skumle lyder i snøen

[Lindap]

Da jeg gikk på tur i fjellet på lørdag, så jeg en bratt bakke der det hang mye snø. Dessuten brente solen godt, slik at vi var veldig var på at den bakkenvar skreddfarlig. Tok derfor en rute som lå et godt stykke unna denne kanten.

Vi gikk tvers langs en bakke med ca. 10% stigning. Under oss hørte vi mange ganger lyder som tydet på at det skjedde mye i snøen under oss. Jeg tenkte at det måtte være de samme lydene man hører før man utløser skredd. Vi viste rationelt sett at det ikke kan gå skredd når det er 10% stigning, men jeg skvatt litt hver gang jeg hørte det. Hadde også en følelse av at det ikke skulle mye til i brattere bakker før noe skulle utløse. Vi fant forresten en rute til tops med maks. 15% stigning, så det gikk helt fint og sikkert.

Er det normalt å høre slike lyder? Jeg har ikke hørt noe lignende før.

[LarsOH]

det er ikke normalt, da hadde det ikke blitt mange toppturer iløpet av året, men det skjer som regel på denne tida av året.

Det er en enkel måte å forutsi økt skredfare i området.

Lå fjellsiden i le eller lo? Hadde det vært mye vindtransport? Hvor i landet?

[Ruffneck]

Opplevde det samme når jeg og en kamerat var en tur opp mot Aursjøen og i det området, forrige helg. Gikk opp fra Lesjaskog, og når vi kom over tregrensen så var det vel rundt om 10% stigning da vi gikk langs en "dulp", der det kanskje kunne se ut som det gikk en bekk, så har det fokket over iløpet av vinteren, vanskelig å anslå hvor dyp denne "V-formet" dulpen var, men noen meter dyp var den. Absolutt ikke noen skredfare, men det var hissige skumle lyder, og faktisk så falt bakken noen centimeter når det knaket opp. Var vel bare tomrom lengre ned i søkket som fylles med snø når det kommer vekt på greiene i vårt tilfelle.

Tenkte ikke på det som en fare akkurat, gikk jo med ski og vi var 2 stykker. Følte det skulle litt til før man eventuellt skulle falle igjennom eller hva det verste scenarioet kunne være. I don't know

[Lindap]

Hei.

Dette var i Hedmark, ved Narbuvollen, Harbekkfjellet. Det ligger stort sett ikke mer enn en meter snø i det området. Bakken pekte sør-øst, men fikk også mye sol fra sør. Jeg tror den lå i le.

http://www.nord-osterdal.no/kart/?knr=0441

Hvis du søker på stedsnavn Harrbekkfjellet, 1:5000 og zoomer ut til 1:20.000, så var det på sør-øst siden av denne toppen. Det bratte henget var til høyre for 959. Vi kom sørfra og gikk mot toppen fra øst-siden. Nedover på vestsiden, der sommerstien går.

Når jeg ser på kartet, er det sannsynlig at vi gikk over bekken, som Ruffneck beskriver. Vi tenkte også at det hørtes ut som tomrom som ble fylt. Vi så ikke så mye på kartet (skal gjøre det neste gang...) og det så ikke ut som om det gikk en bekk akkurat der. Men det er vel den mest sannsynlige forklaringen. Vi hørte det også lenger opp og da krysset vi sannsynligvis bekken igjen i omvendt retning.

Sør for fjellet hørte jeg også en annen type lyder, som du kan få på is når den får en lang sprekk. Da krysset vi trolig også en bekk. Det får du med en mann som er litt utålmodig og ikke vil ta pause for å se på kartet... Alt ser så uskyldig ut når det er jevnt dekket med snø.

[knadne]

det er ikke normalt, da hadde det ikke blitt mange toppturer iløpet av året, men det skjer som regel på denne tida av året.

Det er en enkel måte å forutsi økt skredfare i området.

Lå fjellsiden i le eller lo? Hadde det vært mye vindtransport? Hvor i landet?

Det må da sies å være relativt normalt etter snøfall før snøen har satt seg. Særlig vanlig når man går på store vann med jevnt snødekke over det hele.

Så lenge man holder seg under 30* og unna utløpsområder er det ingen fare. Forøvrig stor forskjell på % og grader.

[LarsOH]

Det er jo ikke relativt normalt. Det er relativt normalt ved gitte værtyper, men generelt sett over vinteren er det ikke normalt at snøen drønner.

[lhaugl01]

10% stigning er ikke mer enn 4,5 grader! skredfare inntreffer ikke før ved 20-25 grader ved faregrad 4. meeen det var kanskje enn dette? 4,5 grader er jo nesten flatt

[Ruffneck]

Javisst. 10% stigning = Man klepper 10 høydemeter for hver 100m man går (luftlinje vel og merke)

Jævlig vanskelig å beregne slik bare på øyemål da men.. Circa circa..

10% stigning blir vel da 5,71 grader. 10/100 = 0,1 . Invers tangens av dette blir da 5,71 grader.

[Lindap]

10% stigning er ikke mer enn 4,5 grader! skredfare inntreffer ikke før ved 20-25 grader ved faregrad 4. meeen det var kanskje enn dette? 4,5 grader er jo nesten flatt

Det var også neste flat, derfor var det så merkelig med de lydene. Jeg mente prosent og sammenlignet bakken med veier der det står 10% stigning. Dvs. 10 m stigning per 100m flat vei. Hvis du sykler en slik vei oppover, føles det forresten ikke som helt flat, så alt er relativt.

Hvis man beregner stigningen vha. stistavene (holde den ene staven horisontalt midt mot den andre som står loddrett, beregner man da grader? Jeg beregnet på denne måten i hvert fall på at vi hele tiden var laangt under den grensen der det kunne bli farlig.

[OleG]

Det var også neste flat, derfor var det så merkelig med de lydene.

Drønn i snøen, hvis det var det det var, er et tegn på at et svakt lag i snøen kollapser når du går på det. Dette er ikke avhenging av terrenget heller eller er bratt. Men hvis svake lag kollapser og det samtidig er bratt er faren stor for at det ikke bare blir lyd med også skred.

Jeg forbinder denne lyden mest med skiturer ved hytta i Alvdal nord i Hedemark. Der er det ikke spesielt mye nedbør, men det kan være lange perioder med kaldt vær, noe som kan føre til rennsnø som kan gi svake lag. Da kan det jo passe bra at man kan nå de fleste topper der uten å gå i brattere terreng enn 20*.

[knutis]

Drønn i snøen er da relativt vanlig. Et tegn på svake lag i snøen som kollapser. Har opplevd slike på omtrent alt av rypejakturer vinterstid. Mer eller mindre hyppig. Turen i år var ekstrem i så måte. Det drønna rett som det var. Det ene drønnet hørte vi bevege seg bortover en flate før det endte med et flakskred i en skråning 60-70m unna. Rett før var det drønn da vi gikk i en skråning på mellom 15 og 20 grader. Da oppdaget vi tydelig sprekk i snøen etterpå. Mange av drønna varte flere sekunder og vi hørte de spre seg bortover, men det var bare det ene som utløste skred. Årsaken til drønna var rennsnø, som det er mye av i østlige fjelltrakter i år.

Mange blir skremt av slike drønn, men de er totalt ufarlige så lenge du ikke er i skredfarlig terreng. Grunnen til at mange ikke er vant til slike tror jeg må være at folk flest stort sett går der det har gått folk før. I oppkjørte eller merka løyper, langs vanlige traseer mot en topp o.l. Da vil drønna stort sett være utløst av andre.

Under vinterjakt går man på steder der det sjelden går folk, derfor blir drønna veldig vanlige på slike turer.

[Lindap]

Interessante svar... Beskrivelsen ac forholdene i Alvdal tror jeg er sammenlignbare med der jeg gikk.

Hva er presis rennsnø?

[+PTG]

Interessante svar... Beskrivelsen ac forholdene i Alvdal tror jeg er sammenlignbare med der jeg gikk.

Hva er presis rennsnø?

Det er resultat av oppbyggende omvandling (mye skyfri himmel og kaldt). Krystallene blir hule, kantete og har få kontaktpunkter (begerkrystaller), dvs skal lite til for at laget kollapser. Faren med rennsnø er at det kan ta svært lang tid før laget blir omdannet til "vårsnø", dvs homogent (gjennom smelt-frys).

Drønn høres når dette laget eller andre svake lag kollapser og luft presses ut. Dette er ett meget tydelig tegn på høy skredfare og man bør unngå skredterreng.

[knutis]

Svært godt svart! Kan legge til at rennsnøen er så porøs at det ikke er noe problem i stikke hånda inn i et lag med rennsnø. Absolutt ikke antydning til fasthet i slik snø. Rennsnøen finnes helt nede ved bakken og i tillegg kan den finnes rundt busker.

[gremlin]

ganske normalt å høre slike "drønn" i snøen av og til - spesielt ute på store vidder / myrdrag, av og til føles det som området synker når du går der - samtidig som du hører "drønnet"

hører det jevnlig i løpet av vinteren, spesielt utover "sen-vinteren"/våren.

hører man det i høyfjellet bør man nok være på vakt mot ras!!

[Nordaførr]

Disse drønnene kan man få på helt flatt terreng. Jeg opplevde noen slike helgen 6-8 mars på tur utenfor Tromsø. Skredfaren i aktuelle tidsrommet var (generelt) grad 3; markert skredfare. Jeg kom frem til det vannet jeg skulle isfiske etter at det hadde blitt mørkt. Vannet er omringet av fjell, og da det var umulig å forutsi snøansamlinger/dybde osv. i måneskinnet, slo jeg opp teltet midt ute på vannet - lengst mulig unna skråningene.

Man skal være oppmerksom på at man kan utløse typiske flakskred ved å forflytte seg i helt flatt terreng langs et heng. Under disse snøforholdene er man derfor ikke vesentlig tryggere om man går trang dalbunn eller langs kanten av et vann, selv om man går på helt horisontalt underlag. Det kan også være greit å vite at ca. 1/3 av skiløpere som har forulykket i skred har blitt tatt i småskred mens skredfaren etter skalaen var 2.

[knadne]

10% stigning er ikke mer enn 4,5 grader! skredfare inntreffer ikke før ved 20-25 grader ved faregrad 4. meeen det var kanskje enn dette? 4,5 grader er jo nesten flatt

Det er vel strengt talt bred enighet om at alt opp til 30 grader er trygt så sant det ikke er ekstreme tilfeller, da kan de vel gå ned mot 28 grader, men har aldri hørt om noe i slakere tereng enn det.

[storol]

30 grader er vel der det er reel fare for skred men pass på at i flatere terreng som er i tilknytning til brattere hellinger (30grader eller mer) så kan man utløse skred. En snø skavel for eksempel er svakest på toppen og i bunnen.

[lhaugl01]

Det er vel strengt talt bred enighet om at alt opp til 30 grader er trygt så sant det ikke er ekstreme tilfeller, da kan de vel gå ned mot 28 grader, men har aldri hørt om noe i slakere tereng enn det.

Ref markus Landrø sin bok "Skredfare" kan flakskred løsne fra 25 grader ved svært ustabile forhold. Sørpeskred kan løsne fra 20 grader

[knadne]

Ref markus Landrø sin bok "Skredfare" kan flakskred løsne fra 25 grader ved svært ustabile forhold. Sørpeskred kan løsne fra 20 grader

Hvor i Landrø sin bok finner du dette, jeg ser kun en illustrasjon på side 62 med en pil mot ca 28grader.

Om det er riktig som du mener, er Landrø uenig med NGI som skriver i sin bok "Snøskred" at "i enkelte sjeldne tilfeller med svært ustabilt snødekke kan tørre flaksred bli utløst ned mot 28*".

Sørpeskred blir jo noe helt annet, lite aktuelt i vinterfjellet.

[Lindap]

Svært godt svart! Kan legge til at rennsnøen er så porøs at det ikke er noe problem i stikke hånda inn i et lag med rennsnø. Absolutt ikke antydning til fasthet i slik snø. Rennsnøen finnes helt nede ved bakken og i tillegg kan den finnes rundt busker.

Dette er typisk den typen snø vi så der. Tidligere i vinter var alt snø så løst at det ikke var mulig å sette fast noen teltbarduner med trepinner. Det hjalp ikke en gang å trampe det sammen, snøen ble bare ikke pakket sammen.

På denne årstiden har de øverste 20-30 cm blitt skare og under det er det fortsatt løst.