Kosetur fra hytte til hytte, en hyllest til Rondane! (01-06.april 09)

[oyvindbr]

Denne turen hadde jeg avtalt med Erling for noen måneder siden. Egentlig tenkte vi på Dovrefjell, men værutsiktene gjorde at vi ombestemte oss. På grunn av forholdsvis dystre værutsikter totalt sett uansett hvilket område vi valgte så bestemte vi oss for å prøve å gå fra Hjerkinn til Lillehammer. Det var det østligste alternativet, noe som betydde mindre nedbør.
Erling fikk meg endelig med på en hytte til hytte-tur, for første gang siden 1995. Og betjente hytter kan absolutt ha sin sjarm! Jeg skal jo ligge masse ute likevel senere i løpet av året, ja det er nok ikke spesielt lenge til heller. Så dette gjorde jeg med god villmarkssamvittighet.
Med unntak av lørdagskvelden da det ble 130 gjester på Rondvassbu syntes jeg det var ålreit. Skikkelig feriefølelse å få alt fiks ferdig servert, ikke ofte jeg opplever det. Selvsagt fikk jeg et par toppovernattingsabstinenser underveis, men det får jeg tåle.

Det viste seg at denne turen hadde andre typer kvaliteter enn det jeg er vant til på tur! Blant annet skikkelig trivelig betjening på Grimsdalshytta, hyggelige tyskere som tilfeldigvis fulgte samme ruta som oss, og ikke minst veldig god mat, spesielt på Bjørnhollia.
Men best av alt var likevel været som ble mye bedre enn vi kunne håpe på!

Fra Hjerkinn til Grimsdalshytta var det helt ordinært vær, men altså heller ikke dårlig. Det jeg husker best er alle gjennomslaga i snøen ned bjørkeskogen mot hytta. Ga opp til slutt og gikk til fots der løypa var hardtråkket.

Neste etappe gikk til Dørålseter gjennom Dørålglupen. Spennende passasje dette her. Liker meg alltid i sånne pass eller skar.

På fredag gikk vi til Rondvassbu. Turen over Rondvatnet var en lidelse! Bare en tredjedel av halve Gjende, men likevel, ingenting er mer slitsomt for meg enn å prøve å holde anstendig tempo over store uendelige vann mens skia stadig vil motsatt vei. Erling viste ingen svakhetstegn.

Jeg sovna på rommet vårt på Rondvassbu en drøy times tid, men da jeg våkna og oppdaga bedring i været fant jeg ut at middagen i grunnen var mindre viktig. Her gjaldt det å utnytte de siste timene med dagslys og komme seg til topps på Storronden! Dette passet meg bedre. Uendelig mye bedre å labbe jevnt og trutt oppover med feller enn å skli verre enn bambi på isen!
Det ble en flott solnedgang på toppen, og humøret var på topp! Nå var en flott topptur i boks, og morradagen skulle i følge yr bli perfekt.

Det ble den da også. Erling ville på Storsmeden som han manglet fra før. Jeg hadde vært der 2 ganger, men hadde ingenting i mot en ny tur dit. I ettertid angrer jeg ikke et sekund. Kan ikke være mange Rondetopper som kan stille opp med den utsikten! Med den for anledningen småluftige og snøharde ryggen til topps og utsikten som lønn for strevet ble jeg grepet av akutt Rondane-sentimentalitet. Her ligger hjertet av Norge! Jeg vet hvor glad jeg er i Jotunheimen, og ting står ved lag, men Rondane har også ting Jotunheimen ikke har. Rondane er på en måte mer trollske og massive hvis en ser bort fra det råeste heimen har å by på. Det blir liksom alpine fjell mot massive fjell, og de kan ikke helt sammenlignes, men Rondane er absolutt det mest rotnorske jeg kan forestille meg!
At Rondane kan bli stemplet som kjedelige var ikke til å fatte på en dag som denne lørdagen.
Jeg falt pladask!

Erling var fornøyd, og det hadde han helt rett i, for dette var turens fineste opplevelse for meg også. Men jeg ville på en ny topp også, aller helst to. Vinjeronden var seig som juling, jeg gispa etter luft og led en forferdelig åndenød. Jeg liker å tru at jeg er seig og sprek, men omtrent på hver eneste topptur blir jeg innhenta av livets triste realiteter. Jeg er for tung til dette her!

På toppen av Vinjeronden så Slottet ganske overkommelig ut i distanse, og ikke var skaret spesielt dypt heller. Men det var etterhvert så isete at jeg ikke tok sjansen. Fantaserte om istykkerrevet ansikt eller en kropp som går kast i kast nedover for å avslutte med bakhodet i en skarp stein. Så jeg snudde og koste meg med Vinjeronden i stedet. Her var det hovedsakelig den digre veggen på Storronden som tok prisen. Artig var det også å se Rendalssølen i det fjerne, toppen jeg har tenkt masse på i over et år nå. Mer sentimentalitet var ikke til å unngå. Denne dagen hadde gjort meg fullstendig Rondanefrelst! Tenk å kunne overnatte på toppen her da!!!

Dagen etter ble det Rondvatnet igjen i kjedelig vær. Bjørnhollia var målet via Langglupdalen. Erling valgte raskeste vei ned dalen, men jeg fikk lyst på Digerronden da været bedret seg. Men hva hjelper det med fint vær når vinden prøver å fortelle deg at du ikke er velkommen til topps Denne vinden var verre en Skogshorn i november. Måtte krabbe siste stykket til toppvarden for å være sikker på å ikke bli blåst utfor kanten. Jeg lot Midtrondene og Høgronden være i fred og tok raskeste vei ned i dalen igjen.

Til slutt kan jeg oppsummere at Bjørnhollia var en koselig plass, og at Illmanndalen var enkel å gå, men treningsløypa fra Mysuseter til Raphamn fikk meg nesten til å gå fra konseptene. Var ikke innstilt på mer slit nå, men den gikk jo stadig opp og ned, og uten feller duger jeg som kjent ikke. Erling virket uforskammet pigg

Takk til Erling for en minneverdig tur jeg kommer til å huske lenge! Det ble mye ålreit fjellprat underveis, og jeg fikk et nytt syn på hyttelivet.
Men gleder meg selvsagt til mer kummerlige forhold etterhvert

Lillehammer gadd vi ikke bry oss om etterhvert, Rondane var altfor innbydende til det

Ble endel tull med skaleringen, så flere bilder kommer seinere. Ble litt rot dette her...

[oyvindbr]

Litt flere bilder.

[Mayhassen]

Rondane er et bra område, ikke kjedelig i mine øyne heller. Har stått på slottet 3 ganger før, det var denne toppen som også var min første 2k, så jeg liker å lese om og se bilder fra Rondane.

Takk for rapport, og for fine solnedgangsbilder, herlig stemning

[Dag G - Evje]

Flott tur det Øyvind.

Topptur i Rondane med mye godt vær er ikke å forakte.

Har ligget i BC på selvbetjeningsdelen på Rondvassbu.

Den brente ned kort tid etterpå.

Har det kommet noen ny ?

Ser ut som lite snø ved Digerronden

[TL]

Nydelig turrapport

Bildene taler jo sitt tydelige språk, men viktigere (for meg) er at du evner å formidle stemninger gjennom tekst. Kjenner meg igjen når det gjelder litt skrantende form på denne tida av året. Trøsten er at den bruker være bra i august, da det er dags for ukestur. Apropos overnatting på fjelltopper - anbefales på det varmeste under stabile værforhold. Er du heldig finner du et gammelt og ødelagt flysignal (trig.punkt) som du kan lage bål av. Ekstra varm sovepose er også en fordel.

Lurer forresten på hva navnet Rondane betyr. Kan det ha noe med "rand" å gjøre?

[oyvindbr]

Ja Rondane ble en slags åpenbaring for meg under de rådende forholda. Ingen tvil om at Rondane kan frelse folk i form av 2k-samling.

Hadde vel egentlig glemt helt det med den brannen, har ikke fått med meg om det har kommet noen ny selvbetjeningsdel. Ikke verdens mest observante fyr jeg...

Jeg har forresten lest et sted at Rondane har navn etter Rondvatnet, og det stemmer at det har noe med rand å gjøre, akkurat samme grunn til at Randsfjorden heter det den gjør.

Kanskje lettere å finne sånne ødelagte trigpunkt på litt lavere topper enn 2k-toppene... Og hvorfor ikke? Jeg kan godt tenke meg å fyre et lite bål på en topp som ligger mellom 1000 og 1300 moh! Nå ga du meg en aldri så liten inspirasjon TL.

[Nils]

Så det ble Rondane på dere ja. Så jo ut som dere virkelig hadde en kanontur Øyvind! Ble misunnelig på dere nå; for et vær a'gitt! Det hadde dere flaks med. Jeg vet hvor viktig godvær er for deg Øyvind. Omtrent like viktig som for meg. Så det var fint å se at dere hadde slik klaff med turen!

Artig å lese turrapportene dine Øyvind! Du beskriver så godt slitet også, noe jeg kjenner meg så altfor godt igjen i. Det er ikke alltid bare fryd og gammen med disse toppturene. Litt svette, banning og svimlende utmattelse hører gjerne med. Men, dette så ut som en trivelig tur, alt i alt. Takker for en hyggelig stund foran skjermen. Kanskje kan jeg få blitt med en vakker dag også, for å nyte det i virkeligheten igjen ...

Takker for SMS fra solnedgangen på Storronden Øyvind! Kjente ikke igjen nummeret (byttet tlf??), men fant fort ut hvem det var fra med et lite søk på nettet.

[oyvindbr]

Det var absolutt en trivelig tur ja! Sjøl vinden på Digerronden er koselig å tenke på nå. Den er jo en del av fjellets totalpakke, men gjør seg best i ettertid. Der og da ville jeg mye heller hatt anledning til å kose meg med utsikt og en slitsom travers etterpå.

Jeg glemte visst å fortelle deg om det nye mobilnummeret mitt etter alt abonnementrotet i høst Nils.

Får absolutt håpe du får anledning til en fjelltur snart ja.

[Erling]

Takk for turen Øyvind !

Jeg synes vi hadde en fin tur hvor vi agerte fornuftig i forhold til været. Hadde vi opprettholdt Dovrefjellsplanene tror jeg det hadde blitt mye venting på Reinheim eller Åmotdalshytta før været slo til lørdag. Da var det bedre med en hytte-til-hyttetur fra Hjerkinn til Rondvassbu og heller ta toppturene derfra i bra vær.

Når det gjelder føreforholdene på turen vår begynte det noenlunde greit fra Hjerkinn mot Grimsdalshytta. Føret var Blå ekstra / Fiolett spesial over fjellet, så tempoet var fint. Imidlertid var løypa lagt om i forhold til de gangene jeg har gått der før, slik at vi fikk en ekstra sløyfe på minst en time og dertil elendig nedkjøring i småskogen på gjennomslagsføre den siste biten ned til Grimsdalshytta. Omleggingen er visstnok gjort for å verne om villreinen. Men her synes jeg turistforeningen bør finne en bedre trasé.

Etter denne første dagen slo mildværet til og da ble det klisterføre på resten av turen. Dette gjorde også sitt til at tempoet falt, ikke minst pga gjennomslagsføre og stedvis bakglatte ski. Mulighetene for å nå Lillehammer tror jeg egentlig forsvant på vei fra Grimsdalshytta til Dørålseter. Jeg har gått Hjerkinn – Lillehammer to ganger tidligere med blåswix nesten helt til Lillehammer, så tanken på klister hele veien i år fristet ikke så veldig mye. Da passet det helt utmerket at været bedret seg radikalt noen få timer etter at vi ankom Rondvassbu den tredje dagen. Fikk kommentarer fra andre hyttegjester om at Øyvind så ut til å ha kraftig fjelltoppabstinens og var ganske fjern i blikket når været ble så bra utover fredags ettermiddag For egen del ladet jeg heller batteriene til en flott lørdagstur.

Takk for gode trinn i den harde snøen på de mest utsatte stedene opp mot Storsmeden Øyvind; det er ikke helt sikkert at jeg hadde klart meg på egen hånd opp dit. Dette gjorde altså min 2K-samling i Rondane komplett. Det har jeg brukt 15 år på og anslagsvis 8 Rondane-turer på ! Men jeg kommer helt sikkert tilbake likevel - kan jo gå på toppene flere ganger og det er jo også mange topper under 2K som fortjener en tur. Dessuten er fjellveggen fra Høgronden til Digerronden fremdeles noe av det flotteste jeg ser i Norge, spesielt i høstfarger eller som den gangen jeg etter en påsketur i Sylane kom kjørende sørover fra Folldal og så denne fjellveggen i solnedgangen.

Treningsløypa fra Mysuseter til Raphamn var nok et av mine litt mindre gode forslag på turen. Jeg så for meg mye nedoverbakke og at vi kunne nå toget fra Otta uten å benytte bussen fra Mysuseter og at vi slapp en del ventetid på Mysuseter. Løypa var mer kupert enn de fleste verdenscupløyper og hadde knapt noen flate partier, så bussen fra Rahamn var fin å ty til.

I sum fikk jeg ca 11 mil og en fjelltopp på turen. Øyvind har nok tilbakelagt 13 mil og vært på 4 topper på 4 selvstendige toppturer. Skjønner at du er sliten etter turen Øyvind Fortsatt god påske !

[oyvindbr]

Fortsatt god påske til deg også Erling

Blir nok bare ufrivillig avslapping resten av påska nå, men så fort den er over venter nye eventyr.