FJELLGUTTEN Skrevet 11. mars 2009 Skrevet 11. mars 2009 Hei Når man drar bildekk på bart føre kan man jo vite hvor mye dekkene veier,men hvor mye tyngre kan det bli p.g.a. motstanden? Er det mulig for noen glupinger å regne ut dette,eller på annen måte finne det ut? Hadde vært morsomt å vite. Fjellgutten Siter
justanothernut Skrevet 11. mars 2009 Skrevet 11. mars 2009 Om friksjonen hadde vært konstant kunne man regnet ut hvor mye krefter som trengs for å bevege det. Men om du ikke går på den samme grusveien eller noe sånt hele tiden blir det vanskelig å finne ut. Et mye viktigere spørsmål er jo hvorfor i alle dager du drasser med deg bildekk? Redd for punktering H Siter
essem Skrevet 11. mars 2009 Skrevet 11. mars 2009 Når noen drar på et ekstra dekk i tilfelle punktering, klarer jeg meg med med en sikkerhetsnål. For sikkerhetsskyld Nei, å dra på dekk er sikkert god trening. Barmark eller grusvei sliter jæv... på pulken.. Siter
Armadaaa! Skrevet 11. mars 2009 Skrevet 11. mars 2009 Dra den på is? lite friksjon... Deretter på en grusvei etc. Differansen på tyngden du drar vil da være friksjonen... Siter
Kattugla Skrevet 11. mars 2009 Skrevet 11. mars 2009 Hei Når man drar bildekk på bart føre kan man jo vite hvor mye dekkene veier,men hvor mye tyngre kan det bli p.g.a. motstanden? Er det mulig for noen glupinger å regne ut dette,eller på annen måte finne det ut? Hadde vært morsomt å vite. Fjellgutten Både dekkets vekt og underlagets beskaffenhet (grusveg, asfalt, snødekke) er bestemmende for hvor tungt det er å trekke dekket. Formelen er Friksjonskraften F = f * G der F = kraften du bruker for å trekke dekket med jevn hastighet (målt i kg) f = friksjonskoeffisienten (mellom dekket og underlaget), isbelagt veg = lite tall, grus = stort tall G = vekten av dekket (kg). Friksjonskraften/trekkraften (F) øker altså proporsjonalt med dekkets vekt (G), dvs et dekk som veier 20kg er dobbelt så tungt å trekke i forhold til et som veier 10kg. Formelen ovenfor gjelder ved flat veg (stigning = 0). Når vegen har en viss stigning blir formelen: F = G *(sin(alfa) + f * cos(alfa)) der alfa = vegens stigning (målt i grader). sin(alfa) og cos(alfa) er ”matematiske betegnelser” for å si det kort. Knapp for å beregne sin(alfa) og cos(alfa) finnes på de fleste regnekalkulatorer. eks: flat veg alfa = 0 gir sin(alfa) = 0 og cos(alfa) = 1 alfa = 11grader = ca.20%(omtrent maks stigning en bilveg kan ha) gir sin(11) = 0.2, cos(11) = 0.98. unnarennet på en hoppbakke ca.35 grader: sin(35) = 0.57, cos(35) = 0.82 Trekkraften du bruker kan vel måles direkte med f.eks. ei fiskevekt/fjærvekt. Vet du da dekkets vekt så kan friksjonskoeffisienten beregnes, f = F/G. Er friksjonskoeffisienten = 0 så kan man i prinsippet trekke uendelig stor vekt, jfr. de som trekker et lokomotiv med bare tennene. noen tall for f: stål mot stål: 0.3-0.6 tre mot tre: 0.2-0.7 teflon mot teflon: 0.01 Siter
Espen K Skrevet 12. mars 2009 Skrevet 12. mars 2009 Evt hukker du på ei vekt og drar, så kan du lese av vekta hvor tungt det er. Hakket enklere enn å finne ut friksjonsmotstanden? Siter
Geb Skrevet 19. mars 2009 Skrevet 19. mars 2009 der F = kraften du bruker for å trekke dekket med jevn hastighet (målt i kg) Kraft måles ikke i kg, men i Newton.. Siter
Vestavind Skrevet 19. mars 2009 Skrevet 19. mars 2009 Og ganger man kilo med 10 får man Newton! Siter
Gjest 79gr Skrevet 19. mars 2009 Skrevet 19. mars 2009 For å finne friksjonskoeffisienten er det vell bare å ta tangens til vinkelens skråplan hvor de to stoffene sklir på. (bevegelse med gjevn fart) Tror friksjonen til stål mot stål er noe lavere enn kattugla skrev Siter
harhauga Skrevet 20. mars 2009 Skrevet 20. mars 2009 Jeg er igrunnen enig med Espen K, det er bare å hekte på ei fiskevekt med krok og så lese av hvor mye man drar. Dette tallet betyr kanskje ikke så mye, men du kan jo gjøre det nå i vinter med en pulk lasset med ønsket vekt, og ikke minst som du drar i en "passe" helning. Så er det bare å bruke bildekk nok til å få samme "vekt" til sommeren. Men det er klart at hvor hardt det er å dra en pulk varierer temmelig mye med forholdene, så dette blir i beste fall temmelig omtrentlig... Harald Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.