Væske, snø og mineraler

[rotehodet]

Jeg ble en erfaring rikere i påsken. En litt "kjedelig" en sådan.

Turen gikk fra Evenesdal, en dal litt sør-øst for Rognan traktene i Saltfjellet. Målet var å gå rundt Satertind, gjennom Rykkjedalen, et lite sveip innom Tintodalen, og videre inn Storengdalen for de som er kjent.

Vi spente skiene på kl 0800 en morgen, ryggsekken var pakket med det nødvendige, inkludert 2 Imsdalflasker à 6 desiliter, og en termos med kaffe. Været og føret så ut til å bli kjempebra, skareføre og masse sol. Målet var å gå 1000 høydemeter på relativt kort avstand, gjennom et "pass" (trången i rykkjedalen) for så å komme ut på andre siden, og fortsette rundt fjellet hvor turen gikk slakt nedover tilbake til bostedet. Turen var på snaue 3.5 mil. Først et par kilometer på flat strekke, fem kilometer opp fjellheimen, deretter drøye 2 mil slakt nedover rundt fjellet før vi kunne si oss fornøyd.

Allerede klokka ni på morgenen så varmet sola såpass at jeg vrengte av meg skalljakka og lua, og gikk bare i ullundertøy og en tynn fleecegenser over. Problemet var at jeg ikke var helt fysisk forberedt på alle de høydemeterne så jeg inntok masse vann på turen opp. Allerede på "passet" gikk jeg tom for vann, samt at jeg fikk i meg et par kopper md kaffe under lunsjen. Frem til passet hadde føret vært topp, litt nysnø over skaraen.



Jeg regnet med at de siste 2.5 milene gikk greit, bare å stake seg hjem på det flotte føret mens sola steiket.

Det gikk selvfølgelig ikke slik, allerede en kilometer etter "passet" begynte vi å stampe, og stampe, ingen glid i hele tatt, sola steika og jeg svettet som en gal. Musklene begynte å syre siden vi måtte stampe hele tiden. Tørsten var enorm, jeg spiste snø på hver tiende meter, men ingenting hjalp. Jeg spiste enda mer snø, men fortsatt skrek kroppen etter mer væske.

Etter nesten åtte timer kom vi tilbake til bostedet - jeg fikk i meg ikke mindre enn to liter bekkvann på noen få minutter. Og endelig var jeg ikke tørst lenger. Jeg tenkte fælt på hvorfor kroppen ikke reagerte på all den snøen jeg hadde inntatt, det burde i grunn fungere greit.

Dagen etter var jeg hos et par bekjente som driver en naturgård, og har god erfaring fra bl.a alpene med guiding i fjellet, og kan alle triksene i boka. Jeg spurte hvorfor det var slik at snøen ikke døyvet tørsten min, og svaret var så enkelt som at snø ikke har de salter(samt mineraler og andre sporstoffer) som kroppen trenger for å fungere ordentlig.

Tipset er derfor å ta med seg spesielle tabletter med salt og mineraler når man skal koke snø på fjellet, for å få i nok salter, mineraler og andre sporstoffer.

Konklusjon: salt er et mineral kroppen må ha. spesielt når man er i aktivitet.

[oyvindbr]

Vi hadde forresten Saltfjellet som et av alternativene dersom Dovrefjell eller Rondane bare skulle få drittvær i uka før påske. Men Rondane fikk altså masse fint vær. Uansett gleder jeg meg til å utforske Saltfjellet en gang.

Det å gå tom for væske er ubeskrivelig tungt. Den som vet hvordan det oppleves trenger ingen forklaring, men å formidle hvor kraftløs man blir er så og si umulig. Snø hjelper ikke stort, men det er godt å putte i munnen likevel. Salt er nok viktig å tilføre, blir som regel endel saltstriper både på sekk og jakke etter slitsomme turer.

[Batong]

Salttabletter er normalt ikke nødvendig når man er på vintertur, nok salt får du som regel i deg fra maten.

Derimot er det ingen god idê å spise snø, resultatet blir ofte at du blir enda mer tørst. Snøen bør enten smeltes på kropp i flaske mot brystet eller på en brenner.

Dette er forøvrig en fin bok, med et avsnitt om akkurat det å unngå å spise snø.

http://books.google.no/books?id=UbZP7-M91wUC&pg=PA335&lpg=PA335&dq=spise+sn%C3%B8&source=bl&ots=qA8QXw4XVc&sig=lCXBB5SHLUGirRmV9VsjXQQS1w0&hl=no&ei=IcnoSbevMMvN-QayltHYBQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6#PPA335,M1

[afe]

Etter nesten åtte timer kom vi tilbake til bostedet - jeg fikk i meg ikke mindre enn to liter bekkvann på noen få minutter. Og endelig var jeg ikke tørst lenger. Jeg tenkte fælt på hvorfor kroppen ikke reagerte på all den snøen jeg hadde inntatt, det burde i grunn fungere greit.

Ein skal ha i seg veldig mykje snø for å få i seg 2 liter vatn... Eg vil tippe at den snømengda du greide å få i deg, rett og slett ikkje monna.

[villmarkingen]

Tror nok jeg ville prioritert å ta en kort pause for å smelte litt snø til drikkevann, evt få noe mat i kroppen.

Hodet gjør som kjent ikke de beste avgjørelser når man er sliten............

[rotehodet]

jeg er litt usikker om det hadde hjulpet, for jeg spiste relativt (mye?) snø de siste to milene. jeg ble rett og slett aldri mett på væske.

disse guidene som er nevnt i første innlegg mente jeg kunne forspise meg på snø, men det ville nok ikke hjulpet fordi snø er uten mineraler. (salter)

jeg sjekket dette fenomenet litt nærmere på wikipedia:

http://en.wikipedia.org/wiki/Salt

"

Health effects

Sodium is one of the primary electrolytes in the body. All four cationic electrolytes (sodium, potassium, magnesium, and calcium) are available in unrefined salt, as are other vital minerals needed for optimal bodily function. Too much or too little salt in the diet can lead to muscle cramps, dizziness, or even an electrolyte disturbance, which can cause severe, even fatal, neurological problems.[31]

*VIKTIG*

Drinking too much water, with insufficient salt intake, puts a person at risk of water intoxication (hyponatremia). Salt is even sometimes used as a health aid, such as in treatment of dysautonomia.[32]

The risk for disease due to insufficient or excessive salt intake varies because of biochemical individuality. Some have asserted that while the risks of consuming too much salt are real, the risks have been exaggerated for most people, or that the studies done on the consumption of salt can be interpreted in many different ways.[33] [34]

"

ps! de to imsdalsflaske ble delt på to personer, glemte å nevne det i første innlegg

Lærdom : ta med mineraltabletter(spesielt salt?)

[Fjellbukken]

Hvor fikk inuittene sitt salt fra?

[200-meter samler]

Hvor fikk inuittene sitt salt fra?

havet?

[rotehodet]

på samme måte som vi fikk det i norge i sin tid ?

kokt saltvann, saltet og tørket kjøtt, kjøtt / fisk samt en hel del annet vil jeg tro.

han som ga meg rådet har forresten tilbragt to år av sitt liv med inuittene i alaska, primært for å lære om hundesledeføring og bygging av sledene på den gode gamle måten.

http://www.arctivity.com/de/

[villmarkingen]

Hvor fikk inuittene sitt salt fra?

De spiser jo tilnærmet alt på de dyrene de slakter.....mage, hjerne ++++

de får i se mye salter der...

[Fjellbukken]

Så hvordan fikk de i seg saltet hver dag mens de var ute å gikk tur?

[rotehodet]

dette blir bare antagelser fra min side, men jeg tror ikke iniuttene har med seg kvick lunsj når drar for å hente fangsten sin.

jeg vil tro iniuttene i likhet med samene, eller andre urinvånere, spiste mye tørket/saltet kjøtt når de var på farta. i tillegg spiste de av fangsten sin under fangstjakta. får vel også føye til at de spiste blodrikt kjøtt, eller tilberedte blodet med fett o.l. (eventuelt drakk?)

dette er etter hva jeg har fått høre så næringsrikt at man ikke trenger stort med næring når de var på tur.

kilde: reingjeter fra gamledager