Kranglete pigger over Hellstugubreen 14. mars 2009

[Atomsilda]

Topp værvarsel for lørdag gjorde valget lett. Målet denne dagen var todelt...Odd Arne og Roar ville gå på Nørdre Semelholstind. De manglet kun denne toppen i dette området. "Busken" og jeg hadde noe større ambisjoner denne dagen. Vi ville bestige Hellstugupiggen, Store Hellstugutind N1 og N2 og deretter gå ned på breen og opp skaret mellom Store og Nest Søre og ta disse toppene. Vi tinderanglere vet jo at ting ikke alltid blir så "enkelt" som det ser ut på forhånd

Med litt sein avgang fra Spiterstulen skjønte "Busken" og jeg at vi måtte stå på for å klare dette før mørkets frembrudd... Et fantastisk vær var det da vi langet innover Visdalen. "Busken" hold et kort kurs for meg om skredsøkeren vi hadde med oss. Greit å vite hvordan denne fungerer.. Etter ca 3 timer var vi klare for å karre oss oppover flanken mot "Piggen". Vi kom oss greit opp på eggen. Denne var imidlertid skummel da skavlen var uoversiktelig og hang over avgrunnen på nordsiden.. Vi klorte oss fast som best vi kunne med Busken" først. Vi kom oss over et vanskelig punkt. Det var utfordrende med snø og is på steinene. Med skjelvne knær sto vi foran det siste klyvepunktet.....MEN denne dagen ble dette for utsatt for oss. Det var ikke aktuelt å prøve å komme opp på en annen side pga tiden....kjiipt bare 5 meter fra toppunktet, men vi kommer tilbake når forholdene er enklere!! Fornuften seiret denne dagen!

Videre nå gikk ferden over breen og opp nord for Søre Hellstugubreahesten og derfra opp mot skaret mellom Store og Midtre Hellstugutind. Store Hellstugutind N2 gikk greit med grei klyving, men is og snø gjør jo forholdene litt nærvøse...

Videre mot N1 synes vi det ble litt for bratt og traversere videre med de forholdene det var og vi gikk ned på breen og fulgte denne langs bergveggen til en snørenne helt opp til skaret sør for N1. En utsatt egg med snø og is...og ikke faste steiner under...
Siste cruxet var også utsatt, men opp kom vi. Etter noen bilder "listet" vi oss tilbake på eggen og greit ned på breen og tilbake til ski og sekker. Klokka var allerede blitt mye og med en løs binding var valget til "Busken" enkelt. Han måtte bare returnere til Spiterstulen. Nå ble valget vanskelig for meg....da jeg så stigningen opp skaret mellom Store Hellstugutind og Nest Søre mistet jeg litt av gløden...alene og allerede seint...men jeg var jo så nær. I tillegg ville jeg få solnedgangen på en av kremtoppene. Nei, jeg måtte opp!!! Jeg gikk på med krum hals og det gikk greit opp til skaret. Ryggen opp mot Store så meget innbydende ut og forholdsvis lite snø. Det var faktisk meget enkelt å gå til topps. Faktisk mye enklere enn jeg hadde forestilt meg! Det svei godt i lårene opp bratta, men det var verdt det! Endelig nådde jeg det målet jeg hadde hatt i flere år etter å ha avbrutt traversen for noen år tilbake.

Et fantastisk skue fra en av de flotteste tindene i Jotunheimen...alene i solnedgangen....jo...det var verdt det! Nest Søre Hellstugutind badet i vakkert kveldslys. Nei, jeg måtte bare opp dit også.Så innbydende og hvit langs den knivskarpe eggen i motsetningen til ryggen mot Store. Og klokka tikket og gikk... Det ble en del spenstigere opp der. Eggen oppover var en sammenhengende skavl og jeg gikk på eggen med en stav på hver side av eggen. Utsatt var det og beina skalv da jeg sto på toppen. Et vakkert lys over Jotnenes rike og Store Hellstugutind var vakker. Det var blitt rimelig seint nå og jeg hadde vært ute i akkurat 9 timer. Jeg tok det forsiktig nedover eggen og var lettet da jeg satte på meg skiene. Kulda og mørket kom snikende. Kunne ikke få noe uhell nå...her oppe alene. Er litt usikker på om man bør være alene på en slik tur...Odd Arne og Roar var ikke helt blide på meg da jeg kom stavrende til Spiterstulen rett før kl. 20.00 i stupmørket uten lykt! Likevel,-en fantastisk dag i fjellet...som varsler noe som kommer...nemlig VÅREN

Turen tok ca 10,5 timer og var på 27km og ca 2000 høydemetre for de som er interessert i det.

[500fjell]

Herlig!!! Synd, men også fornuftig å ikke utfordre skjebnen for langt på Hellstugupiggen. Det kommer flere sjanser senere! Var også i fjellet denne dagen og var sikker på at dere var på tur også, men antok det var i Breheimen...

Det er påske i lufta merker jeg nå, og det lover bra!

[oyvindbr]

Heillstugutindan gir enorm lønn for sterk viljestyrke, det vet jeg alt om! Nå gjaldt dette spesielt Midtre for meg, men de er jo i slekt alle sammen. Herlig å se bilder av nordsida på Store, virkelig en kremtopp det der!

Og jeg gleder meg også til våren Har nytt vintern som bare det, men nå som mildværsføret tar over for estetisk februarvinter går tankene mot soling på stortopper i april og mai.

[Bjarne Lindholdt]

Flott turrapport med fine bilder fra Hellstugutindane, Atomsilda

Fjell som også er på ønskelista min, men det får være til det blir sommer

[Mayhassen]

Ja det var jo "synd" dere ikke kom opp på Hellstugupiggen, men noe sympati fra meg som var hjemmeværende pga hoste og snørring får dere ikke

Å gå uten hodelykt er jo litt teit spør du meg, å gå alene er ikke det!

Herlige tinder dere besøkte, det er sikkert.

[Busken]

Ja det var jo "synd" dere ikke kom opp på Hellstugupiggen

Ja, det var synd men ikke skam, og det gnager litt enda. Fulgte den bitreste fjellvettregel av dem alle og snudde uten skam da vi følte at klyvinga ble såpass lei at vi ikke var sikre på å komme ned igjen samme rute og ikke visst hvilke alternative veier som fantes. Var muligens overdrevent passive med tanke på snøskredfaren i de bratte snørennene og unngikk disse. Vi ikke så imidlertid ingen tegn til fare hverken på vei opp eller ned og heller ikke i den bratte flanken nedenfor Store Hellstugutind N1.

Hvor gikk du opp da du var der i fjor? Tegn gjerne inn på bilde nr to.