Detaljer og turopplevelse

[Pelle]

Etter å ha fulgt med på forumet en stund, og deltatt selv, slo deg meg i dag.

-Er vi i ferd med å fjerne en dimensjon innenfor friluftslivet med å gi og spørre om detaljerte ruter og føreforhold?

For min del er de mest givende turene de jeg har gått uten annen info enn den kartet gir. Turen ville ikke gitt meg personlig på langt nær så mye om jeg hadde visst om alle faremomenter, utsiktspunkt, rasteplasser og bresprekker underveis...

Nytten av god informasjon er udiskutabel, men blir noe av turopplevelsen borte? Skrekkscenariet er vel at alle i fjellet går kun etter GPS, stirrer i skjermen og går til "utsiktspunktet jeg fikk vite om på Fjellforum", som et mål, uten mulighet til å oppleve egne perler...

Er det lekende og oppdagende mennesket en utdøende rase?

[morten]

Et interessant tema. Du spør er det lekende og utforskende mennesket en utdøende rase? Nei, det tror jeg ikke, men du kan samtidig snu det på hodet og spørre ville mange som har drevet utforskende og lekende friluftsliv tidligere ha unnlatt å informere seg på forhånd dersom de hadde hatt mulighetene?

Et stadig bredere utvalg av bøker, hjemmesider og møteplasser slik som dette forumet gjør at tilgangen på informasjon blir stadig bedre. Det er bekvemt å ha med seg litt informasjonsballast tror jeg de fleste synes.

Jeg tilhører også de som har den "svakheten" at jeg prøver aktivt å informere meg på forhånd. Føler aldri at det helt erstatter søkingen og egen vurderingsevner underveis, samtidig kan det, f.eks. i forbindelse med tinderangling av det brattere slaget gjøre at man unngår ubehagelige blindveier o.l. Det kan være rett og slett nyttig med tips om gode veivalg.'

Samtidig skjønner jeg godt hva du mener. Sist høst gikk vi Snøhettatraversen, hadde på forhånd informert oss om rutevalg osv. Men da vi var ferdige med den var været fortsatt godt, og vi ville fortsette mot Larstind. Visste at normalruta til Larstind gikk fra andre siden, men hadde aldri hørt om noen som var gått opp fra Snøhettasiden (det er sikkert mange som har gjort det imidlertid). Vi hadde ikke peiling, visste ingenting annet enn det vi til enhver tid så, og hva kartet beskrev. Det var spennende, og det gav en annen følelse enn å gå i bratt lendet og på forhånd vite hvor mange taulengder, graderinger osv. på hva som kommer.

Men som sagt, det er utrolig lett å søke informasjonen når den er der lett tilgjengelig.

Det får dog ikke bli slik at man har plottet på forhånd nøyaktig hvor man skal gå, hvor man skal si til seg selv at her var det flott, hvor man skal ta bilder og hvor lang tid man skal bruke.

Jeg tror at det å informere seg kan være et nyttig supplement til turer og reiser og brukt med måte og vett trenger det ikke å ødelegge opplevelsene. Samtidig er til dels enige med poengene dine Pelle, og jeg oppfordrer alle, i alle fall en gang i blant, til å ta med seg kartet og gå etter øynene og sansene på et sted man ikke har lest eller forespurt seg om på forhånd

[Barcelona]

Jeg synes selv at bruken forhåndsinformasjon forsterker gleden over turen, hadde jeg ikke kunnet benytte meg av andre sine turoppplevelser tror jeg at turen ville vært litt fattigere. Ofte er det de små tingene vi overser, og de små er gjerne de mest interessante, og etter å ha lest fakta/reiseskildringer osv. er det lettere å utnytte turen til fulle og i tillegg nyte egne opplevelser og sanseinntrykk.

[Gjest Anonymous]

Planleggingsgraden avhenger av hvor du skal på tur. Er området "snilt" (dvs. mye brukt, lettgått, relativt nær folk/hjelp etc) er det en ting. Skal du derimot til områder som er villmark så må du jo ha utstyret og planene i orden - da må du tenke igjennom det du gjør/skal gjøre.

Å finne ut endel om området du skal til kan jo gjøre turen mer interessant også (historie, flora og fauna).

Gikk selv fra Tempelfjorden og tilbake til Longyearbyen på Spitsbergen i August i fjor. Vi hadde forberedt oss rimelig bra; visste at det ville bli endel vading og hadde bra utstyr/våpen/snublebluss etc. - men hadde også lest litt om Sassen/Svalbard og det som hadde foregått der.

Det var derfor en rar opplevelse når vi sto på stranda etter å ha blitt satt iland med båt: nå var vi der og nå er det bare å sette igang med å traske mot "sivilisasjonen" - ingen du kan ringe til for å bli hentet med bil... Turen ble flott, men været var så-som så. Det ble ekstra spesielt å komme dit etter å ha lest mye om fangstfolk og spesielt Hilmar Nøis som var "kongen av Sassen". Skal tilbake og gå flere turer - det er et veldig spesielt sted...... :l