Duellen vol. 1: Kolåstind (Ørsta) vs. Ringstind (Luster)

[Erling12]

Siden turrapporter flest er temmelig like, går jeg for en ny vri med konkurranse mellom to topper. 30. april var jeg på Kolåstind på Sunnmøre, og dagen etter sto Ringstind i Jotunheimen for tur. Jeg har valgt å sette opp 10 diskutable kriterier hvor toppene får poeng på en skala fra 1 til 10:

Spektakularitet / utseende:

Kolåstind: Toppen ser både vakker og mektig ut, enten man ser den i bakgrunnen av et grønt jorde nedi dalen eller fra Stretet. Pent med breen foran. 8/10.

Ringstind: Jeg er usikker på om toppen bør kalles vakker eller skummel. Mektig er den i hvert fall, spesielt sett fra Ringsdalen. Den er imponerende og flott i formen. Råere, men ikke like ”skjønn”. 8/10.

Innmarsj/tilgjengelighet:

Kolåstinden: Så å si rett på. Stigningen opp mot Kvanndalen begynner umiddelbart og er kort, om lag en halvtime. Noe traurig bjørkekratt og råtten snø. Vått med småbekker overalt. 7/10.

Ringstinden: Ringsdalen er flott, og naturen blir gradvis mer dramatisk. Innmarsjen er dog noe drøy inn til ”det vanskelige punktet”. 5/10.

Utfordringer:

Kolåstind: En kjedelig utfordring er å ta seg opp til Kvanndalen. Siste snøbakken opp til Stretet er helt avhengig av snøforhold. Det kan være utglidningsfare, men sjansen for å forulykke må sies å være svært liten. Bratt opp det siste stykket mot toppen. Greit ved gode snøforhold, men farlig ved isete forhold. 6/10.

Ringstind: Selv om utfordringene ikke synes så mye verre enn på Kolåstind, får jeg en følelse av at det er mer ”seriøst” her oppe i denne ugjestmilde naturen. Snøbakken opp til fast fjell innerst i dalen utgjør en utglidningsfare, og et fall har vil nok være farligere enn et fall under Stretet gitt at snøforholdene er like – dette fordi det er mer steiner og lenger ned i Ringsdalen. Breen kan være ekkel hvis den er hard. Det siste stykket til toppen er bratt, og kan sammenlignes med Kolåstind. 7/10.

Utsikt:

Kolåstind: Forrevne tinder i alle retninger, dype grønne daler og fjorder langt der nede. Det er vanskelig å se for seg noe særlig mer vakkert og billedskjønt sammensatt enn dette. Det er spektakulært, det er luftig, det er variert. 10/10.

Ringstind: Utsikten er mektig, men mer monoton enn hos konkurrenten. Austabottind ser enorm ut herfra, og de øvrige Hurrungtinder er imponerende. Her er det fjell så langt øyet rekker. 7/10.

Omgivelser:

Kolåstind: Sunnmøre er et område med stor variasjon, og det er intet problem å kjøre ned fra en topp og bade i fjorden dersom man er barsk. Siden det er lavland blir dalene svært frodige, og fjordene setter en klar spiss på det hele. Det er et hav av turmuligheter - det er vanskelig å ønske seg noe særlig mer enn Sunnmøre når det gjelder dette. Den store høyfjellsfølelsen får man dog i mindre grad enn i Jotunheimen. 9/10.

Ringstind: Toppen befinner seg i et høyfjellsområde, men det er likevel kort vei til fjorden. Jotunheimen er forholdsvis gold, men Utladalen er grønn og ligger nær Ringstind. Som utgangspunkt for variasjon er Hurrungane blant de beste stedene i Jotunheimen. 9/10.

Nedkjøring:

Kolåstind: Først skråkjøring ned til Stretet, og deretter muligheter for variasjon ned mot dalen. Helningsgrad varierer en god del, og det er subjektivt hva som er det optimale. Etter min smak er dette en passe bratt nedkjøring. Et godt stykke er den også, men har mistanke om at det finnes en del vassere enn dette 6/10.

Ringstind: Breen er virkelig bra ned til under Midtre Ringstind. Dersom man holder seg oppunder denne får man en ny morsom bakke ned mot ”det vanskelige punktet”. Ikke verst nedover Ringsdalen heller til der det flater ut. 7/10.

Villmarksfølelse:

Kolåstind: Naturen er vill, men man har likevel følelsen av å være rimelig nær sivilisasjonen. 5/10.

Ringstind: Det føles relativt langt til sivilisasjonen når man beveger seg her oppe, men langt ned til veien er det ikke. 7/10

Ensomhet:

Kolåstind: En hyppig besøkt topp hvor man ikke kan forvente å være alene i høysesongen. 4/10.

Ringstind: En ekstremt populær topp som er sterkt preget av nærheten til Turtagrø. 2/10.

Avstikkermuligheter:

Kolåstind: Nabotopper kan besøkes – antallet avhengig av ferdighetsnivå. Sammenlignes med det som er vanlig i fjellheimen blir det imidlertid bare midt på treet. 5/10.

Ringstind: Store muligheter for avstikkere til de øvrige Ringstindene, Stølsmaradalstind og til og med Midtmaradalstind. 8/10.

Fasit:

Kolåstind: 60
Ringstind: 60

Poengsummen er altså lik. Dette er to verdige rivaler. Magefølelsen sier likevel at Kolåstinden er et ørlite hakk foran. Vinner blir dermed Kolåstind på overtid.

[ozzi]

Og jeg som et øyeblikk kanskje trodde at det var Tom som hadde skaffet seg et nytt nick

Ikke noen dum vurdering det der. Det største minuset med begge to er ALT for mange folk.

[essem]

Hehe.. fin vri. Nedkjøring ned breen på Kolåstinden (som heller ikke er vanskelig) så blir det 61/60

Enig med ozzi, de siste gangene jeg har vært på Kolåsitinden har jeg startet tidlig. Lite folk (har stort sett vært blant de 2-3 første) og nedkjøring på ikke altfor solvåt snø

[Erling12]

Undertegnede er litt slapp, men kunne tenkt seg å legge ut noen bilder. Kan noen gi en link til en side som fikser forminskning enkelt?

[Busken]

Undertegnede er litt slapp, men kunne tenkt seg å legge ut noen bilder. Kan noen gi en link til en side som fikser forminskning enkelt?

F.eks.

http://picasa..com/

Her kan du enkelt redigere bilder. Deretter trykk "eksporter" og velg "endre størrelse til" og legg inn antall piksler i lengderetningen. Lagre f.eks på skrivebordet og hent bildet derfra. Høyreklikk på bildet for å bekrefte at bildet er under 600kb. Husk at jo bredere bildet ditt er i forhold til høyden, jo flere piksler kan du ha og likevel komme under 600kb. Ikke bli overasket over at bildene kommer i motsatt rekkefølge på forhåndsvisningen. Det blir riktig når de kommer på FF.

Lykke til !

[Erling12]

Skal se å få gjort dette i løpet av dagen. Det er synd at dette ikke skjer automatisk i forumet, slik det gjør en del andre steder. Det er for dumt at alle må sitte hver for seg og redigere bilder når man kunne løst dette en gang for alle.

[Busken]

Skal se å få gjort dette i løpet av dagen. Det er synd at dette ikke skjer automatisk i forumet, slik det gjør en del andre steder. Det er for dumt at alle må sitte hver for seg og redigere bilder når man kunne løst dette en gang for alle.

Venter spent på bildene, Tom! Tror du overlever lengre på forumet om du bruker energi på dette enn på å diskutere hvem som angriper hvem og hvor teite moderatorene er.

Er forøvring enig i det med billedtilpasningen, men det går greit etter noen ganger når det sitter i fingrene. Lykke til!

[Erling12]

Da legger jeg ved noen bilder.

[Qme]

Likte framstillinga! Dette burde fleire byrje med, samanlikne fleire toppar frå forskjellege stader. Erling12 her har allereie funne ein mal, og sjølv om samanlikninga kan fort bli noko personleg(alle har forskjellege meiningar om ting(i dette tilfelle fjell)) så kjenner eg meg igjen på fleire av kriteria som blir nemnt, og som eventuellt manglar for å få 10 poeng. Sum var 60 poeng, reknar med det var av totalt 100 poeng? Dvs. at begge desse gigantane hamnar berre på 6/10 i gjennomsnitt??? Det må vel vere topp-kandidatar i det norske land på hvertfall 8-9?? Isåfall kva for ein topp får 10/10 lurer eg på!!?

[500fjell]

Morsom rapport med fine bilder fra to fantastiske fjell! Enig i det meste av bedømmingen, selv om jeg også støtter Qme sin konklusjon med rundt 8-9/10 alt i alt. Ja, hva er den perfekte tind mon tro?

[Erling12]

Ja, det kan virke snodig at så kjente topper bare får 6/10 i snitt. Jeg tror at folk ofte primært dømmer topper ut fra utseende, og der har begge disse fått høy score. Når man tar med alle de andre kriteriene viser det seg imidlertid at det finnes områder hvor toppene befinner seg mer midt på treet. Det er også et poeng i seg selv at skalaen skal brukes, og at det skal være ekstremt vanskelig å oppnå full score.

Jeg står derfor inne for poengsummen, men det er klart at en del vil nok bedømme ut fra andre kriterier eller ut fra resonnementer der de ulike kriteriene er rangert etter viktighet. For eksempel vil nok mange anse utseende og utsikt som mer avgjørende enn ensomhet og avstikkermuligheter. I min mal har jeg valgt å likestille dem, og jeg kommer til å følge denne på ny hvis jeg lager lignende sammenligninger i fremtiden.

[Qme]

Ja, den perfekte tind... Her er det nok fleire ting som spelar inn, men etter mi meining finn ein nok ikkje den gjevaste toppen i innlandet. Dette mest på grunn av mangel på ein djup og smal fjord som set landskapet i perspektiv. Nå er det sjølvsagt to forskjellege type landformer det er snakk om( Sunnmøre-Lyngsalpane vs. Hurrungane-Jotunheimen) men med høgd over 1500 meter rett opp frå fjorden, med kvasse eggjer, bratte renner, og eventyrlege sider så må denne 10/10-toppen finnast ved eit slikt område som har dei kriteria som er eg nemnte no. Det finst maaange rå, ville og uforgløymelege turar og fjell i andre fjellområder også, men når startbasis ligg på omlag 1000 moh, og det det elles er snakk om grått fjell og kvite vidder så langt ein kan sjå så får nok auget mitt eit meir harmonisk syn på dei ville tindane avbrotne av djupe fjordar på Vestlandet og i Lofoten/Lyngsalpane.

Er det andre meiningar om dette? Vil ikkje drage i gang ein kamp om kva som er flottast av Jotunheimen og Sunnmøre, det blir det berre bråk av og kan tadet individuelt seg i mellom ein annan gong, kom gjerne med konkrete eksempel på ein topp de meinar er flott og skil seg ut ifrå mengda

[Marcus]

Qme: Mulig at dette er et separat tema som burde skilles ut fra denne turrapporten, men jeg prøver meg på et svar likevel. Her er det nok mange forskjellige perspektiver ute og går, og det kommer helt an på hvem man spør. Klart at landskapet vestpå er mer dramatisk og forrevent enn det man vanligvis finner i innlandet. Men hvorfor skal dramatikken danne utgangspunktet for alle vurderinger?

Nærhet til fjorder er jo naturligvis en faktor som spiller inn. For min del har graden av "ensomhet", dvs. hvor langt fjellet ligger fra sivilisasjonen, mye å si for naturopplevelsen

Se f.eks. på Storronden til høyre på bildet nedenfor, etter min mening et veldig estetisk fjell, selv om det ligger langt fra nærmeste fjord og ikke er alpint på noen som helst måte.

Ellers var det en ny og interessant tilnærming til turrapportkonseptet. Jeg har også vært inne på tanken av en slags vekting av de ulike vurderingsfaktorene, men dette ville muligens bli altfor subjektivt.

[Qme]

Ja, heilt klart viktige punkt du kjem med der Marcus. Punkta "Ensomheit" og "Villmarksfølelse" er nok ikkje det ein tenkjer fyrst på når det gjeld Sunnmøre og Lyngsalpane og det blir akkurat her det ein må vege opp kva som tel mest for å finne forskjel på desse landområda, fjordstrøka eller innlandet. Og klart, nokre trivast best i slikt terreng og har nok sin favoritt topp frå eit av desse områda, medan ein som likar frilufts-følelsen, med telt og nokre dagars mars vekk frå liv og røre vel nok eit av dei meir langstrakte og rolege områda inne i landet.

[iaa]

Ja, det kan virke snodig at så kjente topper bare får 6/10 i snitt. quote]

Snittet bli 6.7/10, ettersom du bare har 9 kriterier, max 90 poeng.

Ellers er jeg enig i dine vurderinger av Kolåstinden hvis du velger standardruta. Turen kan imidlertid også gjøres som en rundtur med retur via Appelsinhaugen og opp Insterenna. Derfra har du en haug av variasjonsmuligheter med flere mulige topper. Nedkjøringen kan gjøres via den gamle NM-traseen som starter rett under toppen av Nordre Sætretind, eller du kan kjøre ned Midtudalen hvis du vil ha slakt terreng. Samlet vil dette vil gi turen til Kolåstind en betydelig høyere poengsum.

[oyvindbr]

Nå fikk jeg for sikkert hundrede gang lyst på tur til Sunnmøre!

Jeg klarer ikke å gi totalvurdering av topper. Noen kan ha et nesten perfekt utseende men kanskje ikke så spesielt flott utsikt, mens en "kjedelig" topp kanskje har en helt ufattelig fantastisk utsikt. Så jeg opererer med to separate graderinger. Men absolutt interessant å vurdere og gi topper poeng utfra kriteriene nevnt ovenfor!

Min personlige mening er at hav og fjord ikke er nødvendig for totalopplevelsen av en flott tind. Men selvsagt er det flott og gir landskapet en ekstra dimensjon. Sjøl synes jeg Norges mest fullvoksne tinder ligger i Hurrungane, særlig den høyeste delen, og Lyngsalpene, pluss Vengetind, Stetind i Nordland og enkelte stortopper (2300+) i Jotunheimen.

Jotunheimen og Lyngsalpene ligner hverandre på mange måter fordi de begge stort sett består av samme bergart, selv om de ellers ikke kan sammenlignes fordi førstnevnte er et høyfjellsområde i innlandet og sistnevnte er ei alpin halvøy omgitt av fjorder.

Egentlig synes jeg ikke Sunnmørsalpene ligner så spesielt mye på noen av disse områdene, husker ikke bergarten der, men den er iallfall anderledes. Fjella ser på en måte ikke fullt så solide ut, sjøl om de er forrevne og tøffe. Selvsagt har de fjordene rundt seg da. Og jeg slenger definitivt ikke dritt om dette fantastiske området bare så det er ettertrykkelig sagt!! Om noen påstår at dette er Norges mest varierte område så kan jeg ikke motsi dem. Og jeg har storkost meg på både Slogen og Skårasalen, førstnevnte i hele 7 timer, ville ha tid for meg sjøl etter at sistemann gikk ned. På tide å besøke noen andre og mindre folksomme topper der...

Nok avsporing, takk for interessant vinkling av turrapport!

[Erling12]

Ups, ser nå at det kun er 9 kriterier, ja Jeg mener jeg hadde 10 da jeg skulle skrive rapporten, men enten har jeg blingset eller jeg har glemt ett kriterium da jeg skrev den. Da kan det alltids åpnes for ett til hvis noen har forslag. 10 er et fint tall.

Det er mulig at Kolåstinden kunne hatt bedre score på avstikkermuligheter. Dette kommer an på hvor langt ned man må før man går opp igjen, og ikke minst ferdighetsnivå. Jeg vil nok stort sett ta utgangspunkt i mitt eget nivå, men må medgi at jeg ikke kjenner vanskelighetsgraden opp Insterenna. Jeg synes også det så ut som man kunne gå greit til fots et stykke på ryggen over topp 1045 og til Romedalstinden. Noen som vet noe om dette?

Jeg er imidlertid ikke med på at nedkjøringen kan få bedre score fordi den er bra fra Sætretindene. Når man må helt ned til Appelsinhaugen og opp Insterenna først, kan det ikke med rimelighet regnes som nedkjøring fra Kolåstind.

[essem]

Ellers er jeg enig i dine vurderinger av Kolåstinden hvis du velger standardruta. Turen kan imidlertid også gjøres som en rundtur med retur via Appelsinhaugen og opp Insterenna. Derfra har du en haug av variasjonsmuligheter med flere mulige topper. Nedkjøringen kan gjøres via den gamle NM-traseen som starter rett under toppen av Nordre Sætretind, eller du kan kjøre ned Midtudalen hvis du vil ha slakt terreng. Samlet vil dette vil gi turen til Kolåstind en betydelig høyere poengsum.

Midttudalen kan være grei i alle fall når Fladalsvatnet kan krysses eller en kan gå i kanten. Hvis isen er utrygg eller vatnet er åpent er det ikke så enkelt å passere forbi pga en bratt skavel i ca 30-40m lengde. Forholdene langs skavelen kan sikkert variere fra år til år. Når vi gikk der var det skumle snøbruer oppå skavelen, ikke noe alternativ å bryte gjennom å ramle i vatnet med ski på beina

Erling12, du skulle gått oppom Storegjøltinden (1338), så hadde du fått sett Kolåstinden fra en bedre vinkel enn å gå direkte fra Stretet. Se bilde

[ozzi]

Jeg synes også det så ut som man kunne gå greit til fots et stykke på ryggen over topp 1045 og til Romedalstinden. Noen som vet noe om dette?

Mener du topp 1075?

Du må et stykke ned fra Kvandalsskaret før du kan gå opp på denne ryggen. Ryggen er grei, men det er ganske mye løs ur opp på Romedalstind. Romedalstind er en artigere tur fra andre siden.

Artig turrapport dette her. Når det gjelder den gjeveste toppen i landet så blir dette alt for subjektivt til at det er mulig å kåre. Jo flere fjell du går på, jo vanskeligere blir det å finne en favoritt. Hvis du i tillegg har vært litt rundt i landet og besøkt fjellområder med forskjellig geologi og flora, blir det enda vanskeligere.

Min påstand er at hvis noen klarer å plukke ut en desidert favoritt i fjellnorge, så har man vært for lite på fjellet. Eventuellt at man er veldig opptatt av en faktor. For eksempel god utsikt, bratt nedkjøring, klatring osv.

[essem]

Romedalstinden SC, okv fra 2007. Der er gode bilder av både renner og rygger.

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8107&highlight=romedalstinden

Jeg er imidlertid ikke med på at nedkjøringen kan få bedre score fordi den er bra fra Sætretindene. Når man må helt ned til Appelsinhaugen og opp Insterenna først, kan det ikke med rimelighet regnes som nedkjøring fra Kolåstind.

Nedkjøring fra Kolåstinden kan gjøres rett ned breen, den er bedre og enkel nok for alle. For de som vil gjøre det litt vassere, ned i Romedalen. Edit: Slik de f.eks Berger, Hjorthaug og Helset gjorde på den vanvittige turen fra Langenestinden til Saudehornet

http://www.hjorundfjord.no/?komponent=artikkel&handling=les&artikkel=1748

...vi kan gi full gass ned mot Appelsin-haugen. Der møter vi andre skifolk som vi slår følge med opp mot Kolåstinden (1432 moh). På toppen har skodda letta, sola skin og utsikta er til å grine av. No ventar den mest spektakulære nedkøyringa på heile turen; 1200 høgdmeter ned renneformasjonane mot Romedalen. Vel halvvegs nede i den første renna kjem vi til eit stup og må av med skia og klatre over i neste snørenne. Deretter er det krusing i stor fart ned mot Kubbestøylen. Stemninga er ekstatisk.

Etter 15 timar, 10 000 høgdmeter, ti brødskiver og like mange liter vatn, må ein vedgå at det var slutt på kreftene og at leskedrikken i målområdet var umåteleg god.

[Erling12]

Jeg så feil på kartet. Det jeg egentlig siktet til var toppene som ligger rundt den botnen som Appelsinhaugen ligger i. Spørsmålet er dermed om man kan gå fra Kvanndalsskaret over toppen på cirka 1100 moh (høyde ikke angitt på kartet) og ryggen videre til topp 1211, eventuelt enda lenger mot Sætretindene?

[essem]

Du kommer deg ikke til 1211 på noen enkel måte via den ryggen. Når jeg var på 1211, som forøvrig kalles Lisjehornet, satt jeg på skrevs over toppen og kikket ned ei tøff egg. Insterenna er ikke brattere enn å gå opp på Kolåstinden.

[Erling12]

Nedkjøring fra Kolåstinden kan gjøres rett ned breen, den er bedre og enkel nok for alle.

Har fått med meg dette, men det fordrer at det er en god del snø. Det er glatte og bratte sva der som må være dekket. Det er kanskje utsatt for flakskred også?

Insterenna: én ting er bratthet, noe annet er faren ved en eventuell utglidning. Det sistnevnte har tradisjon for å skremme meg mer enn det førstnevnte. Hvordan er dette ved Insterenna? Glir man langt? Er det stein under? Noen stup i nærheten? osv.

[essem]

Så lenge det ikke har sklidd fram sprekker er det greit. Med riktig linje på vårfast snø er det bare vanlige slushskred som er relevant. Det er vel ikke brattere enn såvidt over 30 grader i rundt 100hm helt nederst. Det er ikke vanskelig å treffe rett linje.

[essem]

Bilde av insterenna

Ca 40 grader.