Viromkjerringa 1374 moh. 10.07.04

[Gjest Anonymous]

Vi hadde planlagt denne turen lenge, og endelig kom sommerværet til Nordvestlandet. Vi var oppe tidlig, kjørte inn i Todalen og startet turen på 50 moh., opp ei bratt li som vanlig er på våre kanter.

Etter ca. en time var vi oppe ved seterstølene som ligger flott til ca 500 moh. der skogen slutter. Litt myrlendt og vått en times tid til, og vi var oppe ved foten av dagens turmål Viromkjerringa, som er et grensefjell mellom kommunene Surnadal og Sunndal. Yrende fugleliv på denne strekningen, opphavet hadde en stri jobb med lokke oss vekk fra nyklekte unger.

Bratt opp til venstre og etter 1 – 2 timer med mange drikkestopp under vegs, var vi på den innerste toppen 1333 moh. Her står det en varde som ser ut til å skulle ramle ut for stupet når som helst, den står på kanten mot Virumdalen 1200 m. rett ned. Helt vindstille og varmt på toppen, vi tok en lang pause i solskinnet og nøt utsikten som er et eventyr her oppe. Trollheimen mot nordøst, med Neådalssnota som den dominerende toppen fra denne vinkelen. Ellers et utall av andre topper, både besøkte og enkelte som står for tur. Skjerdingfjellet og Snøfjellet på hver side av ruta over Bjøråskaret er nabotoppene våre i dag. Langvatnet mot Innerdalen ser ut til å være islagt enda, videre har vi flott utsikt mot Tårnfjellet og Innerdalstårnet, så Såtbakkollen (Tåga) og det massive Skarfjellet med Trolla bak Herfra ser vi også fint mot Kongens og Dronningens krone. Sunndalsfjell, Eikesdalsfjell og Romsdalsfjell neste, før vi til slutt havner uti havet med Tustnastabban.

Nesten synd å bryte opp, men vi er langt ifra i ”mål”. Herfra er det bare 40 høgdemeter stigning til hovedtoppen på 1374 moh., men det er denne strekningen vi har gledet (les: grudd litt) til. For å komme til hovedtoppen må vi forsere en egg som til tider er ganske luftig og til dels litt utsatt, de 40 høydemetrene blir nok mange flere da eggen består av flere ”småtopper” som vi må komme oss over. Jeg bestemte meg før turen at jeg skulle være nøye på å ikke gå opp noe sted der jeg ikke turde å gå ned igjen, dette for å kunne snu hvis ruta ble for tøff for meg. ”Haren” i følget på 4 rekognoserte litt foran og hadde det tydelig moro, slitne lår ble som nye igjen bortover eggen. En kombinasjon av mye fast fjell, tørt underlag og nye fjellsko med god friksjon gjorde ”ranglingen” til en lek og etter ¾ - 1 time sto vi trygt på hovedtoppen. I ettertid må jeg innrømme at det jeg lovte meg selv før turen ble glemt, det var nok enkelte partier jeg er glad jeg slipper å gå ned igjen. Det er rart med det, når en blir ivrig og konsentrerer seg om å se OPP og å finne gode tak, hender det at man klyver opp på steder som kan være vel utsatt – men morsomt var det og greit at hele turfølget ligger på omtrent samme ”nivå”.

Fin tur ned igjen, der vi kortet ned returen på ei lang snøfonn. Siste lia ned kjentes i beina, men det skal bare mangle etter en tur som tok oss 8 ½ time. Etter en halv times kjøring var vi hjemme til en god dusj, samt en bedre middag med noe godt i glasset! Håper været holder seg, vi har mange turer ”i skuffen”.

haldis