Tur til Ringstinder og Gravdalstind m.fl den 1. og 2. mai 2009

[askogvoll]

Tur til Ringstinder og Gravdalstind m.fl den 1. og 2. mai 2009

Tidligere erfaringer med bruk av værtjenesten www.yr.no har lært meg at jeg ikke skal være for overoptimistisk med å stole på langtidsvarslene. Været som møtte meg denne helgen var ikke av det beste, og snøen var heller ikke noe spesielt å skryte av. Uansett, reisen fra Trondheim til fjellheimen gikk i vanlige rutiner, med unntak av grilling på Oppdal den siste dagen av april.
Jeg måtte overnatte ved bommen som stenger Sognefjellet fra nordsiden, og vente til at vegen ble åpnet over fjellet tidlig på fredagsmorgenen.

Fredag 1. mai

Dagens mål var Ringstinder og Stølsmaradalstind sammen med Gråbein fra forumet som stod i bunnen av Ringsdalen og ventet på meg. Ferden gikk innover dalen etter at en relativt raskt frokost var fortært. Det gikk greit å passere det bratte punktet som ledet oss opp på breen. Vi traff på to kjenninger av Håvard ved foten av Store Ringstind, og slo følge med dem til toppen. Toppen hadde begrenset med sikt, og det er aldri noe morsomt å bestige en snødekt topp i tett tåke. Nedkjøringen var lite elegant fra min side, og var preget av store Z svinger.
Etter en liten pause på bandet mellom Store og Midtre Ringstind med bytte av fottøy, gikk ferden mot Midtre Ringstind med stegjern på benene og med isøks i hånden.
Det gikk greit å bestige toppen uten noen spesielle problemer. Vi returner etter kort tid til bandet igjen, og går på ski i rundt Midtre før vi setter fra oss skiene ved foten av Austre Ringstind der normalruten starter. Austre Ringstind skulle vise seg å være et mye større problem enn hva vi trodde på forhånd. Gråbein snur ved hammeren som sperrer veg for en videre ferd mot toppen. Jeg klarer å omgå denne hammeren ved å gå litt ned og til venstre for den, men på oppsiden av denne hammeren treffer jeg på et snødekt sva hvor at vannet sildrer under. Jeg synes det er for utsatt til å prøve meg, og med stadige påminnelser i form av små snøras over alt, tør jeg ikke krysse svaret. GPS’en viser at jeg er 70 meter fra toppen, noe som selvsagt er kjipt. Kommer meg ikke til toppen denne dagen, men skit au, jeg får komme tilbake senere under bedre forhold.
Turen gikk videre mot Stølsmaradalstind, hvor vi møter på en gruppe fra Bergen som akkurat har stått på ski ned den nordvendte snørenna på Stølsmaradalstind. Ønskte dem videre lykke til på turen, hvor at turen vår gikk videre mot toppen. Returnerte selv via snørenna etter et kort besøk, og det tok ikke lang tid fra bandet mellom Austre og Midtre Ringstind før vi var ved bilen igjen. Etter ca 26 km og 11 timer var vi ved bilene igjen.

Gråbein dro tilbake til Trøndelag etter en kopp kaffe på Turtagrø, mens jeg tilbrakte natten i bilen ved Krossbu.

Lørdag 2. mai

Hadde jeg ikke visst at det var natt til 2. mai, hadde jeg nesten trodd at det var høst i fjellet. Regnet skyllet ned denne natten, og vinden var ikke helt stille den heller. Med skyene lavt i fjellet, regn i luften og noe vind, var det en meget tung morgen og stå opp på. Istedenfor å stå opp klokken seks som jeg hadde ambisjoner om, lå jeg og slumret i nesten to og en halv time før jeg orket tanken på å stå opp.
Ved å se på fjellet, var jeg egentlig avvæpnet med tanke på motivasjon og lyst til å fortsette. Unnskyldningene stod på rekke og rad, og jeg gikk i rundt på Krossbu i en og en halv time og snakket med folk som dro hjem i håp på å finne noen som kunne gi meg et lite puff i retning av fjellet. Kjøpte en kopp kaffe og ble stående å se på fjellet med regnet i ansiktet på trappen av Krossbu, der jeg skimter nysnø i 1500 moh.
Rett på innsiden av døren sitter det en kar klokken halv ti og blar i et kart og har på seg en jakke og er klar for tur. Jeg skimter et lys av håp og spør mannen om hvor han har tenkt seg. Han svarer på svensk ”tja, været er ikke så altfor bra, men siden vi har dratt så langt så er det jo dumt å ikke dra på tur”. Går en tur på trappen igjen og titter mot fjellet og breen, og smaker litt på den siste kommentaren, og tenker, ”faen heller, hvorfor ikke”!!
Parkeringsplassen tømmes for biler og folk, og jeg fester fellene på skiene og pakker det jeg trenger for en tur i fjellet med dårlig sikt og surt vær. Passer på at kompasset ligger i sekken, og legger også ved et par ekstra batterier i tilfelle GPS’en begynner og tuller.
Det første tegnet på at sikten ville bli dårlig denne dagen traff jeg allerede da jeg kom på kanten av breen i 1500 moh. Sikten var dårlig, og jeg så ti – femten merkepinner foran meg i snøen. Jeg går av den kvistede løypen og følge noen spor som jeg stort sett ikke ser mer en ti til tjue meter av på grunn av tåken. GPS’en viser retning i skaret mellom Søraustre Smørstabbtinden og Øst for Søre Smørstabbtinden. Sikten har blitt vesentlig redusert da jeg er ca en halv kilometer for dette skaret, og gårsdagens skispor har allerede blitt vasket nesten helt bort av nysnø og vind. Skituppene er nesten den eneste referansen jeg har før jeg kommer mellom de to nevnte toppene. Det er utrolig godt og ”komme seg i land” på fjellet, og det tar ikke lange tiden før jeg er på Søre Smørstabbtinden. Ferden videre mot Gravdalstinden går noe mer sakte da det blir helt hvitt til tider. Jeg er noe bekymret for skrenter og stup, og det går veldig sakte. Jeg beveger meg først til toppen av Vesle Gravdalstinden, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre da det plutselig er en bratt kant der GPS’en viser at det ikke skal være så bratt. Jeg går noen meter tilbake, og tråkker nedover med totalt hviteout og beveger meg mot Gravdalstinden. En vegg av fjell dukker plutselig opp tjue meter foran meg, og jeg står midt i noen skavelrester som har falt ned. Hvordan jeg skal ta meg videre er ikke så lett og svare på, men jeg ser at den forhåndsplanlagte ruten ligger litt til høyre for der jeg står, og jeg følger denne bratte veggen noen meter til jeg ser at det flater ut litt til høyre for der ruten er lagt. Jeg følger da fjellryggen videre mot Gravdalstinden.
Jeg tar meg en kvikklunsj på toppen og dagens eneste bilde. Ikke mye å skryte av akkurat, og fotsporene har allerede forsvunnet da jeg snur etter å ha vært på toppen i tre minutter. GPS’en tas opp, og jeg følger sakte, men sikkert i det samme ”sporet” på veg tilbake. Jeg kommer meg på breen igjen mellom Søre Smørstabbtinden og Sørvestre Smørstabbtinden, og sikten er lik null. Jeg har aldri opplevd dårligere sikt noen gang, og tuppen på skiene er eneste referanse. Jeg merker at jeg renner på skiene, men ser ikke at jeg endrer meg i forhold til bakken under.
I tiden jeg var på toppene kom det mellom tre og fem cm snø, slik at alle spor er helt visket ut på breen. Jeg staker derfor med den ene hånden og holder GPS i andre slik at jeg holder riktig kurs. Det føles nesten som en evighet frem til jeg når den kvistede løypen, og jeg blir nesten svimmel av alt det hvite i rundt meg.

På den kvistede løypen er jeg endelig i trygghet slik jeg ser det, og herifra går det kjapt til Krossbu.

[Atomsilda]

Uff Alexander....Har du ryggsekken full av dårlig vær eller?? Du må nok tilbake til Smørstabbreen med Sunniva i strålende sol. Dette var ikke verdt det! Nå får du pinadø ikke dra med deg dette været til lørdag!!

[oyvindbr]

Store Z-svinger høres kjent ut! Iblant med fiskebeinsvinger oppover for å skifte retning om det er hardt og bratt nok.

Kanskje greit at Austre Ringstind må vente til en seinere anledning, har ikke vært der sjøl, men har hørt at den har kjempeutsikt og fortjener knallvær.

Den turen til Gravdalstind hørtes direkte skummel ut. Du skulle nok ha vært med den gangen i oktober/november istedet.

Men det vitner om tæl å gjennomføre en sånn tur i de forholda, jeg hadde bare lagt meg igjen. Trur 75% av lørdagen gikk med til å ligge i teltet.

[askogvoll]

Tæl og tæl, hadde jeg bodd nærmere fjellet enn det jeg gjør, hadde nok turen blitt en annen gang Var nok en del skolearbeid som gjorde sitt til at jeg ikke var med dere i oktober/november, men men det finnes mange andre turer senere også

Været blir som det blir, lurer på når uværskvoten min er brukt opp jeg

[Nils]

Austre Ringstind skulle vise seg å være et mye større problem enn hva vi trodde på forhånd. Gråbein snur ved hammeren som sperrer veg for en videre ferd mot toppen. Jeg klarer å omgå denne hammeren ved å gå litt ned og til venstre for den, men på oppsiden av denne hammeren treffer jeg på et snødekt sva hvor at vannet sildrer under. Jeg synes det er for utsatt til å prøve meg, og med stadige påminnelser i form av små snøras over alt, tør jeg ikke krysse svaret.

Snodig hvordan forholdene svinger. Da jeg gikk opp på Austre Ringstind i mai 2000, gikk jeg stort sett samme vei som deg opp og ned ser jeg. Forholdene var klissvåt snø, og det gikk stadig små sørpeskred nedover sørflanken. Men ikke husker jeg noen hammer eller sva med snø under. Var helt greit å tråkke spor opp der da, og jeg kom til topps uten problem.

Ja, nå må du vel snart ha brukt opp kvoten med drittvær Alexander? Unner deg finvær nå på alle dine resterende turer! Å gå i tåke og snø er slitsomt i lengden ja. Man blir litt uttafor av å ikke ha noen punkter å se på, men nå har jeg heldigvis kun opplevd det et par korte ganger.

[askogvoll]

Hm, høres ut som det var ca samme forhold da jeg var der som du var der, kanskje jeg er hakket mer pyse enn deg på slike forhold..

Satser på at kvoten min er full nå, men ser at det trekker inn en del lavtrykk nå for helgen, og både Sognefjellet og Valdresflya er stengt. Kjøpte akkurat inn et par med kjetting nå, og håper det skal fungere som et skremsel på dårlig vær. Bruker jo å funke det å kjøpe reserveustyr på det å skremme vekk snø og annet siden man sjelden får brukt det..

Om du vil oppleve tåke en gang er det bare å melde deg på en av mine turer Nils