Åpent spørsmål til forfatterene av - Norges fjelltopper over 2000 meter

[Dag G - Evje]

I forbindelse med en ski-og topptur uke i Jotunheimen var vi 1. mai oppe på bla Store Rauddalstinden - 2157.

Vel hjemme igjen sitter jeg og blar i 2k boka om toppene vi var innom og leser om Store Rauddalstinden:

.

Vinter

Toppen er fult mulig å bestige vinterstid, men på grunn av potensiell rasfare bør man ha

erfaring i å vurdere dette. Det er bratt uansett hvilken atkomst man velger, og den generelle rasfaren

bør være minimal før man prøver seg på en vinterbestigning.

.

Selv om det var 1. mai var det vinterslige forhold.

Men vi oppfattet aldri toppen som spesielt bratt.

Vi skiftet fra ski til stegjern i skaret mellom fortoppen 1965 og Store Rauddalstinden,

men fant snart ut at dette ikke hadde vært nødvendig.

Ski med feller hadde greid seg, og vi fulgte også et skispor oppover til varden.

Nedfarten til skardet mot Vestre var heller ikke spesielt bratt.

Begge nedfartene gikk vi rettvendt nedover med stegjern.

Hadde vi lest kapittelet før oppstigning ville vi muligens ha sløyfet denne toppen.

Hvorfor har denne toppen "ras-advarsel" mens flere andre som vi opplevde som brattere ikke har ?

Spesielle skavl/vindforhold e.l. ?

Hilsen Dag

[morten]

Det kan nok være mange mangler og inkonsekvenser i det nevnte bokverket.

Ang. Store Rauddalstinden:

1) Jeg synes det er halvbratt. 2) På siden ut mot vestre er det delvis en skavl, men viktigst av alt: 3) 1. mai hadde vel ikke det jeg ville kalle vinterlige forhold. Mer typisk vårlige forhold. Snøen tint gang på gang, frosset på nettene og satt seg. Bortsett fra ev. sørpe / overflateskred var det vel neppe rasfare å snakke om 1. mai - det var rett og slett gode forhold for bestigninger i Heimen. Om vinteren (det var mer vår) er det andre typer skred som kan utgjøre fare: Løssnøskred (ikke så mye på disse rutene) og ikke minst flaksskred. Jeg synes begge de to aktuelle bakkene er halvbratte stedvis.

Men det er sikkert alltid rom for forbedringer, og den formuleringen var muligens noe overforsiktig, men det er viktig å være klar over at det var forsøkt å holde en relativt forsiktig linje mtp. skibestigninger / vinter, nettopp fordi forholdene varierer så mye. Det står det sikkert noe om om du leser innledningen.

Oppstigningene går normalt i en flanke. Hvilke topper som er brattere OG hvor ruta IKKE følger en ryggformasjon er det IKKE nevnt noe om vurdering av rasfare? Det vil jeg gjerne vite, for jeg jobber med 2. utgaven

[Dag G - Evje]

Nei det kan ikke være lett å beskrive alle tilfeller med få ord.

Et punkt som muligens mangler en gul trekant er oppstigninga til Mjølkedalstinden fra nordvest.

Her står det "en ganske bratt kneik på 1900 meter".

Dette punktet ville vært nesten umulig å passere uten stegjern og øks.

Glassert med is og ingen stein og tak å finne.

Men forholdene forandres hele tiden så det er vel ikke lett å sette en norm.

Men det er vel en del som har måttet snudd her vinterstid.

Opp og nedturen mot Midtre Raudalseggje fra sydvest mellom høydene 1748 og 1756 føltes også bratt og rasutsatt.

Muligens fordi vi gikk kneika begge veger i tett tåke og manglet holdepunkter.

Men som min turkamerat sa da vi var nede igjen sammen med flere kubikk med slush-snø vi løste ut:

"Her har vi brutt en barriere".

[Gal Krokfot]

Nå har forsåvidt Morten allereie redgjort for det (sitat: men det er viktig å være klar over at det var forsøkt å holde en relativt forsiktig linje mtp. skibestigninger / vinter) men Norges fjelltopper over 2000 meter er ikkje noko godt egna oppslagsverk over skitopper. Også Loftet som er ein av dei mest kjente skiklassikarane er kategorisert som "mindre godt egnet".

[Erling12]

Jeg har også reagert på dette med Loftet. Teksten burde endres i en ny utgave, for Loftet er jo tvert imot en meget bra skitopp som er omtalt i flere bøker, blant annet denne: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2367623

[Gal Krokfot]

Tja...

Du får heller lese Norges fjelltopper over 2000 meter som det den er, ei bok om sumarturer til fots og

der er den uovertruffen!

For skiturer finnes det betre bøker, blant anna den du omtaler.

[Erling12]

Det faktum at "Norges topper over 2000 meter" primært omtaler sommerbestigninger er ingen unnskyldning for å spre feilinformasjon om vinterturer. Når forfatterne først velger å skrive om vinterbestigninger bør de etterstrebe å gjøre det korrekt. Jeg vil tro at det har skjedd en glipp her, for Loftet er utvilsomt egnet for vinterturer. At det forekommer noen feil i så omfattende bøker kan nok de fleste forstå og tilgi. Men i en eventuell ny utgave er det selvsagt påkrevt at dette rettes opp.

[morten]

Loftet ble rettet opp allrede i 2. eller 3. opplag av 1. utgaven. Dvs. justert opp et par hakk ang. egnethet. Norges fjelltopper over 2000 meter er (og blir) ingen guide til skikjøring i Jotunheimen. Det er i første rekke en oversikt over Norges fjelltopper over 2000 meter med atkomstbeskrivelser, primært sommerstid, men prøver å gi så riktig informasjon som mulig om vinter også. Spesielt om topper som er godt egnet. Loftet var en glipp.

I tillegg kommer jo det faktum at jeg langt fra har vært på alle toppene i løpet av det som kan kalles vinterstid (les skisesong) og dessuten kommer det faktum at forholdene varierer mye mer vinterstid. Spesielt tidligere på vinteren.

Det kan jo forekomme at enkelte topper vi har angitt som mindre godt egnet (også i nyere versjoner av boka) for ski/vinterbestigninger under spesielt gode forhold faktisk kan være enklere (også teknisk) enn sommerstid.

At Friflytboka er mye bedre for skientusiaster og skibestigere er jo åpenbart, men det er også mye lettere å lage en vinter / skibok hvor man plukker x kremtopper egnet for skibestigninger, kontra gruppen Norges fjelltopper over 2000 meter, hvorav kanskje så mye som halvparten knapt blir besteget vinterstid.

Men Loftet - ja jeg legger meg paddeflat for dem som har 1. opplaget Samtidig som jeg synes den er både bratt og litt ukomfertabel stedvis med fjellski på isskare i april. Men på Randoski over myk slush-snø må den være en drøm

[Erling12]

Det er godt å se at det er rettet opp. Da er alt i orden.

At boken "Norges topper over 2000 meter" har sitt fokus på sommerlige forhold er helt naturlig. Det som imidlertid ville hevet den noen hakk, var dersom den hadde et eget kapittel om de toppene som er spesielt godt egnet for skibestigninger. 25-30 topper hadde vært nok. Det er tross alt mange tindebestigere som liker å gå på ski.