker er forskjellige og det å bruke energi på å diskutere hvilke fjell som er finest blir for dumt. Det er greit å si hvilke fjell som er finest/vakrest/griner mest av osv., men det er ingenting å diskutere.

[Gjest Anonymous]

Var ikke jeg som begynte å diskutere her, jeg bare ga uttrykk for min personlige mening i forbindelse med bildene..

[Kim]

Dette er en fin topp...

[Lyngve]

Ja, å se Storen fra Vetlen er et utrolig vakker syn. Det er nesten ubegripelig at det går an å finne en enkel 2'er rute opp dit som ikke krever sikring........

Det er jo nesten slik at man kan forstå at Hr Mohn trekte seg da han så Storen fra denne vinkelen. Hadde han bare visst hvor enkel den egenlig var.