Glittertinden: Isfonna på toppen snart borte!?

[morten]

Sjekk dette bildet:

http://www.fjelletibilder.no/gallery.php?wm=picture.gallery&id=4718&mode=new&id2=1&position=3

Tatt 2006 på Glittertindens høyeste topp. Med personen en normalt høy jente som referanse, kan man jo estimere isens tykkelse. Det er ikke mye igjen.

[Dag G - Evje]

Huff, trodde av overskrifta at hele toppen var vekk....

Vel, klimaendringene får vi bare ta inn over oss.

Om de er -man made- eller ikke.

Ingenting i naturen ser ut som å være statisk.

Men synd at "toppen" forsvinner i vår tid.

[Erling12]

Det er interessant å se, men jeg skjønner ikke de dystre emoticonsene du legger til i hovedinnlegget. Hvorfor er det så trist at fonnen minker? Breer øker og minker over tid, påvirket av ulike faktorer. Slik har det alltid vært.

[Fjellbukken]

Tenk når vi får Furuskog på Hardangervidda igjen

[morten]

Hvorfor er det så trist at fonnen minker? Breer øker og minker over tid, påvirket av ulike faktorer. Slik har det alltid vært.

Hvis man liker breer, fonner, snø og is, er det klart man synes det er trist når det minker og blir borte. At det er slik som skjer er greit nok, men det må da være lov å synes det er trist for det. Toppbreen har lenge vært et ikon i Fjell-Norge. For noen år siden ble toppbreen målt til 12-13 meter. På dette bildet er den vel ikke mer enn rundt 5 meter? Syntes det var litt oppsiktsvekkende. Har ikke sett bilder som viser toppbreen så tynn tidligere.

[Alek]

Breen på Glittertind er jo selve prikken over i-en på denne toppen. Glittertind i seg selv er ikke den mest spektakulære toppen i heimen. Massiv og flott er den, men det er breen som gjør susen. Da jeg var der første gang i 94 var breen flott og svulmende. Dette bildet gir meg grøssninger.

[Joker]

Dere får gjøre som i Tyskland, der legger de en reflekterende presenning for å ta vare på breene.

[Dag G - Evje]

Klimaendringene merkes mest i nord og på de høyeste toppene.

Et typisk eksempel.

Nå var vel 2006 ekstrem med hensyn på å gi breene juling.

[amroren]

Man-made eller ei, helt vanlig eller ei - enig i at det like fullt er trist. Er jo isen som gjør denne toppen til det den er.

[afe]

Tenk når vi får Furuskog på Hardangervidda igjen

Furuskog vil nok uansett ta noko tid, ettersom ei furu rett og slett brukar nokre år på å vekse seg til.

Fyrst vert det nok ugjenomtrengeleg bjørkeskog, men det kan gå raskt.

[essem]

Sikkert trist at breer forsvinner, eller endrer seg.

Klimaendringene merkes mest i nord og på de høyeste toppene.

Et typisk eksempel.

Nå var vel 2006 ekstrem med hensyn på å gi breene juling.

I Norge har breer blitt kraftig redusert etter den lille istid, det er det liten tvil om. Vi snakker tross alt om brearmer som gikk fram adskillige km i den perioden. Dette har normalisert seg. På NVE sine sider ligger det statusrapporter med kurver over utvikling fra tilbake til rundt 1950 for noen få breer, noe nyere for de fleste. Der er mønsteret klart. Breene i innlandet i SørNorge minker, mens de maritime breene i SørNorge øker. Dette må ha sin årsak i endringer i nedbørsmønsteret, fordi gjennomsnittstemperaturen langs kysten har økt i samme periode, dog mest om vinteren. Mener at Svartisen, eller deler av den, også har fått økt massebalanse de siste 30-40 årene.

Altså, mitt tips til hvorfor Glittertinden får redusert bre er mindre vinterakkumulasjon. Når vindmønsterene snur, når mer nedbør faller øst for vannskillet (istedet for vest for..), da vil Glittertinden igjen øke.

[morten]

Det var en periode hvor kystnære breer gjennom stor vinterakkumulasjon fikk økt massebalanse, spesielt siste del av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Men iflg. NVE er tendensen så langt i dette århundret at alle breer minker.

[essem]

Se denne Morten,

http://webb.nve.no/FileArchive/79/massebalansem%E5linger_lma.pdf

(klipp og lim linken, takler ikke å i url'n ser det ut til)Jeg fikset det - Kjell Iver

Mulig kurvene tupper litt ned etter 2000, men i sum viser det at innlandsbreene og de maritime breene har hatt ulik utvikling. Så vet vi også at 2007 og 2008 var snørike år i vest, jeg finner ikke oppdaterte massebalansemålinger men tipper disse er stigende. Har lagt merke til dette også på størrelsen på snøfeltene som "oversomrer", noen av de som har vært vekke noen år har nå kommet tilbake.

[Erling12]

Hører Jostedalsbreens armer inn under "maritime"? Det er iallefall på tide at disse vokser igjen. Jeg var inne ved Briksdalsbreen i 2007, og den var da et tristere syn enn noen år tidligere. Det samme gjelder Bøyabreen (Bøyumbreen) og Supphellebreen.

[Dag G - Evje]

Ser flere bruker ordet "trist" om utviklingen.

Men hvem er det som ønsker seg tilbake til den lille istid.

Den lille istid begynte i mai 1315.

Da regnet det nesten kontinuerlig i Vest-Europa fram til sommeren 1322.

Dette falt mest som snø i høyden.

Sult og stagnasjon var resultatet.

Deretter fortsatte det med perioder med kaldt og regnfult vær fram til slutten av 1800 tallet.

På midten av 1880 åra ble nesten ikke gresset grønt på sommeren på min hjemplass.

Dette var med på å skape en massiv emigrasjon til Amerika.

Nei da har vi bedre klima nå. Får heller tåle at isen på Glittertind minker.

[Erling12]

Tror vel de færreste ønsker seg noen ny lille istid, men heller en viss økning slik at brearmene fortsetter, eventuelt gjenoppstår, som de fantastiske attraksjonene de er/var. Det går an å barbere seg uten å kappe av hele hodet.

[morten]

Ser flere bruker ordet "trist" om utviklingen.

Men hvem er det som ønsker seg tilbake til den lille istid.

Den lille istid begynte i mai 1315.

Da regnet det nesten kontinuerlig i Vest-Europa fram til sommeren 1322.

Dette falt mest som snø i høyden.

Sult og stagnasjon var resultatet.

Deretter fortsatte det med perioder med kaldt og regnfult vær fram til slutten av 1800 tallet.

På midten av 1880 åra ble nesten ikke gresset grønt på sommeren på min hjemplass.

Dette var med på å skape en massiv emigrasjon til Amerika.

Nei da har vi bedre klima nå. Får heller tåle at isen på Glittertind minker.

Tipper historiene om de verste uårene har blitt litt ekstra spisset og ikke stemmer helt med virkeligheten. Visst var det sikkert spesielle år, men fine dager fanst sikkert.

Jeg kunne godt tenkt meg et mer brevennlig klima. Det finnes nok andre steder på kloden med et mer vennlig klima. Men vet at de mange nordmenn heller vil ha palmer og kort vinter her.

Essem: Grafen "din" går til 2003. Jeg sa ikke noe på at det forskjell på mer kontinentale og kystnære breer i Norge, det er det definitivt. De kystnære breene i Norge har dessuten klart seg eksepsjonelt godt også i en global sammenheng, hvor breer på alle kontinenter har smeltet mye. Perioden 1985-1995 ca. (lenger på Nigards for den har lang reaksjonstid) var spesiell. Men den fallende kurven på alle breene har stort sett fortsatt alle år etter 2003 (med få unntak) og med enkelte ekstremår som virkelig gjorde innhugg. Dette iflg. en av signaturene i rapporten du linker til.

Men det var ikke ment å starte noen klimadebatt. Det var bare en observasjon at et kjent fjell i Norge, som delvis har blitt så kjent og kjært pga. sin hvite kappe på toppen. Glittertinden uten toppbreen blir mest som ei høy steinrøys med stup mot nord.

[essem]

Hører Jostedalsbreens armer inn under "maritime"? Det er iallefall på tide at disse vokser igjen. Jeg var inne ved Briksdalsbreen i 2007, og den var da et tristere syn enn noen år tidligere. Det samme gjelder Bøyabreen (Bøyumbreen) og Supphellebreen.

Ut fra NVE sine kurver er Nigardsbreen maritim, så da er vel hele Josten regnet for å være maritim.

Morten, når breer øker/minker er det jo fordi det er svingninger i klimaet

På den linken jeg la inn ser en hvor få observasjoner vi har på endringer i masse, det er veldig mange breer der det først ble startet målinger på 1990-tallet. Før ca 1960 er det veldig lite å gå på, men det finnes en del lokale observasjoner av brefrontene langt tilbake i tid. Iom at disse gjenspeiler trykket fra platået så sier de også noe om massebalansen. Framrykkene under den lille istid var svært dramatisk for de som ble påvirket, gårder måtte fraflyttes. 90m årlig (snitt) framrykk over en periode på 50 år, DET kaller jeg store endringer.

[Erling12]

90m årlig (snitt) framrykk over en periode på 50 år, DET kaller jeg store endringer.

Jeg regner med at det var svingninger i bruk av bil som forårsaket den lille istid? Kanskje det var en finanskrise eller oljekrise på den tiden...

[essem]

Hehe.. den sammenfalt i alle fall godt med Maunder Minimum. Men siden du nevner det, noen mener det har sin årsak i svartedauden som drap minst 50 millioner mennesker i Europa... eller rundt 75 mill på verdensbasis. Mindre jordbruk = mer skog/binding av CO2.

[Nils]

Breen på Glittertind er jo selve prikken over i-en på denne toppen. Glittertind i seg selv er ikke den mest spektakulære toppen i heimen. Massiv og flott er den, men det er breen som gjør susen. Da jeg var der første gang i 94 var breen flott og svulmende. Dette bildet gir meg grøssninger.

Ja, uten breen blir den jo nærmest bare en hø til i øst-Jotunheimen. Utrolig hvor nedsmeltet breen var på bildet Morten linket til i første innlegg. Stusselig syn.

Jeg fant et bilde på:

http://www.fjelluft.com/jotunheimen/jotunheimen300705/index.html

som er tatt i månedsskiftet juli-august 2005, altså året før:

http://www.fjelluft.com/jotunheimen/jotunheimen300705/P8020216-r.jpg

Har skjedd mye på et år, selv om det fort kan gå andre veien også, forhåpentligvis.

[Gjest Otto Støver]

Det er vel litt drøyt å skrive at Glittertind er borte, selv om den høyeste delen av topen skulle smelte bort. Hvor høy Glittertind blir da i forhold til øvrige fjelltopper er jeg ikke sikker på, men borte blir jo ikke fjellet.

Det er noe verre for de stakkars svenskene. Deres høyeste topp, Kebnekaise Sydtoppen, er målt i 2008 og høyest med 2104 meter. Det er faktisk en meter mer enn året før. Men dersom toppen smelter helt ned. så er den bare 2060 meter. Jeg tror det gjør toppen til nr 4, selv Kebnekaise nordtoppen blir høyere. Det blir det mange som må gjøre en ny tur for å ha vært på Sveriges høyeste fjell.

http://www.dn.se/nyheter/vetenskap/sydtoppen-fortfarande-hogst-i-sverige-1.743740

[Esp1Holm]

For ordens skyld: Toppen av Glittertind er snedekt - ikke et breplatå. Det er derfor mye større årlige variasjoner enn for bre (is).

[Tassemark]

Det er vel litt drøyt å skrive at Glittertind er borte, selv om den høyeste delen av topen skulle smelte bort. Hvor høy Glittertind blir da i forhold til øvrige fjelltopper er jeg ikke sikker på, men borte blir jo ikke fjellet.

Det er noe verre for de stakkars svenskene. Deres høyeste topp, Kebnekaise Sydtoppen, er målt i 2008 og høyest med 2104 meter. Det er faktisk en meter mer enn året før. Men dersom toppen smelter helt ned. så er den bare 2060 meter. Jeg tror det gjør toppen til nr 4, selv Kebnekaise nordtoppen blir høyere. Det blir det mange som må gjøre en ny tur for å ha vært på Sveriges høyeste fjell.

http://www.dn.se/nyheter/vetenskap/sydtoppen-fortfarande-hogst-i-sverige-1.743740

Den artikeln hade gått mig förbi, glädjande att toppen var högre i somras, men det anade jag när jag såg den från olika toppar i somras.

Hoppas massbalansen blir positiv för Skandernas glaciärer månde de vara norska eller svenska!

[Alek]

For ordens skyld: Toppen av Glittertind er snedekt - ikke et breplatå. Det er derfor mye større årlige variasjoner enn for bre (is).

For ordens skyld så er Glittertind absoludt bredekt, det hvet vi alle som har krabbet oppover den glatte isen på en sensommerdag. Men at det er store variasjoner i snødekket oppå isen er sant.