Kald sommer IV (Skredahøin Dovrefjell 17.07.)

[morten]

På Vågåmo byttet Julia plass med Tor Erik og vi reiste i retning Dovrefjell. Etter en natt på noe så sivilsert som en campingplass i lavlandet kjørte vi rett til vaktbua på skytefeltet og fikk beskjed om at alle nøklene til Maribu bommen var utlånt. Enten har de veldig få nøkler til utlån eller så er det trynefaktor inne i bildet her, for det var veldig få biler å se i området.

Vi kjørte til bommen og hadde heldigvis sykler med oss, som brakte oss enkelt til Maribu på en halvtime.

Været, som skulle bli så bra denne lørdagen, var heller ikke denne gangen alt for overbevisende, men en del solgløtt fikk vi i det minste.

Vi fulgte stort sett enkleste rute til topps. Julia frydet seg over å finne den nokså sjeldne Fjellpryd, mens jeg stort sett hadde nok med å holde meg på beina etter tre slitsomme dager med både knær og ankler som skriker.
Ettersom jeg hadde innstilt meg på en meget enkel og rask topp, virket strekkene innover mot toppen langdryge. I tillegg var det mye steinur, et element som sinket oss mye i dag.
Men etter mange pauser og bildeknipsing i fleng stod vi på toppen.

Skredahøin har en flott utsikt, både mot Dovrefjells stortopper, Rondane, Romsdalsfjell, Reinheimen og Jotunheimen og mot noe som jeg mistenker for å være Sylane ?

På vei opp tittet jeg interessert på eggen som gikk rett opp på nabotoppen, 1994 moh. Denne så litt i bratteste laget ut, men - Er det noen som har gått der?

For å få et litt bedre blikk mot Svånåtind ruslet vi over til 1994 moh før vi returnerte over 2000 meteringen en gang til på tilbakeveien.

Vi så for øvrig moskus to ganger på avstand og i tillegg to moskussafarigrupper i aksjon, hver seg ledet av en "innfødt" i grønn jaktdress med teleskopkikkert over skuldra.

200 moskus på dovre sa den ene av dem. Snart på tide med begrenset jakt lurer jeg på?

Etter en natt i uværslignende blest hvor teltets stadige risting hindret det meste av søvnen. Da vi våknet til tåke på 1400 moh bestemte vi oss raskt for å avlyse den planlagte søndagsturen til Bruri og i stedet reise hjem.

4 toppturer i strekk er ikke så værst det heller. I alle fall ikke i en så KALD SOMMER.