Nautgardstinden – snøfokk, sol og en mislykket tur 27.02.09

[500fjell]

Jeg fikk ingen respons på turfølgetråden min tidligere i uka pga ugunstig turdato. Gadd ikke dra alene i vinterfjellet til Jotunheimen, men i siste øyeblikk ga faren min signal om at han joinet en tur til Nautgardstindane, Nubber og Oksle på fredag. Yeah!! Så var det bare å pakke sakene, i tillegg til bikkja for så å dra torsdag kveld til Russtangen. Vi fant en parkeringsplass 200 meter sør for brua over Russa hvor vi overnattet i bilen.

Tidlig neste morgen var det nærmest skyfritt og vi la av sted nøyaktig klokken 07.39. Fulgte noen myrdrag paralellt med Russa et stykke til skogsbilveien mot Russvatnet. Peilet oss etter hvert vest for Steinhøe opp et åpent myrområde. Det var noen som hadde gått her noen dager før oss, så det var kjekt med tanke på den løse snøen her nede. Etter hvert dukket sola opp og malte Besshøe (2258) i blårosa farger. Dette virket lovende tenkte vi og guffet på litt ekstra. Vinden økte med høydemetrene, og snart kom det en skikkelig snøbyge som pakket hele området inn i en mørk, vindfull sky. Det var meldt snø mellom 11 og 13 så vi fikk ingen panikk, det skulle bedre seg etter det. En rast ble tatt på rundt 1300 moh hvor vi hadde fin utsikt mot Griningsdalen. Snøen var nokså skavlete og kompakt her oppe i forhold til i skogen. Forrige dagen snødde det en del, og det fikk vi merke når vinden for alvor pisket gårsdagens nysnø i øynene på oss.

Det skal mer til enn et vindpust for å stanse oss var jeg og pappa enige om. Vi hadde jo med godt med klær, briller og ansiktsmaske. En som ikke likte vind og sno var vår firbente venn, Frigg. Hun slet skikkelig, begynte å pipe og til og med halte. Vinden var ikke veldig sterk slik at det var tungt å gå, men det er all fokksnøen som er ille for henne. Hun får det rett i ansiktet. Vi tok på henne dekken, men innså på 1650 moh at det ikke var forsvarlig å ta henne med videre. Været var mildt sagt kjipt med whiteout og fokksnø. Nå var det på tide å prøve ut den nye vindsekken Survival Shelter 4. Vi satt inne i vindsekken i 2 ½ time som føltes som en evighet i håp om at vinden roet seg. Etter klokken 13.00 var det nesten skyfritt, men like hard vind. For meg og pappa hadde vi klart fortsatt for lengst, men på grunn av bikkja tok vi den sure avgjørelsen – å snu.

Heldigvis fikk vi et deilig renn ned med vinden i ryggen og vakker utsikt. Bildene vitner om at det blåste friskt i fjellet i dag. Det tok oss en time fra vi pakket vindsekken til vi var ved bilen, der var det vindstille. To forskjellige verdener. Møtte to randokjørere som hadde vært på Russlirundhøe (1825), men snudd før Nautgardstind på grunn av ekle vindkuler. Snøen er veldig skavlete og delvis isete, så selv med randoneeski måtte en være på vakt i utforkjøringene.

Synd å måtte snu, det er det alltid. Nå hadde vi heldigvis noen å skylde på, og dette blir nok hennes siste tur i vinterfjellet i Jotunheimen. Vi får ta med det positive: god erfaring med vindsekk og bikkje om vinteren, fin trim og nydelig utsikt!

Har bare en siste ting å si: I`ll be back!

Turdata:

*6t 30 min (hvorav 2t 30min i en vindsekk)
*16,8 km
*890 høydemetre

[oyvindbr]

Det ble iallfall en opplevelse

Husker mitt andre besøk på Nautgardstind høsten 2005 i dårlig vær. Da lå det et ubestemmelig plagg rett under toppvarden, men det viste seg plutselig å være en kar som hadde krøpet inn i vindsekken sin.

Jeg var litt desorientert og kjente meg ikke igjen fra overnattingsturen i juli samme år, da var det selvsagt knallvær, og jeg mumla så mye om "kan dette være toppen av Nautgardstind?" at jeg syntes å registrere at vedkommende smårista på hodet og lurte på hva slags skrulling jeg var som hadde rota meg opp hit

[Ole-Petter]

Kjekt å lære å snu også! Bikkja var klok, den!

Ser at du benytter et eldre gps-kart. Er det fordi det er lov å legge ut dette offentlig, eller noe sånt?

Kjenner også igjen navnet ditt fra worldwide vikings, der vi står likt med tanke på fylkestopper (11), men jeg har en ørliten "ledelse" med tanke på kommunetopper! Skjønt med den farten du bestiger fjell, raser du vel snart forbi, og i alle fall nå når du har fått lappen - hvis jeg ikke husker feil fra en rapport jeg leste.

[morten]

Ser at du benytter et eldre gps-kart. Er det fordi det er lov å legge ut dette offentlig, eller noe sånt?

Har ikke studert gamle brukerbetingelser, men kan vel egentlig ikke tenke meg at å publisere disse kartdataene på internett er tillatt. Noen som vet? Ser at det gjøres til stadighet, og er vel neppe noen som reagerer stort på det, men slik jeg tolker brukerbetingelsene til Topo Adventure jeg kjøpte nylig, er det absolutt ikke tillatt sånn uten videre. Men kan hende jeg har misforstått, og at det er selve kartdatene og ikke et flatt rasterbilde generert fra disse, som er forbudt å publisere.

[Mayhassen]

Godt dere tar vare på bikkja! Ingen skam å snu da. En ting er å plage seg selv, og andre mennesker i turfølget, men der syns jeg grensa må gå

[500fjell]

Kjekt å lære å snu også! Bikkja var klok, den!

Ser at du benytter et eldre gps-kart. Er det fordi det er lov å legge ut dette offentlig, eller noe sånt?

Kjenner også igjen navnet ditt fra worldwide vikings, der vi står likt med tanke på fylkestopper (11), men jeg har en ørliten "ledelse" med tanke på kommunetopper! Skjønt med den farten du bestiger fjell, raser du vel snart forbi, og i alle fall nå når du har fått lappen - hvis jeg ikke husker feil fra en rapport jeg leste.

Å snu er en god egenskap, ja. Denne gangen hadde vi noen å skylde på.

Det er faren min som har ordnet med GPS-kartene. Tror han kjøpte dem for mange år siden, så det er en eldre modell enn hva som finnes nå. Har ikke bevisst brukt de kartene i stedet for nyere kart fra Garmin.

Så du er inne på wwv du også. Ved siden av 2K-samlingen er det kommunetopper som gjelder. Egentlig er det fattern som er ivrig der, så det blir en intern kamp mellom oss to. Blir nok flere turer så lenge bilen lever og jeg har lappen. Om dagen har jeg et eller annet virus i kroppen som gjør at jeg ikke kan trene for VO2-maks økter med høy puls, så rolige fjellturer blir redningen.

Nylig i kveld var jeg på en kommunetopptur alene til Barlindåsen i Rælingen. Ikke en sjel å se, ren nytelse, men vanskelig opp alle hamrene med ski!